TVNorge, Søndag 6. mars klokka 21:30 «Fornuft og følelser» Jeg har en gjesterolle som fornuftens røst i en forløyet verden.

Etter å ha sett på de pro­gram­me­ne som har gått til nå, er jeg ikke len­ger så ner­vøs som jeg var. Jeg er jo gans­ke skep­tisk og avvi­sen­de i pro­gram­met, og tror ikke rik­tig på det­te. Jeg reg­net med at ca. 50% vil­le ha bety­de­lig bed­ring – ved ren flaks, ved at de tok seg sam­men på and­re måter, ved at de ikke øns­ket å være neg­a­ti­ve offent­lig over­for man­nen som har vært så hyg­ge­lig mot dem. Så jeg er fak­tisk litt for­bau­set over at raten av hel­bre­del­se har vært så dår­lig som den har vært. Så langt har, såvidt jeg kan se, Uldal ikke klart å kure­re noen for noe som helst.

Som vi blant annet ser i rap­por­ten fra Beta­nia Mal­vik, vet vi at det ikke er uvan­lig at  men­nes­ker påstår at de er blitt bed­re etter behand­ling enn de fak­tisk ble. Man­ge fak­to­rer bidrar til det­te. Loja­li­tet, øns­ke om å gi noe til­ba­ke til noen som har ofret mye tid på dem, etc.

Som vi har nevnt fle­re gan­ger før: Ban­kin­gen på aku­punkt­ur­punk­te­ne er ikke det som får TFT til å vir­ke. Det som får TFT til å vir­ke, er lik­he­te­ne med eks­po­ne­rings­te­ra­pi og sys­te­ma­tisk desen­si­ti­vi­se­ring der hvor Uldal bru­ker det, og lik­he­te­ne med løs­nings­fo­ku­sert tera­pi der hvor Uldal bru­ker dét. Det er i grun­nen under­lig at Uldal ikke bru­ker mer tid på å for­kla­re bak­grun­nen for TFT – alt­så hvor­for han mener den­ne ban­kin­gen skal hjel­pe.

Jeg har skre­vet utfyl­len­de om det­te i en artik­kel på www.skepsis.no. Der fin­ner du også kil­de­ne. Så det føl­gen­de er bare ei kort opp­sum­me­ring.

Tankefelt

Utgangs­punk­tet for TFT er tanke­fel­te­ne. Jeg ser fle­re beskri­ve tanke­fel­te­ne som noe bio­lo­gisk som det skul­le være mulig å fin­ne i hjer­nen. Det er det ikke. Et tanke­felt er et felt som omgir oss når vi ten­ker. Dis­se fel­te­ne eksis­te­rer, på sam­me måte som tyngde­kraft­felt og elekt­ro­mag­ne­tis­ke felt, men de kan ikke måles, bare opp­le­ves.

Alle men­ta­le lidel­ser (og muli­gens alle lidel­ser rent gene­relt) hen­ger sam­men med for­styr­rel­ser i dis­se tanke­fel­te­ne. For­styr­rel­se­ne i tanke­fel­te­ne hen­ger alt­så sam­men med aku­punkt­ur­punk­ter på krop­pen, så når dis­se punk­te­ne blir ban­ket på, blir for­styr­rel­se­ne i tanke­felt­tet ret­tet opp.

Det er der­for det skal vir­ke med en gang. Det er der­for til­hen­ger­ne tror de har fun­net selve årsa­ken til pro­ble­met – for­styr­rel­ser i tanke­fel­tet. Når Uldal skri­ver at trau­met har sin årsak i opp­le­vel­ser i barn­dom­men, er det­te et avvik fra den opp­rin­ne­li­ge læren. Den egent­li­ge årsa­ken til pro­ble­met er for­styr­rel­ser i tanke­fel­tet.

Det fin­nes ingen forsk­ning som doku­men­te­rer at det­te vir­ker.  TFT-sel­ge­re vil hård­nak­ket hev­de at det fin­nes viten­ska­pe­lig forsk­ning som doku­men­te­rer effekt av TFT. Det enes­te de har klart å brin­ge på det rene så langt er at de ikke vet hva «viten­ska­pe­lig», «doku­men­ta­sjon» og «effekt» betyr. Jeg er ikke i tvil om at tanke­felt­te­ra­peu­te­ne vil bru­ke pro­gram­met «Følel­ser og for­nuft» som eksem­pel på viten­ska­pe­lig doku­men­ta­sjon i sin mar­keds­fø­ring, selv om de da må under­kom­mu­ni­se­re at Uldal ikke klar­te å kure­re noen i pro­gram­met sitt og at pro­gram­met ikke til­freds­stil­ler noen krav til viten­ska­pe­lig­het.

Algoritmer

Nor­malt er en algo­rit­me en spe­si­fi­se­ring av en meto­de for å reg­ne ut noe. I tanke­felt­te­ra­pi-sjar­gon­gen er det rekke­føl­gen man skal ban­ke på punk­te­ne i. Den fin­ner man ved å be pasi­en­ten ten­ke på pro­ble­met, og så søke seg fram på aku­punkt­ur­punk­ter som man kan ban­ke på til man fin­ner bed­ring. Man kan få kjøpt manua­ler med algo­rit­mer for kjen­te lidel­ser, eller man kan gå på kurs og selv lære seg hvor­dan man fin­ner dis­se algo­rit­me­ne.

Såvidt jeg vet fin­nes det ikke forsk­ning som doku­men­te­rer at to for­skjel­li­ge TFT-tera­peu­ter vil fin­ne sam­me algo­rit­me der­som de under­sø­ker sam­me lidel­se uav­hen­gig av hver­and­re.

Toksiner

TFT skal vir­ke så å si øye­blik­ke­lig og uten til­bake­fall. Der­som til­bake­fall like­vel skul­le fore­kom­me, skyl­des det tok­si­ner i omgi­vel­se­ne. Alt­så gift­stof­fer. Men ikke hvil­ke som helst gift­stof­fer, men hva som helst som folk kan fin­ne på å rea­ge­re på: vaske­mid­del, pea­nøt­ter, hår … og hva som er et tok­sin er ikke bare indi­vi­du­elt, men det kan for­and­re seg på et øye­blikk!

Det fin­nes ingen viten­ska­pe­lig forsk­ning som støt­ter at det fin­nes sån­ne tok­si­ner, og ikke engang opp­fin­ne­ren av TFT, Roger Calla­han, kan kom­me med noen god for­kla­ring på sam­men­hen­gen mel­lom tok­si­ner og tanke­felt.

Apex-problemet

Vi vet det er kjent at folk ofte føler seg bed­re rett etter at de er kom­met til alter­na­tiv behand­ling. Dvs. dår­li­ge­re først, og så bed­re. Det kom­mer av at når folk søker alter­na­tiv behand­ling, har de vært syke len­ge. Men syk­dom går van­lig­vis over av seg selv. Folk opp­sø­ker gjer­ne tera­peut rett før de er på bånn, så de blir dår­li­ge­re rett etter at de har vært til behand­ling. Så blir de bed­re, og de tror føl­ge­lig at det var behand­lin­gen de ble bed­re av.

Apex-pro­ble­met er at folk ikke tror at det var TFT som gjor­de dem fris­ke. Det er pro­ble­ma­tisk når folk ikke skjøn­ner at det var TFT de ble bed­re av, skri­ver Moni­ca Pig­not­ti i 2001, for da risi­ke­rer man at de ikke går til TFT nes­te gang de føler seg dår­lig.

Vi har alt­så en spinn­vill teori med vann­tet­te hel­gar­de­rin­ger. Jeg synes det er pus­sig at han ikke går nær­me­re inn på det­te i pro­gram­me­ne, for akku­rat det­te er gans­ke fest­lig.

 

nb_NONorwegian