Hvorfor skolen reproduserer sosial ulikhet og hva som kan gjøres med det.

At sko­len repro­du­se­rer sosi­al ulik­het, og at den gjør det i sær­skilt grad i Nor­ge, har fle­re årsa­ker. En årsak som sjel­den dis­ku­te­res offent­lig er at sko­len bru­ker under­vis­nings­me­to­der som ikke er sær­lig effek­ti­ve. Ele­ve­ne lærer mye mind­re enn de kun­ne ha gjort. Det­te tje­ner de disi­pli­ner­te og res­surs­ster­ke på. Økning i time­tal­let i basis­fag uten end­ring i under­vis­nings­me­to­der vil bare øke for­skjel­le­ne ytter­li­ge­re.

Alle behandles likt

Sko­len leg­ger til ret­te for barn som skil­ler seg fra mas­sen på måter som er åpen­ba­re (direk­te lære­vans­ker eller svært bega­ve­te barn), men men­nes­ker er for­skjel­li­ge på man­ge måter. Når alle ele­ve­ne blir til­budt et iden­tisk mil­jø, vil all for­skjell mel­lom dem skyl­des det de har med seg hjem­me­fra. Skal man behand­le men­nes­ker likt, må man behand­le dem for­skjel­lig.

Oppdagelsesbasert undervisning

Når ele­ve­ne er ansvar­li­ge for å fin­ne infor­ma­sjon selv er det ingen sen­sor som hjel­per dem til­strek­ke­lig effek­tivt med å skil­le det de lærer som er rik­tig fra det de lærer som er galt. Mye tid går med til å fin­ne stoff, og lite tid blir igjen til å ta til seg stoff og å skil­le det som er rik­tig fra det som er galt. Både å ha god bal­last hjem­me­fra og å være disi­pli­nert gir for­trinn, og jen­ter er i rege­len mer disi­pli­ner­te enn gut­ter.

Direkte instruksjon

Det størs­te pro­ble­met er like­vel at moder­ne peda­go­gikk ikke er spe­si­elt effek­tiv og ikke støt­tes av empi­risk forsk­ning. I 1968 ble det i USA pre­sen­tert resul­tat av et stort styk­ke arbeid hvor for­skjel­li­ge under­vis­nings­me­to­der ble målt mot hver­and­re. De meto­de­ne som vis­te effekt i det hele tatt heter Direct­In­struc­tion og Preci­sion­Teaching, som beg­ge leg­ger vekt på at barn lærer mest effek­tivt når det som skal læres er svært struk­tu­rert. Men lærer­ne lik­te ikke metodene.De kre­ver at lærer­ne føl­ger et svært struk­tu­rert opp­legg med lav grad av egen fri­het, og under­vis­nings­me­to­den min­ner om pugg. At sko­ler som bru­ker meto­de­ne, gjen­nom­ført skå­rer best på lærings­ut­byt­te og elev­til­freds­het er tyde­lig­vis ikke rele­vant. Under­vis­nings­me­to­de­ne kre­ver mye mind­re struk­tu­re­ring i våre dager for­di mate­ria­let kan pre­sen­te­res av data­ma­ski­ner. Hvor­dan infor­ma­sjon kan pre­sen­te­res slik at læring kan skje effek­tivt er en egen viten­skap som i stor grad (men ikke full­sten­dig) er ukjent i Nor­ge.

Bare super­læ­re­re kan gi effek­tiv under­vis­ning med de meto­de­ne som er popu­læ­re for tida, for­di de kre­ver så mye for å være effek­ti­ve. Direct Instruc­tion og Preci­sion Teaching kre­ver nasjo­nal inn­sats for å inn­fø­res for­di det er kre­ven­de å for­be­re­de mate­ria­let det skal under­vi­ses i, men over tid vil­le under­vis­ning i basis­fag blitt så bil­lig og effek­tivt at det f.eks. vil­le blitt mulig å løse ghet­to-pro­ble­ma­tik­ken i Oslo Øst ved at inn­vand­rer­bar­na lær­te seg aksent­fritt norsk mye ras­ke­re.
At ikke nærings­li­vet har opp­da­get dis­se meto­de­ne til intern­opp­læ­ring er en inter­es­sant gåte.

nb_NONorwegian