Lærerorganisasjonene er ikke begeistret for krav om anonym vurdering av prøver. Argumentasjonen virker noe pussig.

Overalt i verden er det slik at innen visse områder – bygg, transport, medisin – er det satt inn sperrer og tiltak for å beskytte verden mot sin egen feilbarlighet. Dobbeltsjekking, ISO-sertifisering, kvalitetskontroll. Skal du ta ut reseptbelagt medisin på apotek, må bestillingen dobbeltsjekkes før medisinen leveres til kunde. Skal du bygge noe, er det ikke måte på sertifiseringer du og dine arbeidere må ha. Skal du ta av med fly som pilot, må du ha med sjekkliste. Ingen stoler på at du husker punktene i hodet.

Lærere, derimot, er guddommelige. De gjør ikke feil. I hvert fall setter lærerorganisasjonene seg på bakbeina og ser på spørsmålet om anonym retting av prøver om angrep på deres kompetanse, integritet eller et eller annet.

Jeg vet ikke, jeg. Som psykolog er jeg underlagt kontroller og regelverk og må forholde meg til retningslinjer fra Staten. Jeg kan se på det som mistillit.

Jeg kan også se på det som en naturlig konsekvens av at mennesker er veldig komplekse vesen – kanskje det i verden som er vanskeligst å forstå – og at det derfor er nødvendig å bli vurdert av andre fra tid til annen.

Lærere er visst ikke sånn. De er visst ufeilbarlige, de.

Hvordan lærere lar seg manipulere av omstendighetene nøyaktig som alle andre mennesker blir det, er dokumentert i boka Pygmalion in the Classroom (1904424066) manipulerer psykologer hva lærerne tror om bakgrunnen til elevene, og det påvirker karakterne. Tittelen er hentet fra George Bernard Shaws skuespill Pygmalion, hvor ei jente fra underklassen lærer seg det som trengs for å bli oppfattet som om hun var fra overklassen. Tematikken er gjentatt i kjente skuespill som My Fair Lady og filmen Pretty Woman. Operaen Cosi fan tutte handler om mye av det samme. Ingen tenker på dette som skandaløst i våre dager, men det var skanadløst i gamle dager. Cosi fan Tutte skapte opprør. I våre dager ler vi at av Cosi fan tutte (Tittelen betyr Slik gjør de alle – underklassen har stort sett de samme behov og drømmer som overklassen, det er bare uttrykksmåten som er forskjellig) skapte sånn oppstyr. 

Om hundre år ler vi kanskje av at lærerne følte seg forfulgt og mistenkeliggjort av kravet om anonym sensurering. Det er jo litt tåpelig å tro at man kan bedre enn ingeniører, piloter, famasøyter og psykologer bare fordi man er lærer. Egentlig.

Her er noen overskrifter som er i tråd med det vi vet:

Lærere er snillere med egne elever

http://www.nrk.no/rogaland/_-laerere-snillere-med-egne-elever-1.8040572

Fordommer på alle bauger og kanter

http://blogg.nho.no/blog/fordommer-pa-alle-bauger-og-kanter/

Så hva skjer når lærere tester som denne hypotesen holder? Jo, lærerne finner det de forventer å finne: Ingen forskjell mellom anonyme og ikke-anonyme besvarelser.

Møre og Romsdal oppnår sensasjonelle resultater

http://www.nrk.no/mr/trur-ikkje-pa-trynefaktor-1.11242493

Hva er feil i denne undersøkelsen?

Først og fremst at dersom det stemmer at lærerne visste at et sånt forsøk pågikk, så er det ikke et vitenskapelig eksperiment. Første bud i denne typen eksperiment er at forsøkspersonene må ikke vite hva eksperimentet går ut på.

Videre: I all måling, også denne, er det målefeil. Samme lærer vil ikke gi alle prøver nyaktig samme vurdering hvis den blir rettet en gang til – dersom læreren har glemt oppgava. Det er nokså grunnleggende kunnskap om alle former for måling og testing.

Jeg tror med andre ord ikke på dette resultatet. Bare det at det er forskjellige vurderere, burde gi utslag. 

Jeg har bedt om å få et eksemplar av rapporten. VI får se hva jeg synes etter å ha lest den. Men akkurat nå synes jeg noe er fishy. Fisken på Møre er vanligvis utmerket, men dette tar jeg ikke for god fisk.

🙂

Print Friendly, PDF & Email