Som det har vært avdekket i en rekke artikler i Stavanger Aftenblad den siste tida, sliter mange begavede barn på skolen, muligens (og spør du meg, sannsynligvis) fordi skolen ikke gir disse barna et tilbud som passer for dem. Årsakene til dette vil jeg diskutere andre steder. Her vil jeg se litt på påstanden om hvorvidt barna som sliter faktisk er begavede, eller om det er noe foreldrene bare tror.

Grendel har nå tilbudt WISC-testing av presumptivt begavede barn i et år, og vi har så langt testet 12. WISC er den intelligenstesten som PPT (Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste) tilbyr ved utredning av barn. PPTs oppgave er egentlig (muligens ikke uttrykt slik men i praksis slik) å utrede barn med lærevansker – ikke barn som rent generelt har problemer i skolen. Men PPT er en slags psykologisk/pedagogisk sparringpartner for skolen rent generelt, derfor vil foreldre av og til ha reelt behov for tjenester fra PPT selv om barna ikke har lærevansker, men f.eks. sosiale problemer.

Av og til vil skolen nekte henvisning til PPT. Grunnene kan være gode, dårlige, eller ikke-eksisterende. Vanligvis snakker man om at man ikke vil belaste et allerede sprengt PPT, eller at PPT ikke er relevant fordi barna ikke har lærevansker. Da kan foreldre henvende seg til PPT og selv be om utredning. Dette vil erfaringsmessig ikke skolen like, men det er en vurdering foreldrene må ta.

Men til saken: Hva viser resultatene?

Nå ønsker jeg ikke å si noe spesifikt om hvert enkelt barn, i og med at det er så få av dem at det er lett å kjenne seg igjen. Så jeg skal ikke gå i detaljer. Men her er oppsummert hva jeg har funnet:

  Gjennomsnitt Standardavvik Standardfeil
Fødselsår 2003.42 2.11 0.61
Verbal forståelsesindels 117.17 21.17 6.11
Perseptuell resonneringsindeks 121.42 13.27 3.83
Arbeidsminneindeks 101.75 15.59 4.50
Prosesseringshastighet 100.92 11.79 3.40
Fullskala-IQ 112.58 14.04 4.05
General Ability Index 121.58 16.50 4.76

Gjennomsnitt er akkurat dét. Standardavvik er i prinsippet slik at ca. 68% faller innenfor ± et standardavvik, men fordelingen er veldig skjev, så det blir ikke slik i praksis. Standardfeil er først og fremst for nerder men sier noe om hvor skjev fordelingen er. Men for å ta et eksempel: Gjennomsnittlig alder på de som er testet er ca 9 år, 68% er ca. mellom 7 og 11 år.

Når fullskala-IQ er 112 i snitt, så betyr det i prinsippet at barna er blant de 30% smarteste i klassen. Men når GAI (som tilsvarer gammel IQ) er 121, så betyr det at de som testes, burde vært blant de 7% smarteste i klassen. Hvorfor det ikke er slik, vet vi ikke.

WISC er en intelligenstest som, blant annet, måler IQ. Den deler også opp IQ i komponenter. De som er veldig interessert kan ha glede av å vite at den teoretiske modellen som ligger bak WISC heter CHC (etter Horn-Cattell Gf-Gc-modellen). Den måler også intelligens ut fra forskjellige perspektiver. Men det tallet som ligger nærmest IQ er GAI, mens FSIQ er intelligens med nogo attåt. De veldig interreserte henvises til litteraturen. Men FSIQ er altså en vektet intelligens-skår hvor prosesseringshastighet og arbeidshukommelse (korttidshukommelse) er tatt med i beregninga. Høybegavede barn er gjerne perfeksjonister, de tenker seg mer om enn de trenger og uttaler seg typisk ikke før de er helt sikre. Ikke alle er sånn, men mange nok til at det gir utslag sammenlagt.

I tabellen over er GAI > FSIQ, som er å forvente. Den kolonnen som er mest interessant er mean. Altså gjennomsnitt. Som er 121 for GAI. Spredningen er stor, men det er standardfeilen også. Dersom vi hadde hatt perfekt normalfordeling, ville vi med et slikt snitt og et slikt standardavvik hatt en del nede mot 100. Det har vi ikke. Alle barna som er testet har hatt skårer godt over snittet, og ca. halvparten er utvilsomt høybegavede. Den gjennomsnittlige testede er smartere enn 93% av gjennomsnittet og blant de tre smarteste i en klasse på 30.

Da jeg begynte med dette, fikk jeg høre at jeg måtte regne med å bli nedrendt av foreldre som håpet at barna deres var små Einsteiner. Så har ikke vært tilfelle. Alle har hatt barn i de øverste 10%, noen i de øverste 0.5%. Hvilket leder meg til at jeg føler ikke å ha fått forkastet en hypoteste jeg hadde da jeg begynte med dette:

De fleste foreldre ønsker et barn med gjennomsnittlig IQ med potensiale for å vinne OL på ski.

 

🙂

Print Friendly, PDF & Email