Per­son­lig­hets­tes­ter blir brukt i sta­dig fle­re sam­men­hen­ger. Reak­sjo­ne­ne på bruk av sli­ke tes­ter ser ut til å ha en tendens til å variere mel­lom blank avvis­ning og ukri­tisk god­ta­gel­se. Det er natur­lig­vis for­nuf­tig å være like skep­tisk til per­son­lig­hets­tes­ting som alt annet. I den­ne artik­ke­len kom­mer jeg ikke desto mind­re kom­mer til å argu­men­te­re for at det fak­tisk fin­nes gode per­son­lig­hets­tes­ter, og at det fin­nes anven­del­ses­må­ter av dis­se som kan kom­me både den som tar tes­te­ne og de som gir tes­te­ne til gode. Skep­ti­ke­ren er kan­skje mer inter­es­sert i føl­gen­de pro­blem­stil­lin­ger, som jeg kom­mer til å bely­se i det føl­gen­de:

• Hvor­dan kan man skjel­ne mel­lom gode og dår­li­ge per­son­lig­hets­tes­ter?
• Fin­nes det hold­ba­re, grunn­leg­gen­de teori­er om per­son­lig­hets­mål?

Con­ti­nue read­ing «Om gyl­dig­het og ugyl­dig­het i per­son­lig­hets­tes­ting» →