At skolen reproduserer sosial ulikhet, og at den gjør det i særskilt grad i Norge, har flere årsaker. En årsak som sjelden diskuteres offentlig er at skolen bruker undervisningsmetoder som ikke er særlig effektive. Elevene lærer mye mindre enn de kunne ha gjort. Dette tjener de disiplinerte og ressurssterke på. Økning i timetallet i basisfag uten endring i undervisningsmetoder vil bare øke forskjellene ytterligere.
Alle behandles likt
Skolen legger til rette for barn som skiller seg fra massen på måter som er åpenbare (direkte lærevansker eller svært begavete barn), men mennesker er forskjellige på mange måter. Når alle elevene blir tilbudt et identisk miljø, vil all forskjell mellom dem skyldes det de har med seg hjemmefra. Skal man behandle mennesker likt, må man behandle dem forskjellig.
Oppdagelsesbasert undervisning
Når elevene er ansvarlige for å finne informasjon selv er det ingen sensor som hjelper dem tilstrekkelig effektivt med å skille det de lærer som er riktig fra det de lærer som er galt. Mye tid går med til å finne stoff, og lite tid blir igjen til å ta til seg stoff og å skille det som er riktig fra det som er galt. Både å ha god ballast hjemmefra og å være disiplinert gir fortrinn, og jenter er i regelen mer disiplinerte enn gutter.
Direkte instruksjon
Det største problemet er likevel at moderne pedagogikk ikke er spesielt effektiv og ikke støttes av empirisk forskning. I 1968 ble det i USA presentert resultat av et stort stykke arbeid hvor forskjellige undervisningsmetoder ble målt mot hverandre. De metodene som viste effekt i det hele tatt heter DirectInstruction og PrecisionTeaching, som begge legger vekt på at barn lærer mest effektivt når det som skal læres er svært strukturert. Men lærerne likte ikke metodene.De krever at lærerne følger et svært strukturert opplegg med lav grad av egen frihet, og undervisningsmetoden minner om pugg. At skoler som bruker metodene, gjennomført skårer best på læringsutbytte og elevtilfredshet er tydeligvis ikke relevant. Undervisningsmetodene krever mye mindre strukturering i våre dager fordi materialet kan presenteres av datamaskiner. Hvordan informasjon kan presenteres slik at læring kan skje effektivt er en egen vitenskap som i stor grad (men ikke fullstendig) er ukjent i Norge.
Bare superlærere kan gi effektiv undervisning med de metodene som er populære for tida, fordi de krever så mye for å være effektive. Direct Instruction og Precision Teaching krever nasjonal innsats for å innføres fordi det er krevende å forberede materialet det skal undervises i, men over tid ville undervisning i basisfag blitt så billig og effektivt at det f.eks. ville blitt mulig å løse ghetto-problematikken i Oslo Øst ved at innvandrerbarna lærte seg aksentfritt norsk mye raskere.
At ikke næringslivet har oppdaget disse metodene til internopplæring er en interessant gåte.
Norwegian