Incels. Menn som ikke vil ha med kvinner å gjøre, og som er ufrivillig i sølibat.
Jeg tror det er noe som ikke er så lett å skjønne for de aller fleste. Fordi de aller fleste ikke har det problemet med jenter som, vel, enkelte har.
I boka Homicide beskriver Daly & Wilson, i ordelag som overlater lite til fantasien, hvordan menn bokstavelig talt er villige til å gå over lik i samfunn hvor det er hard konkurranse. For eksempel der hvor de driver med flerkoneri.
Årsaken til dette skal kunne beskrives evolusjonspsykologisk. Vi er selektert for å ha sterkt ønske om å formere oss. Menn kan få mange flere barn enn det kvinner kan. Derfor er menn mer fysisk konkurranseorienterte enn kvinner: Kvinner må ta vare på de avkommene de får, mens menn kan ta sjansen på at de kvinnene de får barn med, tar vare på deres avkom, siden en mann i løpet av livet kan få langt flere avkom enn en kvinne.
Noe av den siviliserende effekten som monogamiet har fått på vår kultur, er at for de fleste menn og kvinner i Vesten er det noe litt obskønt over å tenke på at mye av det vi gjør i samfunnet handler om å få så mange etterkommere som lever opp som mulig. Også i Vesten er det slik at kvinner søker menn som kan gi trygghet for seg og barna, og menn søker kvinner som er fruktbare. Men vi kan unne oss å bruke tid og krefter på andre ting også, fordi vi kan regne med at barna våre vokser opp. Det vil si, de fleste av oss kan det.
Den faste leser vet at jeg er nerd, og vel bevandret i nerdemiljøene. Et gjennomgående tema i nerdemiljøer er hvor vanskelig dette med jenter er. Det er muligens ubegripelig for mennesker som bare er litt sjenerte, altså som kvier seg, synes det er skummelt, men alt i alt takler nederlag og kjærlighetssorg, og som aldri er i stor tvil om at en dag kommer kjærligheten. Det er en del gutter der ute som er livredd jenter. Raj i The Big Bang Theory, som i begynnelsen av serien var livredd jenter og ikke kunne snakke hvis det var jenter i rommet, er en parodi, men jeg har sett eksempler som ikke er så langt unna.
De som har skylda for at guttene ikke får seg noe, er overraskende ofte jentene. Jentene vil bare ha drittsekker. Drittsekkene, viser det seg, er altså de guttene som tar litt ansvar og initiativ. Det bør jo ikke være noen sensasjon at det er de som er attraktive. Det er de som kan gi trygghet for jentene og barna.
Som de aller fleste mennesker, har disse guttene behov for intimitet. De har også behov for sex. Men intimitet er så skummelt at de helst vil hoppe over det. Kjensgjerningen er dog at den vanlige veien til sex er å ha normal evne til vennskap og intimitet, slik at man får bygget seg opp en vennekrets og et nogenlunde godt rykte. Da må man ha et nogenlunde avklart forhold til følelser: Man må takle sosiale situasjoner, man må takle nederlag, man må takle å bli avvist. Dette er kompliserte følelser – som de fleste håndterer greit. For enkelte mennesker er dette bare altfor skummelt.
Disse guttene, som erfaringsmessig har det til felles at de
- er livredd jenter
- sliter med at følelser, rent generelt, er skummelt
- og som følgelig ikke har allverdens mulighet til å utvikle normal sosial teft
… man må nesten ha opplevet dem for å godta at de i det hele tatt finnes.
Noen av disse guttene blir overfokusert på sex, fordi sex som drift er uavhengig av intimitet. De vil gjerne kunne hoppe over alt det der med flørt og forførelse.
Det er såklart veldig stressende å se jevnaldrende som ikke er veldig oppvakte, ikke nødvendigvis veldig pene, ha bedre drag på jenter enn det en selv har. Dette gir naturligvis grobunn for stressreaksjoner. To eksplosive konsekvenser av stressreaksjon er a) tendens til å skylde på resten av verden for egen ulykke b) lav frustrasjonsterskel.
Når man da kombinerer de to med kjønnsdrift, så, vel, det kan bli ei blodig blanding. Nettopp fordi kjønnsdrift på avveie kan bli voldelig. Denne tendensen til at kjønnsdrift på avveie blir veldig voldelig er vanskelig å forstå for de fleste, for de fleste har ikke opplevet det. Vi har ikke noen machokultur med sjalusi- og æresdrap. Kvinner trenger ikke sterke menn til å beskytte seg. Men vi har det i oss, og det kommer fram hvis omgivelsene legger til rette for det.
Du trenger ikke være feminist for å se at menn bruker makt for å få sex. Innenfor den normale samfunnskontrakten er da også det helt legitimt: Gode forsørgere har drag. De bruker makt, styrke og fokus på måter som er akseptable i vår kultur. I samfunn hvor konkurransen var hardere, ville man risikert at i hvert fall noen av de som nå er samfunnets støtter, brukte mer kyniske midler. Evt. brukte vold, dersom det var aksept for det.
Hvorfor blir noen menn incels?
Så hva slags føringer skaper noe slikt som Incel? Du har altså en rekke gutter som har for store følelsesmessige sperrer for å tilnærme seg inimitet og sex på normalt vis. Som er veldig stresset av det. Som, vel, er gutter. Med andre ord, de har anlegg for å utvikle voldelige tendenser hvis omgivelsene rundt dem taler for det, og hvis utsiktene til å få tilgang til jenter er veldig små. Og hvis de har teknologi som gjør det mulig å bygge opp frustrasjonene sine, og bekrefte seg selv og andre på at i hvert fall ikke de har skylda.
Jeg skriver «gutter» og «jenter» fordi det er snakk om problemer som oppstår i pubertetstida, når det er disse ordene som brukes. Etter hvert blir de jo menn, rent fysisk, som føler seg avvist av kvinner.
Det kan være vanskelig å fatte at det, for enkelte mennesker, kan være nødvendig å gi å psykoterapi for å kunne tilnærme seg det eller de foretrukne kjønn på en akseptabel måte. Jeg tror det er på tide å innse at sånn er det. Jeg er nokså sikker på at ABB var en av disse. Arbeiderpartiet hadde femininisert staten og var skyld i at ekte mannfolk som han, ikke fikk seg noe. Det skulle Arbeiderpartiet sannelig få igjen for.
Norwegian