Knut Olav Åmås bekym­rer seg over at Nor­ge er i ferd med å få en over­klas­se. En over­klas­se i betyd­nin­gen men­nes­ker som har pen­ger som går i arv og som kjen­ner hver­and­re.

Åmås påpe­ker at det er vel­kjent at ikke bare pen­ger, men rik­dom går i arv. Det er alt­så ikke slik at arvin­ge­ne får gjen­nom­snitt­lig inn­tekt men stor for­mue. De blir selv rike. Det tyder alt­så på at de rike pas­ser på hver­and­re. 

Fullt så enkelt er det ikke. For hva skal til for å bli rik der­som alle rent fak­tisk har de sam­me mulig­he­te­ne til å bli rike?

Det som trengs, er intel­li­gens  og ryd­dig­het – egen­ska­per som også går i arv. Så hva skjer der­som to intel­li­gen­te og ryd­di­ge men­nes­ker kla­rer å tje­ne en mas­se pen­ger og så får barn sam­men? Jo, bar­na deres blir van­lig­vis også intel­li­gen­te og ryd­di­ge – og med over gjen­nom­snitt­li­ge mulig­he­ter til å bli rike, for­di de har et mil­jø som hjel­per dem.

Én ting er en over­klas­se som pas­ser på hver­and­re. Det stri­der mot nord­menns rett­fer­dig­hets­sans. Unn­tatt Kon­gen, skal det ikke være lov å bli født til bed­re mulig­he­ter enn and­re. Og slett ikke inn i et mil­jø hvor rike men­nes­ker pas­ser på hver­and­re: Alt­så en over­klas­se.

Det som er inter­es­sant her, er jo i hvor stor grad de bar­na som blir rike, blir rike for­di de arver for­eld­re­nes egen­ska­per hel­ler enn deres pen­ger og beskyt­tel­se. Det er urett­fer­dig å være født med pen­ger og pri­vi­le­gi­er. Men er det ikke så urett­fer­dig å være født smart og ryd­dig.

For det vil opp­stå over­klas­se alle ste­der hvor men­nes­ker har mulig­het til å bli rike – gans­ke enkelt for­di men­nes­ker er for­skjel­li­ge, og for­skjel­lig­he­ten går i arv, og men­nes­ker er sosia­le vese­ner.