I forrige episode så vi Mats Uldal ikke klare å kurere

  • Ole for tannlegeskrekk
  • Stine for frykt for låste dører
  • Marit for pianoskrekk.

og på Brita C. Møystads blogg og fansiden sin på Facebook har vi sett Uldal hardnakket påstå at han klarte å kurere dem likevel.

Nei, man er ikke kurert for tannlegeskrekk dersom man nesten klarer å følge kona til tannlegen. Man er ikke kurert for frykt for låste dører dersom tanken på det oppleves som mindre skummel. Man er ikke kurert for pianoskrekk dersom man har klart å spille piano én gang på åtte måneder.

I så fall finnes det massevis av metoder som er minst like effektive. Men denne gangen tenkte jeg jeg skulle å nærmere inn på hva Uldal faktisk driver med.

I de episodene vi har sett, har Uldal brukt teknikker som kalles systematisk desensitivisering og eksponeringsterapi. Vi har også hørt ham benekte at han gjør det, og vi har hørt ham påstå at systematisk desensitivisering og eksponeringsterapi er noe annet enn det det faktisk er. Så hva er det, faktisk?

Når Uldal blir spurt om hvorfor ikke psykologer kunne kurert like effektivt, svarer Uldal at samtaler har begrenset verdi i sammenhenger som de vi ble presentert for i epsisoden – som om psykologer ville brukt samtaleterapi i de tilfellene vi ble vist. Hvorfor vet ikke Uldal dette?

Psykologer ville brukt systematisk desensitivisering og eksponeringsterapi – som Uldal påstår er for brutalt. Så enten vet han ikke hva det er, eller han gjør seg dummere enn han er. For han påstår jo på fansida si at hvis eksponeringsterapi virker, så ville pasientene hans blitt bedre når han tok dem med til den angstfylte situasjonen. Men det blir de jo bare mer redd av. Det er ikke sånn eksponeringsterapi foregår, men jeg har sett lærere behandle elever med presentasjonsangst slik, og det er stygt. Men lærere har ikke utdanning i slikt. Uldal, derimot, burde hatt greie på dette..

Eksponeringsterapi betyr ikke å kaste folk uti det. Det er en teknikk hvor folk varsomt blir introdusert for ting som minner om det som er angstfremkallende. Med systematisk desensitivisering blir de veiledet til å forestille seg stadig mer realistiske utgaver av den angstfremkallende situasjonen. Det er dette psykologer ville gjort i de tilfellene vi er blitt vist.

Uldal lyver, eller han vet ikke hva han snakker om.

I det hele tatt er problemet med Uldal er at han er så nesten.

Han bruker eksponering og systematisk desensitivisering, men bare nesten.

Han har litt oversikt over en del anerkjente metoder, men bare nesten.

Navnet hans rimer litt på tullball, men bare nesten.

🙂

Print Friendly, PDF & Email