Pedagogikk og undervisning

PISA-under­sø­kel­se­ne viser nok en gang at det står dår­lig til med sko­len. Under­sø­kel­se­ne har nylig blitt kri­ti­sert fra fle­re hold, både for pus­sig over­set­tel­se og annet. Til­ta­ke­ne som fore­slås er legio, og ingen av dem går ut på å gjø­re noe med peda­go­gik­ken utover at klasse­roms­un­der­vis­nin­gen må til­ba­ke, uten annen fag­lig begrun­nel­se enn at det fun­ger­te bed­re. Her er litt om hvor­for klasse­roms­un­der­vis­ning fun­ge­rer bed­re og hva som kan gjø­res for å for­bed­re den.

Læring er tem­me­lig godt for­stått etter ca. hund­re års viten­ska­pe­lig forsk­ning. Vi vet også at peda­go­gikk som fag­felt skyr den­ne kunn­ska­pen. Fag­pe­da­go­ge­ne later til å betrak­te læring som noe som først og fremst er smerte­fullt, og at lære­rens opp­ga­ve er å sør­ge for at læring skjer så skån­somt (og lang­somt) som mulig, slik at ele­ve­ne ikke dør av hjerne­fe­ber mens de mes­ser «men­sa rotun­da».

I 1968 lever­te et stort ame­ri­kansk forsk­nings­pro­sjekt inn en rap­port hvor for­skjel­li­ge peda­go­gis­ke meto­der var eva­lu­ert. Bare to av meto­de­ne vis­te seg å være spe­si­elt effek­ti­ve. Dis­se to heter Direct Instruc­tion (www.zigsite.com) og Preci­sion Teaching (www.celeration.org) (her­etter DI/PT). Det ble bestemt at alle meto­de­ne var like gode og at sko­le­ne selv skul­le vel­ge hvil­ken meto­de de skul­le bru­ke. DI/PT kre­ver en god del res­sur­ser, og de leg­ger ster­ke førin­ger på hva lære­ren kan gjø­re. Meto­de­ne har det til fel­les at de er utvik­let av lære­re i sko­len og i stør­re grad enn av aka­de­mi­ke­re.

DI/PT drei­er seg om læring av fakta­kunn­skap. Mye mer enn det som er van­lig antatt er fakta­kunn­skap, som f.eks. for­stå­el­se av mate­ma­tis­ke meto­der og prin­sip­per. Meto­de­ne tar utgangs­punkt i forsk­ning som viser at kor­rekt til­rette­lagt infor­ma­sjon kan inn­læ­res svært raskt. Med DI/PT kan ele­ve­ne kom­me gjen­nom pen­sum mye ras­ke­re enn ved tra­di­sjo­nel­le meto­der, og stof­fet sit­ter bed­re. Som en bonus får lærer­ne mye mer kunn­skaps­rike ele­ver til klasse­roms- og gruppe­un­der­vis­ning.

Meto­den blir kri­ti­sert for å være meka­ni­sert. Stof­fet ble tra­di­sjo­nelt pre­sen­tert ved hjelp av sinn­rike appa­ra­ter i glass, tre og metall, hvor ele­ve­ne drei­de på ski­ver med tekst for å tre­ne inn stof­fet. Stof­fet som skal læres er pro­gram­mert, det vil si at tem­po og rekke­føl­ge er bestemt ved forsk­ning. Et typisk eksem­pel er en tekst på man­ge avsnitt hvor ele­ve­ne skal fyl­le inn det som mang­ler. Ele­ven går gjen­nom stof­fet i sitt eget tem­po. Det er bare ele­ven som får vite det når ele­ven gjør feil. Før­ti års forsk­ning har vist hvor­dan stof­fet skal pre­sen­te­res slik at det er fengs­len­de, lære­rikt, opp­slu­ken­de og uten det sli­tet som van­lig­vis for­bin­des med pugg.

Peda­go­ge­ne vil frem­heve at med grup­pe- og opp­da­gel­ses­læ­ring, de nye mote­bøl­ge­ne innen peda­go­gikk, er ele­ve­ne her­rer over egen læring, de lærer å for­hol­de seg til media (= Inter­nett), og læring skjer i sosi­al sam­hand­ling. Alt det­te er vel og bra, men det er ikke argu­men­ter mot DI/PT. Sna­re­re tvert imot.

Innen opp­da­gel­sel­sær­ing og annen læring hvor ele­ve­ne er over­latt til sin egen auto­no­mi, er det de mest intel­li­gen­te, de mest res­surs­ster­ke, og de mest sam­vit­tig­hets­ful­le ele­ve­ne som kom­mer best ut. Det­te er grun­nen til sko­len favo­ri­se­rer jen­ter og repro­du­se­rer sosi­al ulik­het. Det er fak­tisk mer rasjo­nelt at bar­na blir pre­sen­tert den grunn­leg­gen­de kunn­ska­pen hel­ler enn at de mest disi­pli­ner­te og de mest res­surs­ster­ke skal opp­da­ge den selv eller lære den hjem­me. Det er også mer rasjo­nelt at lære­re føl­ger et struk­tu­rert opp­legg som sik­rer kon­troll over hva hver elev får med seg, enn at noen få ele­ver har flaks og har en super­læ­rer. Super­læ­rer­ne kun­ne hel­ler bru­kes til å lede ele­ver gjen­nom avan­ser­te og spen­nen­de opp­ga­ver etter at de har fått grunn­la­get gjen­nom DI/PT.

Det er vel­do­ku­men­tert at ele­ve­ne kan kom­me gjen­nom pen­sum mye ras­ke­re enn de gjør i sko­len. De bes­te meto­de­ne sør­ger for at kunn­ska­pen sit­ter og er bruk­bar sei­ne­re i livet. Meto­de­ne og kunn­ska­pen er der. Vi kan få til både Euro­pas mest effek­ti­ve og mest huma­nis­tis­ke sko­le. Utford­rin­gen er å få sko­len til å ta meto­de­ne i bruk.

nb_NONorwegian