Tryk­ket i A‑Magasinet 2006-05-05

Hvis den meto­den Freud bruk­te kan reg­nes som viten­ska­pe­lig, da er alle meto­der viten­ska­pe­li­ge.

Det som er det tris­te fak­tum i våre dager, er at psyko­an­ly­tis­ke meto­der fort­satt bru­kes av vel­me­nen­de, viten­ska­pe­lig usko­ler­te terap­u­ter for­di de synes at det kjen­nes rik­tig.

Når tera­peu­ter pluk­ker fra det bes­te av alle meto­de­ne, så vel­ger de sjel­den ut fra hva som har doku­men­tert effekt, men hva de synes vir­ker for dem og det å vir­ke er et langt mer pro­ble­ma­tisk begrep enn man­ge tera­peu­ter er klar over.

Vide­re er artik­ke­len full av myter som ble avli­vet alt i 1970 da Henri Ellen­ber­ger pub­li­ser­te «The Dis­covery of the Uncon­scious», et klas­sisk, pris­be­løn­net verk om psy­ko­dy­na­misk psy­kia­tri. «A Most Dan­gerous Met­hod» av John Kerr kan også anbe­fa­les sterkt.

Freud behand­let ald­ri noen for hys­te­ri. For­kla­rin­gen på hvor­for det ikke fin­nes klas­sis­ke hys­te­ri­ke­re len­ger, er ikke at Freud fri­gjor­de oss sek­su­elt (han bidro sterkt til akku­rat dét – det er vel de fles­te eni­ge om), men at de nå blir kor­rekt dia­gnos­ti­sert som epi­lep­ti­ke­re (det drei­er seg om en sjel­den form for epi­lep­si). Ellen­ber­ger fant og inter­vju­et fle­re av Freuds berøm­te ana­ly­san­der og opp­da­get at ryk­te­ne om deres hel­bre­del­se var sterkt over­dre­vet.

Freud drev ald­ri med viten­skap. Hans tan­ker om viten­skap er for­el­de­de der de ikke er direk­te bisar­re.