Uttrykket, ordet, begrepet «emosjonell intelligens» høres veldig ut som noe som burde finnes – og har slått veldig an i mange kretser. Her er om hvorfor vi må lete videre.
Howard Gardner postulerer i hovedverket sitt, Frames of Mind (1984) at det finnes flere intelligenser enn «bare» den kognitive som gjerne uttrykkes i IQ. Mennesker med høy emosjonell intelligens skal ifølge Daniel Goleman være eksepsjonelt flinke til å forstå seg selv og andre mennesker.
Problemet er at emosjonell intelligens ikke er det du tror det er. Når du snakker om emosjonell intelligens, snakker du antagelig om sosial teft, sosiale talenter, det å være flink til å ha med andre mennesker å gjøre. Dette er ting som kan måles og som er vist å være nyttig i mange sammenhenger. Men her er problemet:
Dersom du snakker om Gardner og Golemans emosjonelle intelligens, da er det ikke sosial teft, sosiale talenter, det å være flink med andre mennesker du snakker om. Du snakker om noe som Gardner og Goleman definerer som noe som ikke har med intelligens, slik det måles med IQ-tester å gjøre, og heller ikke noe som har med personlighet, slik det måles med personlighetstester, å gjøre. Emosjonell intelligens slik Goleman og Gardner beskriver det, defineres først og fremst ut fra hva det ikke er.
Når Goleman hevder at ledere med høy emosjonell intelligens gjør det bra, har han studert toppledere. Så har han målt dem. Og oppdaget at IQ ikke er et godt mål på hvem som er den beste lederen. Og det har han rett i. Fordi alle dyktige toppledere har høy IQ. Skal du finne ut hva som skiller de som rent faktisk har lykkes, fra hverandre, så må du se på hva de ikke har til felles. Dernest viser det seg (se f.eks. Hallvard Føllesdals doktoravhandling) at testene som skal måle emosjonell intelligens har store metodiske svakheter.
Vi som bruker IQ- og personlighetstester til å selektere ledere, er ikke interessert i verktøy for å skille de dyktigste fra hverandre. Vi er interessert i verktøy som kan si om en gitt person uten ledererfaring eller med ledererfaring på lavere nivå, vil kunne lykkes som leder i en ny stilling. Da er emosjonell intelligens verdiløst selv om testene hadde vært gode.
Det du tror er emosjonell intelligens, det finnes. Det heter andre ting og det måles på andre måter enn emosjonell intelligens slik Gardner og Goleman beskriver det.
Han er forsker på Harvard, er jo et argument, kan Harvard virkelig levere dårlig forskning?
Svaret er ja. Særlig hvis folk kjøper bøkene forskeren skriver.
Ja, det er mulig å måle hvor gode ledere er med mennesker. Ikke helt nøyaktig, ikke engang særlig nøyaktig, men nøyaktig nok til at det spiller en rolle. Men det har vært mulig lenge – og med helt andre metoder enn de som brukes innenfor emosjonell intelligens.
Norwegian