Sendt som inn­legg til Dag­bla­det.

Bjørn Vass­nes und­rer seg over hvor­for Dag O. Hes­s­en mener at evo­lu­sjons­psy­ko­lo­gi­en har liten rele­vans for men­nes­ker. Det er greit for­mu­lert av Step­hen Jones (kol­le­ga av Dawkins, med­lem av Human Geno­me Pro­ject og for­fat­ter av den sterkt anbe­fal­te The Lan­gua­ge of the Genes): Gene­ne for­tel­ler oss hvem vi har vært, men ikke hva vi er.

I end­rings­ar­beid med men­nes­ker kom­mer det ofte frem et meme som står rot­fes­tet i vår kul­tur: Til­lært betyr for­an­der­lig, med­født betyr ufor­an­der­lig. Hvis et trekk er en del av ens per­son­lig­het, så er det med­født, og da er det ikke mulig å gjø­re noe med det. Eksemp­le­ne er legio. For å ta et av de mest kon­tro­ver­si­el­le: Hvis homo­fi­li er med­født, da er det natur­lig, ufor­an­der­lig og ikke syn­dig; hvis det er til­lært, så er det et resul­tat av at valg og der­for noe som kan vel­ges bort eller avlæ­res.

Sam­men­hen­ge­ne og inter­ak­sjo­ne­ne mel­lom arv, mil­jø, læring og kul­tur er langt mer kom­pli­ser­te enn det som van­lig­vis kom­mer fram i media og selv i sko­lens lærer­verk, men kon­klu­sjo­nen er enkel: arve­lig­het har ingen betyd­ning for for­an­der­lig­het. Et gen vet ikke hvor arve­lig det er. Hvor­vidt et trekk kan end­res eller ikke er all­tid et empi­risk spørs­mål: prøv, og se. Fun­ge­rer ikke den ene meto­den, så gjør kan­skje den and­re det. «Med­født» og «gen­etisk» er irre­le­vant.

Vi vet at intel­li­gens har en høy arve­lig kom­po­nent, og at intel­li­gens er vans­ke­lig å end­re, men det er ikke arve­lig­he­ten som gjør at intel­li­gens er vans­ke­lig å end­re. Det er hvor­dan vis­se nev­ro­lo­gis­ke struk­tu­rer er imple­men­tert i krop­pen.

De inn­sik­te­ne som gen­etisk forsk­ning gir kan nep­pe under­vur­de­res. Det må da hel­ler ikke under­slås. Pro­ble­met er noe annet. Det ensi­di­ge foku­set på gener tar opp­merk­som­he­ten vekk fra at i psyko­te­ra­pi og egen­ut­vik­ling er mil­jø­et det vi har å for­hol­de oss til.

Så len­ge sosio­bio­lo­gi­en for­mid­les som den gjør, og gitt de meme­ne som er akti­ve i vår kul­tur, styr­kes tro­en på at vi er deter­mi­ner­te av gene­ne. Jeg vil ikke ha mind­re fokus på gen­etikk og sosio­bio­lo­gi. Forsk­nin­gen er interesant og vik­tig. Men jeg vil gjer­ne ha mer fokus på hva som kan end­res og hvor­dan – og her har gen­etikk fint lite å gi i over­skue­lig frem­tid. Bevis gjer­ne at jeg tar feil.