En av mine guilty pleasures er at jeg ser Farmen. Hver sesong. Fra begynnelse til slutt. Det er den eneste reality jeg liker.
<
p>I «Farmen» blir man først kjent med deltakerne. Så blir man kjent med hvordan deltakerne blir kjent med hverandre og danner relasjoner. Så blir relasjonene utfordret i konkurransene.
Det dreier seg om relasjoner. Altså hvordan folk har det med hverandre. I Farmen er det det som er viktigst. Konkurransene er spennende – men relasjonene er interessante.
Men konkurransene er spennende fordi relasjonene er interessante. Det er ikke spesielt spennende å se folk man ikke har noe forhold til, konkurrere.
Castingen er også et problem. Deltakerne i «Farmen» er (minst) gjennomsnittlig smarte, og de har interessante bakgrunner, og vi blir presentert for bakgrunnen deres tidlig. Deltakerne i «Den siste viking» vet jeg, etter to epsioder, nesten ingenting om. Det blir sagt noen småting, som at en av dem er offiser. Det er for mange å holde styr på. Det burde vært gjort mye mer ut av presentasjonene.
I «Farmen» lærer vi litt. Det er tydelig at produsenten forutsetter at de som ser «Farmen» har litt over snippen eller i det minste ønsker å tro det. I «Den siste viking» apellerer de til «Paradise Hotel»-publikummet.
Så hvorfor fungerer det i «Fangene på fortet?» Jo, for der bruker de kjendiser. Folk som seerne alt har et forhold til.
At de går i Bergans og Gore-Tex er det minste problemet. Hadde de gått i lin og bomull hadde de fryst i hjel. Det er rent faktisk ikke vikinger. Det vi skal forestille oss er at vanlige (kanskje litt for vanlige) mennesker er blitt sendt i en time warp tilbake til vikingtida.
Jeg tenkte litt til å begynne med at «Den siste viking» er et forsøk på «Farmen» for tusen år siden. Det tror jeg mange forventet, og det tror jeg begrunner raset i seere etter de første episodene. Men det er ikke det.
«Den siste viking» er «Fangene på Fortet» kombinert med «Paradise Hotel». Det er ikke et hint av «Farmen». Det burde ikke ha vært presentert som en alternativ «Farmen».
Norwegian