Bonden går i heia. Han kommer til en bekk. Ikke noen liten bekk, men men ikke bred nok til å kalles elv. Han har hoppet over den mange ganger før, men nå har bonden fått familie. Han synes det er dumt om noen skulle måtte hoppe og falle i elva. Så han har tatt med seg noen planker, og straks er det bro over elva. I hvert fall nok til at alle som går stien kan komme over uten å bli våt. Hva er moralen her?
Jo, han kunne ringt et entreprenørfirma og fått dem til å bygge bro. Men hva er poenget med det når det bare er å legge over noen planker? Bonden vet godt hvor ofte de må skiftes og hva slags vær de tåler. Hadde det vært ei skikkelig elv, derimot, så måtte de vært flere til å bygge, de måtte brukt holdbart materiale, og noen av dem må ha hatt erfaring med brobygging. Hadde det vært snakk om bro mellom to øyer som det skulle bygges bro mellom, da måtte det ingeniører og lovverk til.
Skal man bygge bro, da er det lett å vite når man trenger spesialkompetanse og når man ikke trenger det. Ingeniører har holdt på med brobygging siden salig Hammurabi innførte lover om det, og vel så det.
Som psykolog er det litt frustrerende at innenfor de myke vitenskapene er det ikke så enkelt. Alle skjønner at kunnskapen som trengs for å bygge bro mellom øyer ikke er medfødt. Innenfor mitt fag derimot, virker det som folk ikke ser – i overført betydning – når det er nok å legge to planker ved siden av hverandre over elva, og når det må eksperter til. Ja, en mor, en akupunktør, en homøopat eller en astrolog kan trøste sitt barn. Den kunnskapen er medfødt. Nei, en mor, en akupunktør, en homøopat eller en astrolog kan ikke uten videre behandle sitt barns spiseforstyrrelser, depresjoner eller lungebetennelse. Da må det til kunnskap som ingen er født med, og som det tar lang tid å lære seg.
Det er litt kjipt at folk blir fornærmet når det blir påpekt at det er ting de ikke kan gjøre, som om det er å angripe dem som person. Ingen blir fornærmet over å bli fortalt at de ikke kan bygge bro mellom to øyer, i og med at de ikke er ingeniører. Alle skjønner at sånn kunnskap ikke er medfødt. Jeg skulle ønske folk innså like lett at det er ting man må være psykolog eller pedagog for å gjøre.
Jeg tenker på denne metaforen av og til når jeg skal forklare hvorfor det ikke er lurt at ledere uten psykologkompetanse vurderer kandidater til ansettelse selv, eller når siviløkonomer driver med aktiviteter som psykologer burde drevet med. Jeg vet ikke om jeg får forklart noe på denne måten. Men jeg har nå tenkt å prøve.
Norwegian