Hjernevask 1: Harald Eia som populærvitenskapelig formidler

Jeg har sett første episode av Hjernevask og er fornøyd, selv om jeg verken er sosiobiolog eller sosiolog. Jeg er opptatt av formidling av vitenskap, og er fascinert av de som greier å presentere komplekse problemstillinger på en forståelig måte. Helt nederst i dette blogginnlegget er en link til det jeg ønsker Eia klarer å formidle.

Continue reading «Hjernevask 1: Harald Eia som populærvitenskapelig formidler» →

Sosiobiologi: Arvelig betyr ikke uforanderlig

Harald Eia har gått tungt ut og sagt at han ønsker å gjøre noe med at evolusjon og gener som samfunnsbyggende kraft er underslått i undervisningen på Blindern og andre steder. Det har han rett i. I det følgende vil jeg forsøke å rette opp noen generelle misforståelser som jeg regner med vil prege debatten i høst.

Continue reading «Sosiobiologi: Arvelig betyr ikke uforanderlig» →

Om følelser, hva de er godt for, og hvorfor det er lite hjelp i å snakke om dem.

Betrakt følgende:

Du ser en løve. Du blir redd. Du løper.
Du biter i et fullmodent eple. Det smaker godt.
Du er nødt til å sette deg på kantina sammen med mennesket du har vært betatt av siden semesteret begynte. Du snakker likevel klart mest med vedkommendes atskillig mindre tilrekkende bordkamerat.
Du får i stand en prat med en av dem, og det ender opp på et av rommene med døra låst og gardinene trukket for.
Du har samleie og får orgasme. Det kjennes godt.

Hvorfor?

Continue reading «Om følelser, hva de er godt for, og hvorfor det er lite hjelp i å snakke om dem.» →

8 responses to “Om følelser, hva de er godt for, og hvorfor det er lite hjelp i å snakke om dem.”

Anders
24. July 2009
Du skriver:
«Kroppen vet jo at løven er farlig, ellers hadde vi ikke blitt redde; redselen er altså overflødig som signal.»
Og videre:
«[…]dels kan frykt som ubehagelig følelse gjøre at vi får en betinget respons mot å dra tilbake dit hvor løven var.»
Hvorfor kan vi ikke også i det senere tilfellet si at kroppen vet at den ikke bør gå dit løven var, og at frykten således også i den sammenheng er et overflødig signal?
1. Rolf Lindgren
  25. July 2009
  Godt poeng.
  Det er mer sannsynlig at de ubehagelige følelsene som oppstår når kroppen oppdager at den er på vei dit løven var kommer av at den gjør seg klar til flukt eller angrep.
Anders
24. July 2009
Er det forresten nødvendig med denne foråndskontrollen av kommmentarer?
1. Rolf Lindgren
  25. July 2009
  Neppe.
qwerty
26. July 2009
Apropos dette med angst: Jeg tror jeg lider av sosial angst – hva kan du anbefale meg som ikke koster skjorta?
1. Rolf Lindgren
  26. July 2009
  http://www.kognitiv.no eller http://www.atferd.no burde sette deg på rett spor. det du ønsker er eksponeringsterapi, IKKE noen som bare vil prate med deg.
Lars-Chr. Elvenes
6. November 2009
Hei,
Interessant perspektiv på atferd ved valg av partner. Har ikke tenkt på det sånn før.
I forhold til redsel for løver (eller slanger, edderkopper osv) kan man lure litt på hva vi kommer til å ha fryktreaksjoner for i fremtiden (langt frem, altså, hvis vi fremdeles er her) i og med at det er andre ting som representerer fare for oss nå. Litt lett babling fra min side her 😉
- Lars-Christian
Tomas
11. May 2011
Vet ikke helt jeg…
Personlig har det aldri falt meg inn at en pen dame vil by på flere rivaler. Men når jeg går ned i en mørk kjeller tenker jeg veldig ofte på edderkopper. Kan du forklare hvorfor ikke disse rivalene dukker opp i hodet mitt, men bare manifesterer seg i en nervøsitet rundt første kontakt med damen?
Nervøsiteten når man møter en flottere dame er sterkere enn når man møter en mindre pen dame kommer, tror jeg, ut fra at sjansen for suksess er mindre. Bedre premie (bedre gener etc), men lavere suksessrate.
Jeg er ikke enig i at det har med sjansen for å utelukkende «tape ansikt» eller videre som mange mener. Lignende følelser oppstår ganske ofte når man ser på ting som ikke påvirker en direkte…Som å se på et gameshow der gjesten har kommet langt og sliter med å svare på et vanskelig spørsmål. Spenningsnivået i kroppen til seeren øker jo vanskeligere oppgavene for gjesten blir.
Videre har jeg ofte tenkt at nervøsiteten i mange sosiale situasjoner kan ha med å gjøre at man bryter opp status-quo i livet sitt eller situasjonen. Man forandrer situasjonen man er i drastisk (tar kontakt med fremmede f.eks) for å oppnå noe man vil. Kroppen reagerer med nervøsitet/frykt osv, fordi den beveger seg ut på ukjent grunn. Den er ikke vant til dette. «Jeg snakker jo aldri med fremmede!» … Vi er sosiale vesener og har behov for å spille «rollen» vår til det fulle. Og bryte ut av mønsteret er «farlig».
Jeg mener disse tingene kan bidra til nervøsiteten å ta kontakt med noen man er forelsket i ekstra mye. Man ser for seg at man skal leve livet ut med denne personen, som jo vil være en voldsom forandring av status-quo.
Tankene om dette har kommet av at jeg kom meg ut av et veldig skadelig forhold. Merkelig nok søker jeg tilbake til den tiden, selv om jeg har vonde følelser om det enda. Det vonde var status-quo, men forandringen var ubehagelig uansett om ting var mye bedre etter bruddet.