Sendt som innlegg til Dagbladet.

Bjørn Vassnes undrer seg over hvorfor Dag O. Hessen mener at evolusjonspsykologien har liten relevans for mennesker. Det er greit formulert av Stephen Jones (kollega av Dawkins, medlem av Human Genome Project og forfatter av den sterkt anbefalte The Language of the Genes): Genene forteller oss hvem vi har vært, men ikke hva vi er.

I endringsarbeid med mennesker kommer det ofte frem et meme som står rotfestet i vår kultur: Tillært betyr foranderlig, medfødt betyr uforanderlig. Hvis et trekk er en del av ens personlighet, så er det medfødt, og da er det ikke mulig å gjøre noe med det. Eksemplene er legio. For å ta et av de mest kontroversielle: Hvis homofili er medfødt, da er det naturlig, uforanderlig og ikke syndig; hvis det er tillært, så er det et resultat av at valg og derfor noe som kan velges bort eller avlæres.

Sammenhengene og interaksjonene mellom arv, miljø, læring og kultur er langt mer kompliserte enn det som vanligvis kommer fram i media og selv i skolens lærerverk, men konklusjonen er enkel: arvelighet har ingen betydning for foranderlighet. Et gen vet ikke hvor arvelig det er. Hvorvidt et trekk kan endres eller ikke er alltid et empirisk spørsmål: prøv, og se. Fungerer ikke den ene metoden, så gjør kanskje den andre det. «Medfødt» og «genetisk» er irrelevant.

Vi vet at intelligens har en høy arvelig komponent, og at intelligens er vanskelig å endre, men det er ikke arveligheten som gjør at intelligens er vanskelig å endre. Det er hvordan visse nevrologiske strukturer er implementert i kroppen.

De innsiktene som genetisk forskning gir kan neppe undervurderes. Det må da heller ikke underslås. Problemet er noe annet. Det ensidige fokuset på gener tar oppmerksomheten vekk fra at i psykoterapi og egenutvikling er miljøet det vi har å forholde oss til.

Så lenge sosiobiologien formidles som den gjør, og gitt de memene som er aktive i vår kultur, styrkes troen på at vi er determinerte av genene. Jeg vil ikke ha mindre fokus på genetikk og sosiobiologi. Forskningen er interesant og viktig. Men jeg vil gjerne ha mer fokus på hva som kan endres og hvordan – og her har genetikk fint lite å gi i overskuelig fremtid. Bevis gjerne at jeg tar feil.


🙂

Print Friendly, PDF & Email