Ifølge en overskrift i Dagbladet er det ingen fordel med lærerutdanning. Hvorfor ikke?
I ungdomsskolen, men ikke i småskolen, er det bedre å ha en faglig kompetent lærer enn en lærer med godkjent lærerutdanning. Det burde jo ikke overraske noen. Det interessante spørsmålet er jo: Hvorfor er det blitt sånn?
Mange aha-opplevelser fikk jeg av å lese Kim Helsvigs omfattende og dyptpløyende historie om Pedagogisk forskningsinstitutt (PFI). Selv om PFI ikke var enerådende for utforming av pedagogikk og lærere, var de toneangivende, og kampene som foregikk der var de samme som ellers i samfunnet: Kampen mot kateterskolen og innføring av progressiv pedagogikk (Skjervheim-skolen), samt kampen mot normoppløsning fra Institutt for kristen oppseding.
Du finner stadig lærere som hevder at det er ikke mulig å lære noen noe, man kan bare legge til rette for elevens egen læring (noe som også kalles sokratisk metode). Denne feilslutningen – at Sokrates viste at det var godt og riktig å undervise ved å lokke fram svarene hos eleven – er empirisk undersøkt flere ganger. Uansett hva Sokrates ville fram til, kan det ikke ha vært dette, dersom han var så vis. Noe av det som formet synet på pedagogikk på sekstitallet var at det å tilegne seg faktakunnskap var lett og unødvendig.
Dette har en dansk pedagog nå offentlig gått ut og beklaget. Prosjektpedagogikk, hvor elevene skal ut og finne kunnskap selv, har vist seg å være svært ineffektivt. Kunnskapen skal være hos læreren og i undervisningsmaterialet dersom undervisningen skal være effektiv. Kateterundervisningen er mest effektiv rett og slett fordi den tillater flest presentasjoner av kunnskap pr. tidsenhet. Samtidig er kateterundervisning relativt statisk og vanskelig å tilrettelegge for individuell opplæring. Det har vært gjort mange forsøk på å rette på dette, de fleste som har vært brukt i skolen har vært alternativer til kateterundervisning, heller enn forbedringer.
Noe som har vært forsøkt som forbedring av kateterundervisning og som viste seg å være effektivt, er undervisningsmetoder hvor lærestoffet blir presentert slik som funn fra forskning – og altså ikke teorier om læring – har vist at mennesker lærer. Det er mulig å få til mer effektiv undervisning ved å bruke undervsningsmaskiner hvor hver enkelt elev blir presentert for kunnskapen i tilpasset tempo. Fordelene ved disse metodene er mange, men de har vist seg politisk umulig å innføre.
Så hva er årskene til at ufaglærte skårer bedre enn faglærte?
Jo, de ufaglærte
- er ikke oppdratt til at elevene skal være ansvarlig for tilegningen av stoffet selv
- kan lære fra seg mer pr. tidsenhet når de faktisk kan fagstoffet.
Det første punktet tror jeg blir undervurdert. Jeg tror at lærerne blir dårligere til å undervise i fagstoff av lærerutdannslen. Det fungerer på barnetrinnet, hvor det å få ungene til å sitte stille og å holde på oppmerksomheten deres og slikt er viktig. Med en gang det pedagogiske verktøyet ikke er så viktig lenger, er det kunnskap som teller.
Det virkelig tragiske her er jo at de ufaglærte i snitt fungerte bedre enn de faglærte selv om de ufaglærte var alt fra mennesker som faktisk neppe kunne veldig mye, til mennesker som faktisk hadde tung kompetanse innen det de drev med. Fjernet man de ufaglærte med irrelevant kunnskap, ville forskjellen blitt enda større.