Hvorfor det ikke er noen fordel med lærerutdannelse

Iføl­ge en over­skrift i Dag­bla­det er det ingen for­del med lærer­ut­dan­ning. Hvor­for ikke?

I ung­doms­sko­len, men ikke i små­sko­len, er det bed­re å ha en fag­lig kom­pe­tent lærer enn en lærer med god­kjent lærer­ut­dan­ning. Det bur­de jo ikke over­ras­ke noen. Det inter­es­san­te spørs­må­let er jo: Hvor­for er det blitt sånn?

Man­ge aha-opp­le­vel­ser fikk jeg av å lese Kim Helsvigs omfat­ten­de og dypt­pløy­en­de his­to­rie om Peda­go­gisk forsk­nings­in­sti­tutt (PFI). Selv om PFI ikke var ene­rå­den­de for utfor­ming av peda­go­gikk og lære­re, var de tone­an­gi­ven­de, og kam­pe­ne som fore­gikk der var de sam­me som ellers i sam­fun­net: Kam­pen mot kate­ter­sko­len og inn­fø­ring av pro­gres­siv peda­go­gikk (Skjerv­heim-sko­len), samt kam­pen mot norm­opp­løs­ning fra Insti­tutt for kris­ten opp­se­ding.

Du fin­ner sta­dig lære­re som hev­der at det er ikke mulig å lære noen noe, man kan bare leg­ge til ret­te for ele­vens egen læring (noe som også kal­les sokra­tisk meto­de).  Den­ne feil­slut­nin­gen – at Sokra­tes vis­te at det var godt og rik­tig å under­vi­se ved å lok­ke fram sva­re­ne hos ele­ven – er empi­risk under­søkt fle­re gan­ger. Uan­sett hva Sokra­tes vil­le fram til, kan det ikke ha vært det­te, der­som han var så vis. Noe av det som for­met synet på peda­go­gikk på seksti­tal­let var at det å til­eg­ne seg fakta­kunn­skap var lett og unød­ven­dig.

Det­te har en dansk peda­gog nå offent­lig gått ut og bekla­get. Pro­sjekt­pe­da­go­gikk, hvor ele­ve­ne skal ut og fin­ne kunn­skap selv, har vist seg å være svært inef­fek­tivt. Kunn­ska­pen skal være hos lære­ren og i under­vis­nings­ma­te­ria­let der­som under­vis­nin­gen skal være effek­tiv. Kate­ter­un­der­vis­nin­gen er mest effek­tiv rett og slett for­di den til­la­ter flest pre­sen­ta­sjo­ner av kunn­skap pr. tids­en­het. Sam­ti­dig er kate­ter­un­der­vis­ning rela­tivt sta­tisk og vans­ke­lig å til­rette­leg­ge for indi­vi­du­ell opp­læ­ring. Det har vært gjort man­ge for­søk på å ret­te på det­te, de fles­te som har vært brukt i sko­len har vært alter­na­ti­ver til kate­ter­un­der­vis­ning, hel­ler enn for­bed­rin­ger.

Noe som har vært for­søkt som for­bed­ring av kate­ter­un­der­vis­ning og som vis­te seg å være effek­tivt, er under­vis­nings­me­to­der hvor lære­stof­fet blir pre­sen­tert slik som funn fra forsk­ning – og alt­så ikke teori­er om læring – har vist at men­nes­ker lærer. Det er mulig å få til mer effek­tiv under­vis­ning ved å bru­ke undervs­nings­ma­ski­ner hvor hver enkelt elev blir pre­sen­tert for kunn­ska­pen i til­pas­set tem­po. For­de­le­ne ved dis­se meto­de­ne er man­ge, men de har vist seg poli­tisk umu­lig å inn­føre.

Så hva er års­ke­ne til at ufag­lær­te skå­rer bed­re enn fag­lær­te?

Jo, de ufag­lær­te

  • er ikke opp­dratt til at ele­ve­ne skal være ansvar­lig for til­eg­nin­gen av stof­fet selv
  • kan lære fra seg mer pr. tids­en­het når de fak­tisk kan fag­stof­fet.

Det førs­te punk­tet tror jeg blir under­vur­dert. Jeg tror at lærer­ne blir dår­li­ge­re til å under­vi­se i fag­stoff av lærer­ut­danns­len. Det fun­ge­rer på barne­trin­net, hvor det å få unge­ne til å sit­te stil­le og å hol­de på opp­merk­som­he­ten deres og slikt er vik­tig. Med en gang det peda­go­gis­ke verk­tøy­et ikke er så vik­tig len­ger, er det kunn­skap som tel­ler.

Det vir­ke­lig tra­gis­ke her er jo at de ufag­lær­te i snitt fun­ger­te bed­re enn de fag­lær­te selv om de ufag­lær­te var alt fra men­nes­ker som fak­tisk nep­pe kun­ne vel­dig mye, til men­nes­ker som fak­tisk had­de tung kom­pe­tan­se innen det de drev med. Fjer­net man de ufag­lær­te med irre­le­vant kunn­skap, vil­le for­skjel­len blitt enda stør­re.

 

nb_NONorwegian