Arbeidsgivere foretrekker utadvendte: Vet de hva de ser etter?

Ser på finn.no nå. 1502 stillinger for utadvendte, 0 for innadvendte og ca 5 for intelligente (dog stort sett sosialt).

Det er fascinerende hvordan utadvendt er et honnørord i stillingsannonser. Finn har akkurat nå 13 837 ledige stillinger. I 10% av dem skal man altså helst være utadvendt. I ingen av dem er det behov for innadvendte. Og bare i fem av dem er det behov for intelligente. 

Men hva mener de nå med utadvendt? Jeg tror jeg vet det. Jeg tror de mener at de vil ha mennesker som er snille og blide. I motsetning til sur og tverr, som de da tror er det samme som innadvendt. Og det er jo rimelig på én måte. Vi vil jo ha hyggelige kolleger. Men det er en del, tror jeg, som stikker dypere enn dette.

Sett nå f.eks. at man bestemmer seg for å bruke personlighetstesting i ansettelsen. Så tror man at ekstravert betyr det samme som utadvendt, og at utadvendt betyr det samme som snill og blid. Siden ekstravert ikke betyr snill og blid – ikke i det hele tatt, ikke på noen måte – men det betyr noe av det samme som utadvendt – så er det ikke rart dersom man ender opp med andre mennesker enn man skulle ønske seg. Men det stikker dypere enn dét.

De fleste som driver med ansettelser, vet ikke at det er mulig å rangere søkerne etter leveringsdyktighet. De tror at det beste man kan gjøre, er å utelukke de som i hvert fall ikke kan gjøre jobben – og så ansette den triveligste av de som er igjen. Du får ikke feilansettelser på den måten, nødvendigvis – du ansetter jo flinke folk.

Men du ansetter ikke de flinkeste du kunne ha fått. Det finnes et morsomt malende eksempel. En av de første ordentlige jobbanalysene i arbeidslivet. Et amerikansk firma som ansatte langtransportsjåfører. De plagdes med høy turnover. Altså at folk ikke ble lenge i jobben. Og trodde det skyldtes at det var en slitsom jobb. Til noen forklarte dem at det kanskje finnes mennesker som trives med den type jobb, men at de ikke så etter de riktige egenskapene når de ansatte. Så de intervjuet de som faktisk ble lenge i jobben, og gjorde jobbanalyse. 

Det de hadde gjort, er det alle gjør: Ansatte de søkerne som hadde dokumentert erfaring og kompetanse, og som de sjøl kunne tenke seg å dra på hyttetur med. Nå gikk de over til faktisk å søke etter introverte – og oppdaget at innesluttede og lite sosiale mennesker var akkurat det de trengte. 

Jeg er stygt redd for at firmaer som helt eksplisitt søker etter «utadvendte», mangler kompetanse på å vite hva de bør se etter.

Men hvordan og på hvilken måte har jeg bare vage ideer om. Noen burde forske på dette.

Se også http://www.grendel.no/content/nyttekalkulator-hva-er-roi-ved-bruk-av-personlighetstester

 

🙂