Å være til­hen­ger av libe­ral poli­tikk betyr blant annet å være til­hen­ger av at folk kan kla­re seg uten alt­for mye lover og reg­ler. Sunn­het er et dilem­ma her. Er det lurt å sto­le på at folk lever sunt bare de får nok opp­læ­ring?

Bakgrunn: Hvordan vi er laget

En gang var vi jege­re og san­ke­re på savan­nen i Afri­ka. Vi var, såvidt jeg for­står, små og søte og had­de haler. Litt som Ida. Vi lev­de i en ver­den som var fat­tig på res­sur­ser. Fat­tig på men­nes­ker som skjøn­te hvor­dan man kun­ne skaf­fe mer effek­tiv til­gang til res­sur­ser. Og vi had­de det sånn i hund­re tusen år.

Det var da nerve­sys­te­met vårt, og med det, det grunn­leg­gen­de atferds­møns­te­ret vårt, ble utvik­let. Vi er skapt for å over­le­ve i en ver­den hvor det er over­le­vel­se i å være vil­lig til å leg­ge ned bety­de­lig ener­gi i å skaf­fe seg suk­ker, fett, salt og sex. Uten det­te får vi ikke ført gene­ne våre vide­re. Vi tren­ger ikke mye av det, men på savan­nen i Afri­ka var det for­fer­de­lig vans­ke­lig å få tak i. Suk­ker, fett, salt og sex er ikke usunt i seg sjøl. Ikke i de meng­de­ne som er nød­ven­dig. Det som gjør det usunt, er at men­nes­ker er så glad i det. Så vi har lav ters­kel for å skaf­fe oss mer en vi tren­ger, når det først er lett å få tak i.

Hva dét betyr for hvordan vi blir

Når folk vokser til, blir de for­met av lærings­his­to­ri­en sin, som for­mes av for­eld­re­ne og de and­re omgi­vel­se­ne deres. De har også et gen­etisk utgangs­punkt. Noen lærer let­te­re enn and­re å ikke spi­se mer enn nød­ven­dig. Noen har mer sam­vit­tig­hets­ful­le for­eld­re enn and­re. Eller har flaks og kom­mer inn i et mil­jø hvor de lærer sunn livs­før­sel. Man­ge gjør det ikke, og utvik­ler dårl­gie vaner. Siden det er for­skjell på folk, lærer noen men­nes­ker dår­li­ge vaner let­te­re enn and­re.

Det betyr ikke at de er dum­me. Det betyr ikke at de er late. Det betyr ikke at de har en «dum» inni seg som gjør at de tar dår­li­ge valg. Det gjør at de må anstren­ge seg mye mer enn and­re for å leve like sunt. 

Hva det betyr for personlig ansvar

Jør­gen Foss lan­ger av og til ut mot omver­de­nen, og skyl­der på alle and­re enn seg sjøl for at han har et mer enn van­lig utvi­det omfang. Han må job­be har­de­re enn de aller fles­te and­re for å spi­se nor­malt. Hvis du er nor­malt slank, er det ikke for­di du har gjort en kjempe­jobb for å hol­de seg slank og Foss ikke har gid­det. Job­ben er mye let­te­re for deg.

Konsekvenser for en liberal politikk

Siden fed­me og over­vekt fører til bety­de­li­ge mer­ut­gif­ter for sam­fun­net, er det ikke uri­me­lig å mene at det er poli­tisk rele­vant å se på hva som kan gjø­res med det. En libe­ral poli­tikk som går ut på at folk kan ta ansvar for sine egne hand­lin­ger, gjør som for­ut­set­ning at når folk er 18 og myn­dig, er den gen­etis­ke sam­men­set­nin­ga deres og det de har lært inn­til da, noe de bare kan kas­te av seg. Når man er 18 år og myn­dig, da skal man kun­ne ta seg sam­men enten man har lært det eller ikke.

Jeg sli­ter med å støt­te en sånn poli­tikk. And­res fed­me går ut over meg. Der­for bør det være mulig å dis­ku­te­re poli­tis­ke førin­ger for å regu­le­re fed­me og over­vekt også innen­for ei libe­ral ram­me.

For meg betyr ei libe­ral ram­me at til­tak ikke skal være mora­li­se­ren­de. De skal ikke vir­ke straf­fen­de hvis det i det hele tatt er til å unn­gå. De skal gi gans­ke vide førin­ger.

Men de skal ikke for­ut­set­te at folk bare kan ta seg sam­men. For meg vir­ker et sånt syn for­fer­de­lig mora­li­se­ren­de. Jør­gen Foss er ikke blitt over­vek­tig for­di han er for dum til  å skjøn­ne at det ikke er lurt å spi­se mye feit mat. Å påstå at det er mulig å bekjem­pe fed­me­epi­de­mi­en ved å over­late ansva­ret til den enkel­te er for­fer­de­lig mora­lis­tisk, for­di det for­ut­set­ter at det å hol­de seg på mat­ta egent­lig er enkelt og at de som ikke kla­rer det er late eller dum­me.

Veien videre

Det er mye det er mulig å gjø­re med øko­no­mis­ke incen­ti­ver. Det førs­te folk ten­ker på når det gjel­der øko­no­mis­ke incen­ti­ver er jo å gjø­re fett, suk­ker og salt dyrt. Å øke for­sik­rings­pre­mi­er for fete. Alt­så straff.

Vi har visst i over fem­ti år at det er mer  effek­tivt å beløn­ne folk for å gjø­re lure ting enn å straf­fe dem for å gjø­re dum­me ting. Men nev­ner man det­te, kom­mer mora­lis­te­ne fram igjen. Man skal da ikke beløn­ne folk for å gjø­re ting de bur­de skjønt av seg sjøl at de bur­de gjø­re. 

Jeg øns­ker meg en kunn­skaps­ba­sert og for­doms­fri og ikke-mora­lis­tisk dis­ku­sjon om polti­is­ke førin­ger på pro­ble­mer med selv­kon­troll. Og av og til øns­ker jeg at jeg ikke var så for­ban­net høf­lig mot mora­lis­ter.