TRAS er et kartleggingsverktøy som brukes i barnehagen, og som i det siste har fått en hel masse helt uforståelig motstand mot seg.
Hva er en test?
Når vi snakker om tester, så snakker vi vanligvis om verktøy som består av spørsmål som en testperson skal besvare. Resultatet blir sammelignet med en norm (altså en referansegruppe av testtakere), og resultatet blir skåret i forhold til denne normen. Resultatet av testen kan da brukes til å sammenligne test-takeren med et eller annet. Hvis det dreier seg om rekruttering, sammenlignes test-takeren normalt med andre jobbsøkere eller mot en jobbanalyse. Da snakker vi om at testen brukes til en vurdering. Hvis det dreier seg om en klinisk test, kan resultatet for eksempel sammenlignes med typiske resultater hos en person med eller uten bestemte skader. Da snakker vi om at testen brukes til en diagnostisering. Det finnes flere formål enn disse.
Er TRAS en test?
De fleste tester er basert på øyeblikksbilder. En kandidat svarer på spørsmål eller gjør oppgaver, og basert på disse, får man et resultat. Men TRAS er ikke slik.
TRAS går ganske enkelt ut på at felter i en sirkel skraveres eller fargelegges avhengig av om barnet mestrer de ferdighetene feltene representerer eller ikke. Resultatet viser hvor barnet ligger i forskjellige aspekter ved språkutvikling sammenlignet med det som er vanlig for aldersgruppa. TRAS er altså ikke basert på noe øyeblikksbilde – den som fyller ut TRAS, har observert barnet lenge. Det er ikke barnet som fyller ut TRAS. Barnet svarer ikke på spørsmål ut fra TRAS. Å kalle TRAS en test er altså å kalle en hvilken som helst tilbakemelding foreldre får om barnet, for en test. Den viktigste forskjellen mellom TRAS og en uformell tilbakemelding, er at TRAS har en innebygget struktur.
I prinsippet kan TRAS brukes til screening, i den forstand at TRAS kan tydeliggjøre skjevheter i utvikling og følgelig brukes til å gi innspill til om det kan være nødvendig med videre undersøkelser. Da vil man måtte bruke tester.
Hva sammenligner TRAS med?
De fleste tester tar utgångspunkt i at noen skal svare på spørsmål, og at disse spørsmålene har vært prøvet ut over lengre tid i løpet av utviklingen av testen. TRAS er ikke laget på denne måten. TRAS blir f.eks. kritisert for at den ikke er normert. Men denne kritikken er misforstått. Det finnes massevis av studier av barns utvikling, og TRAS er basert på hva disse studiene sier. Hvis TRAS skulle brukes til sammenligning av barn, eller direkte til diagnostisering, ville det vært nødvendig å normere, fordi TRAS ville måtte bli atskillig mer finkornet. Men det er altså ikke det som er poenget med TRAS.
Hvorfor nasjonal kartlegging med TRAS?
For å få bedre oversikt over når tidlig innsats bør settes inn. TRAS kan gi god oversikt på gruppenivå.
For ordens skyld: Jeg er ikke involvert i denne kartlegginga, jeg selger verken tester eller bruk av tester, heller ikke TRAS. Grendel bruker TRAS i noen typer oppdrag, dersom vi ikke brukte TRAS ville vi spart tid og penger, men kvaliteten på arbeidet ville (etter vår vurdering) blitt dårligere.