En av grunnene til at jeg ikke er politiker er at jeg ikke klarer tanken på å av og til måtte være prinsipielt enig med eget partis dumme avgjørelser og prinsipielt uenig med andre partiers smarte avgjørelser. Nå er spørsmålet naturligvis om det faktisk finnes partier med smarte avgjørelser. Siste kvinne ut av rekka er Kristin Clemet, som jeg faktisk trodde var litt oppvakt.
Forskere føler seg oversett, og de blir frustrert når de fraråder ting som blir gjort likevel fordi politikerne vil ha det. Kristin Clemet kommer med følgende politikerkommentar i Aftenposten 2009-06-18:
Kristin Clemet er i dag leder i tankesmien Civita. Hun forteller at alle departementer bestiller og bruker forskning aktivt.
– Det er uomstridt at jeg brukte mye forskning da jeg satt som utdanningsminister. Men man må innse at det finnes mye dårlig forskning. I tillegg er mye forskning ideologisk motivert. Forskerne må se politikken oppi dette. Hadde politikerne bare gjort det forskerne sier de skal gjøre, hadde vi hatt et rent teknokrati.
OK. Så politikere er altså ikke styrt av ideologi? Hva er de styrt av da? Meningsmålinger?
Clemet, teknokrati er ikke at forskerne får avgjøre hva som er den beste måten å nå et mål på. Teknokrati er når teknologene får bestemme hva målene skal være. Hun later til å ha en eller annen merkelig idé om at det av en eller annen grunn er viktig at politikerne får det siste ordet. Hvorfor i all verden er det viktig?
Men la oss nå forfølge argumentet hennes om at det er mye dårlig forskning. Det er enda mer dårlig politikk, så la oss i hvert fall ikke høre på politikerne. Det er også mye dårlige lover, så dem bør vi i hvert fall ikke følge.
Jeg tror jeg skal vurdere å bytte ut politikerforakten min med politkeravsky. Høyre til valget? Glem det. Du hadde sjansen din, Clemet, jeg trodde du var smart.