Den fas­te lese­ren av den­ne blog­gen vil muli­gens ha fått med seg at når jeg ikke blog­ger, er jeg psy­ko­log, og noe av det jeg job­ber med som psy­ko­log, er bega­ve­de barn som er mis­tiplas­set i sko­len (hva jeg er når jeg blog­ger kan man sak­tens spe­ku­le­re i). Det er nylig kom­met to blogg-artik­ler fra lære­re:

• Lise i De og oss?
• Maren Øst­bø i Er ikke alle barn bega­ve­de?

hvor det solid doku­men­te­res at det er all mulig grunn til å støt­te arbei­det for de bega­ve­de barn.

I den sam­men­hen­gen vi snak­ker om nå, fin­nes det hoved­sa­ke­lig to slags bega­ve­de barn: De som skå­rer høyt på IQ-tes­ter og hvor pre­sta­sjo­ne­ne på sko­len ikke står i stil med det­te: Alt­så de hvor ver­ken lære­re, for­eld­re eller barn for­står at bar­net bur­de ha pres­tert mye bed­re. Også er det de som helt klart er skole­flin­ke. I den­ne sam­men­hen­gen snak­ker vi alt­så om barn som helt spe­si­fikt har en egen bega­vel­se når det gjel­der det å kun­ne ten­ke. 

Sko­len, PPT og BUP (de to sist­nevn­te er da instan­ser som har som opp­ga­ve å vei­le­de evt. gi tera­pi til barn som er mis­til­pas­set) har nor­malt solid kom­pe­tan­se på barn med atferds­vans­ker eller lære­vans­ker. Grun­nen til at noen psy­ko­lo­ger, f.eks. jeg, er opp­tatt av bega­ve­de barn er at også bega­ve­de barn kan ha utford­rin­ger på sko­len. Dis­se utford­rin­ge­ne, som det gis to ekla­tan­te eksemp­ler på i det føl­gen­de, er ikke så godt for­stått.

Jeg vil i det føl­gen­de gjø­re mitt for at to lære­re føler seg støtt. 

Con­ti­nue read­ing «Om bega­ve­de barn og to lære­re som ikke øns­ker å for­stå dem» →