Jeg har sett første episode av Hjernevask og er fornøyd, selv om jeg verken er sosiobiolog eller sosiolog. Jeg er opptatt av formidling av vitenskap, og er fascinert av de som greier å presentere komplekse problemstillinger på en forståelig måte. Helt nederst i dette blogginnlegget er en link til det jeg ønsker Eia klarer å formidle.
Nå vet jeg ikke om Eia er så veldig opptatt av å formidle hvordan ting faktisk henger sammen. Han presenterer funn fra utlandet, og konfronterer norske kjønnsforskere med dem – på en måte som får dem til å fremstå som relativt akterutseilte. Og det virker som om han er mer opptatt av å vise hvor akterutseilte norkse aktører er, enn å formidle vitenskapelig kunnskap. Og kanskje går det ikke an – evolusjonspsykologi er vanskelig. Det omfatter ikke bare matte, det omfatter sånne ting som sannsynlighetsregning, som er omtrent like vanskelig å forstå som kvantemekanikk.
Det er greit at Eia har en agenda og skal vise ei side som mer sympatisk enn den andre, men Jørgen Lorentzens «forskning» har jeg også sett, og jeg er helt enig i at Lorentzen ikke har noe med å kalle andres forskning for gammeldags. Han refererer jo ikke til forskning i rapportene sine – det han driver med er litteraturstudier, og slikt passerer åpenbart på UiO. Cathrine Egeland derimot kjenner jeg ikke, men å påstå at samfunnsfagenes rolle er å utfordre biologiske forklaringsmodeller når hun er totalt blank på hva de går ut på virker noe overambisiøst.
Jeg synes Eia lykkes overmåte i å presentere noen norske forskere som akterutseilte, og han lykkes i konfrontasjonsformen. Jeg er litt mer usikker på om han lykkes som formidler. Det vi får ut av fakta i programmet er vel ikke stort mer enn at det er feil at miljø forklarer all atferd, og likevel finnes det nordmenn med makt som tror dette.
Får vi frihet til å velge, så velger vi som vi vil, og da velger vi etter interesser, og de er ikke jevnt fordelt blant kjønnene. Det er helt latterlig å skylde på miljøet når kvinner har omsorg og menn skaffer pengene over hele verden. Noe skaper kulturen, og det er biologien (og kulturen, i sin tur, former biologien). Et av Eias poenger er dog litt sært: Når vi tror at alle ikke bare kan, men bør sosialiseres til alt, og det ikke stemmer, ender vi opp med å tvinge mennesker inn i roller de ikke vil ha. Men det har vi da gjort i årtusener. Gener spres seg etter sannsynlighetsmønstre: Det finnes menn som ønsker å ha omsorg, og det finnes kvinner som ønsker å ha økonomisk makt. De tradisjonelle kjønnsrollemønstrene nekter jo slike mennesker å leve ut sine interesser. Det er ikke bra det heller, vel – og vi må vel regne med at dette er mye vanligere? Likestilling er ikke så enkelt som et spørsmål om kjønn.
Eia lykkes i å presentere arv/miljøprobleamtiken som kompleks. Han lykkes i å presentere ei side (den han mener har definisjonsmakta) som ensidig og ei side (de som blir betraktet av journalister og ideologer som kontroversielle) som nyansert. Jeg anbefaler denne episoden fordi den tydelig viser noen av argumentene for at miljø ikke alene kan forklare kjønnsforskjeller, og jeg anbefaler den for de av oss som har kunnskap om sosiobiologi og evolusjonspsykologi fordi den sier noe om hvordan dette kan presenteres.
Men jeg er spent på fortsettelsen. Vil TV-serien fortsette å være mer fokusert på å avlsløre uvitenhet, eller vil den presentere flere og mer pedagogiske forklaringer på hvordan arv og miljø henger sammen? Jeg er spent.
Hva jeg tror er rota til det kontroversielle i «Hjernevask» har jeg diskutert her: →
Norwegian