I inn­vand­rings­de­bat­ten, pola­ri­sert som den er, har de to side­ne én ting fel­les: Ingen av side­ne vil rent fak­tisk ha kul­tu­rell beri­kel­se.

Det er man­ge syn på på inn­vand­ring, men de fles­te som har menin­ger bør kun­ne kjen­ne seg igjen i ei av føl­gen­de to grup­per, og la oss for nøy­tra­li­te­tens skyld bare beteg­ne dem med bok­sta­ver:

H: Er mot inn­vand­ring og vil ikke ha inn­vand­rer­nes kul­tur.
V: Er for inn­vand­ring men vil ikke ha inn­vand­rer­nes kul­tur.

H stem­mer kon­ser­va­tivt, er til­hen­ger av nors­ke ver­di­er og norsk kul­tur (men hvor­for de beskyt­ter den er vans­ke­lig å si i og med at de ikke bru­ker den). V synes at de er into­le­ran­te og for­doms­ful­le.

V stem­mer radi­kalt eller i det mins­te ikke kon­ser­va­tivt, kan ha et apo­lo­ge­tisk for­hold til norsk kul­tur (vi blir fei­te på de fat­ti­ges brød), men bru­ker norsk kul­tur (leser bøker, hører på norsk musikk). H synes at de er nai­ve og vir­ke­lig­hets­fjer­ne.

Ingen av dem vil ha kul­tu­ren til ikke-vest­li­ge utlen­din­ger hit.

For mens H tror at ikke-vest­li­ge utlen­din­ger har en kul­tur som vi ikke vil ha, er V opti­mis­tis­ke og mener at kul­tu­ren deres lig­ner med på vår enn H vil ha det til, og at det uan­sett er mulig å få dem til å bli som oss. Men beg­ge er røren­de eni­ge om at det bes­te er at de ikke-vest­li­ge utlen­din­ge­ne blir som oss. H vil ikke ha kul­tu­ren deres i det hele tatt, mens V vil ha musik­ken, maten, dan­se­ne, lit­te­ra­tu­ren, men ver­ken de hold­nin­ge­ne de har til kvin­ner, homo­fi­le, van­tro, men­neske­ret­tig­he­ter eller de and­re hold­nin­ge­ne H sier at de har.

Så hvor er beri­kel­sen hen?  Hvil­ke tone­an­gi­ven­de nord­menn står på bar­ri­ka­de­ne og har kon­kre­te eksemp­ler på ikke-vest­li­ge ver­di­er som er posi­ti­ve og som ikke-vest­lig inn­vand­ring brin­ger med seg hit til lan­det?

Ingen jeg vet om. Bevis gjer­ne at jeg tar feil.