Ikke bare er det blitt vanligere å bruke personlighetstesting ved ansettelser, det er blitt vanligere å bruke gode personlighetstester. Gode personlighetstester inkluderer også evnetester – og evnetestene er ofte så like IQ-tester at man kan kalle dem IQ-tester. Blant brukerne er 

Og fagforeninger og turnusleger fortviler. For hvem kunne vel ane at verden skulle komme så langt at ikke bare selgeregenskaper skal telle ved ansettelser?

Jeg får vel nesten krype til korset og innrømme at første gang jeg brukte IQ-tester ved ansettelser var i 2005. Det kommer av at IQ er en svært god prediktor for leveringsdyktighet ved ansettelser. Denne hemmeligheten er åpenbart godt skjult. 

Blant kommentatorer som sier ting om IQ som ikke stemmer, er fagforeningsleder i Industri Energi, Leif Sande:

Leif Sande, forbundsleder i Industri Energi, kommer med en real bredside mot testkåte ledere.

Dette er ille. For hva skal de med det? De oppnår jo ikke noe med det. Ansettelser skal gjøres ved hjelp av intervjuer, referanser og vitnemål, ikke tester, sier Sande til E24.

Leif Sande mener altså at det er bedre å bruke dårlige metoder enn gode metoder når man skal ansette. Det er jo, for å si det sånn, interessant. Hvordan begrunner han så dette? Jo:

Du gjør jo ikke en bedre jobb om du har høy IQ. Det er ikke det det handler om. I stedet handler det om å kunne jobbe godt sammen med andre. Norske arbeidstakere er gode til det, og i tillegg har de høy faglig kompetanse og solid utdanning, sier han.

Hundre års forskning sier noe annet: Du gjør en bedre jobb om du har høy IQ. Han gjør også den vanlige feilen å tro at det ikke er sammenheng mellom IQ og samarbeidsevne. (At det finnes konkrete unntak betyr ikke at det ikke er noen sammenheng. Det hjelper ikke å ha god sosial teft hvis du ikke er intelligent nok til å bruke den). Men for å komme til poenget, i klartekst: For en arbeidsgiver er det ikke nok å vite om to kandidater at begge har solid utdanning, høy faglig kompetanse og kan samarbeide godt med andre. En av dem er flinkere enn den andre. Og det kan IQ-tester måle bedre enn CV, referanser og intervu.  Enten Sande vil eller ikke.

Det står åpenbart ikke bedre til med kunnskapen om IQ i helsesektoren (og det er i grunnen litt skummelt at snart ferdige leger ikke vet dette):

– En form for digital IQ-test sier overhodet ingenting om du er en flink lege. Det er helt feil utvelgelsesmåte, sier Bjørg Bakke, leder i Norsk medisinstudenters forening.

Jo, den gjør det. IQ er en rask og billig måte å finne ut hvem som vil gjøre den beste jobben av kandidater som ellers stiller nogenlunde likt.  Det er vanlig å innvende evne til samarbeid også her, men IQ er ikke til hinder for evne til samarbeid, snarere tvert imot, og evne til samarbeid er svært vanskelig å rangere.

Og her er sakens kjerne: rangere. Bergens Tidende skriver sile ut, men det er ei upresis formulering. Er du kommet så langt i medisinerstudiet, er du intellligent nok til å være lege. Det et sykehus er interessert i, er å rangere søkere slik at de beste kommer øverst på lista. Erfaring, personlighet, motivasjon er alle lodd i skåla, og alle er viktige og alle bør regnes med i rangeringa.

I de aktuelle eksemplene brukes det såvidt jeg skjønner tester fra Cut-e og fra Hogan Assessment. De omfatter nok også personlighetstester, og for å si det kort og brutalt: Det er mye lettere å gjøre feil når man personlighetstester enn når man IQ-tester. Men det er jo blant ting folk gjerne ikke vet. 

Men det blir normalt grovt undervurdert hvor viktig IQ er når de flinkeste skal skilles fra resten. Det er det som blir gjort riktig hos Cap Gemini og på Haukeland. All ære til dem for dét. 

🙂

Print Friendly, PDF & Email