Sir Cyril Burt: Var den største skandalen i psykologien en politisk korrekt bløff?

Alle som har vært borti fag­psy­ko­lo­gi har vært borti Sir Cyril Burt, om hvem det skal ha vært sagt at han:

  • For­fals­ket tvil­ling­stu­di­er for å bevi­se at intel­li­gens er svært arve­lig
  • Inn­før­te 11+-tes­ten i Eng­land, som var en obli­ga­to­risk IQ-test som avgjor­de om ele­ver fikk gå gym­na­set eller yrkes­sko­le
  • Argu­men­ter­te for at barn som skår­te lavt på IQ-tes­ter ikke had­de nyt­te av spe­sial­un­der­vis­ning, siden intel­li­gens var så arve­lig. For det­te ble han adlet, siden sta­ten da kun­ne spa­re man­ge pen­ger.

En opp­sum­me­ring jeg fikk fra kate­te­ret (fritt etter hukom­mel­sen) var som føl­ger.

Et par år etter at Burt døde, ryd­det en assis­tent på kon­to­ret hans og opp­da­get at tvil­ling­stu­die­ne Burt had­de basert seg på, var opp­dik­tet, og det var de to sek­re­tæ­re­ne hans også. Han skal ha blitt para­no­id etter å ha blitt forbi­gått ved en for­frem­mel­se. Han had­de juk­set med data for å få mer nøy­ak­ti­ge data (for­skjel­le­ne i IQ-skår mel­lom de eneg­ge­de tvil­ling­pa­re­ne i stu­di­et hans skal ha vært urea­lis­tisk liten). Det­te ble en stor skan­da­le, grunn­la­get for 11+-tes­ten var falskt, og den ble avvik­let. Sir Burt had­de blitt adlet for sin inn­sats, så fal­let var høyt.

Sir Burt har fått gjen­reist noe av æren i og med at det i etter­tid har vist seg at han had­de rett: Intel­li­gens er svært arve­lig ​(Kno­pik et al., 2017)​. Det er imid­ler­tid ikke så far­lig len­ger, siden det har vist seg at arv­bar ikke betyr ufor­an­der­lig ​(Fis­her, 1930)​. Det er hel­ler ikke slik at lav intel­li­gens nød­ven­dig­vis betyr dår­lig lære­evne, slik at spe­sial­pe­da­go­gis­ke til­tak fak­tisk kan fun­ge­re.

Selv Arthur Jen­sen, kjent for å mene at intel­li­gens er arve­lig, skal ha gått med på at Burt juk­set.

På grunn av Inter­net har jeg fått mulig­het til å lese noen av de aktu­el­le artik­le­ne fra den­gang da: Arthur Jen­sens opp­sum­me­ring ​(Jen­sen, 1995)​, og Sir Cyril Burts artik­kel om 11+ ​(Burt, 1959)​.

Sir Burt var gans­ke rik­tig omstridt i sin sam­tid. To dager etter at Burt døde, ble tvil­ling­da­ta­ene hans brent – etter en tele­fon fra en av Burts kol­le­ger som sto på mot­satt side i arv/­mil­jø-debat­ten. Selve skan­da­len ble utløst av en artik­kel hvor det de klas­sis­ke påstan­de­ne ble frem­satt: Tvil­ling­da­ta­ene var for­fals­ket, Burts sek­re­tæ­rer var opp­dik­tet, det var regne­feil i data­ene hans, etc. Den auto­ri­tæ­re bio­gra­fi­en som var under utar­bei­del­se da skan­da­len sprakk, tok dis­se påstan­de­ne for god fisk. Og de var ikke så verst godt doku­men­tert.

Så hvor ble det av sek­re­tæ­re­ne? Det Jen­sen (1991) skri­ver, er i kor­te trekk som føl­ger.

De var umu­li­ge å spo­re opp, siden arbei­det ble gjort i mel­lom­krigs­tida. En av dem skal ha flyt­tet til Aust­ra­lia før kri­gen. Burt hev­det at han had­de brukt dem len­ger enn han fak­tisk had­de, for­di han var gans­ke for­fen­ge­lig, og ikke vil­le inn­røm­me hvor lite fak­tisk forsk­ning han had­de bedre­vet etter kri­gen. De regne­fei­le­ne som ble påvist, var ikke vesent­li­ge og ble gjort etter at han fyl­te 75.

Om data­ene var opp­dik­tet eller ikke, vites ikke, siden de ble brent.

At tal­le­ne han opp­ga var så unor­malt ryd­di­ge skyl­tes at de ble nor­ma­li­sert ved pub­li­ka­sjon. Det­te er kom­men­tert i artik­ke­len. Den enes­te påstan­den om fusk som fak­tisk kun­ne kon­trol­le­res, var alt­så ikke sann. Så hvor­for skul­le han ha dik­tet opp tvil­ling­da­ta­ene? Han har ikke vært avslørt i fusk i noe av den and­re og svært omfat­ten­de forsk­nin­gen han gjor­de.

Alle påstan­de­ne om fusk i Burts forsk­ning har kom­met fra poli­tis­ke mot­stan­de­re. Av det påstan­de­ne det har vært mulig å under­sø­ke, viser det seg at ingen hol­der vann.

Men Jen­sen, da? Var han enig i at Burt fus­ket?

Nei. Han var enig i at Burt smur­te tykt på i noen sam­men­hen­ger, men ikke at det gikk ut over forsk­nin­gen hans. At han men­te at Burts kri­ti­ke­re had­de rett i noen rela­tivt uve­sent­li­ge påstan­der, har blitt tol­ket som om han men­te at Burt var skyl­dig i alt han ble beskyldt for.

Alt i alt vir­ker det som om Burt-affæ­ren var et tid­lig, og gans­ke vel­lyk­ket, for­søk fra poli­tisk kor­rekt hold på å sver­te en menings­mot­stan­der.

Men 11+-tes­ten, da? Burt var jo rase­hy­gie­ni­ker og vil­le sor­te­re bort de som ikke had­de posi­ti­ve bidrag til gen­poo­len?

Ikke iføl­ge det han selv skri­ver. 11+-tes­ten var et svar på et bri­tisk lov­ved­tak fra 1944 om å byg­ge lan­det. Man måt­te fin­ne de smar­tes­te, og det var det 11+-tes­ten skul­le gjø­re. Hvis man men­te at bare de vel­lyk­ke­de var intel­li­gen­te, vil­le det jo ikke være noe poeng i en sånn test. Men Burt viss­te at intel­li­gens var spredt utover hele befolk­nin­ga. Den bes­te måten å fin­ne de mest intel­li­gen­te på, måt­te da være å tes­te hele fol­ket.

Det høres ikke så inn­ma­ri elitis­tisk ut på meg, det må jeg inn­røm­me.

Referanser

  1. Burt, S. C. (1959). The exa­mi­na­tion at ele­ven plus. Bri­tish Jour­nal of Edu­ca­tio­nal Stu­dies, 99 – 117. https://doi.org/10.1080/00071005.1959.9973017
  2. Fis­her, R. (1930). The Gen­eti­cal Theory of Natu­ral Selection. At The Cla­ren­don Press.
  3. Jen­sen, A. R. (1995). IQ and scien­ce: the mys­te­rious Burt affair. In Cyril Burt: Fraud or Fram­ed? (pp. 1 – 12). Oxford Uni­ver­sity Press. https://doi.org/10.1093/acprof:oso/9780198523369.003.0001
  4. Kno­pik, V. S., Nei­der­hi­ser, J. M., DeFries, J. C., & Plom­in, R. (2017). Beha­vioral gen­etics. Worth; http://worldcat.org.
nb_NONorwegian