PISA nok en gang

Noe av det ver­ste jeg har sett fra poli­ti­ker­hold er utta­lel­se­ne fra Hil­dur Horn Øien (KrF) og Ole Jacob Johan­sen (FrP) i lokal­avi­sa mi, Asker og Bærums Bud­stik­ke. De blir pro­vo­sert av at for­eld­re sky­ver unge­ne foran seg når de går i fak­kel­tog i pro­test mot skole­kutt, og avslø­rer der­med hvor­dan poli­ti­ke­re ten­ker rundt sko­len: Par­ti­enes skole­po­li­tikk skal gi stem­mer til par­ti­et, ikke bed­ring i sko­len. Inn­hol­det i sko­len er irre­le­vant; ele­ve­ne har ikke stem­me­rett. Sko­len er ikke til for for­eld­re­ne – men skole­po­li­tik­ken er til for for­eld­re­ne, og poli­ti­ker­ne er ikke i en ver­den hvor skole­po­li­tik­ken drei­er seg om inn­hol­det i sko­len.

PISA-under­sø­kel­se­ne og FrPs opp­slyt­ning tyder på at sko­len ver­ken har lyk­kes i å gjø­re ele­ve­ne til gangs men­nes­ker eller kunn­skaps­rike men­nes­ker. Det­te fin­nes det mot­mid­del mot – men peda­go­ge­ne vil ikke bru­ke dem.

Det som kom­mer til å skje nå, er at vi går til­ba­ke til kate­ter­un­der­vis­ning – alt­så at en auto­ri­tær lærer mes­ser fra tav­la mens ele­ve­ne note­rer. Det er bed­re enn den pro­gres­si­ve sko­len og de full­sten­dig ube­grun­ne­de ide­ene som før­te til over­fo­ku­se­ring på læring i sosi­al kon­tekst og anvar for egen læring, men det er langt­fra det bes­te vi kun­ne ha hatt. Det har ikke skjedd noe innen forsk­ning på læring de sis­te man­ge år som mot­be­vi­ser at læring av grunn­leg­gen­de fer­dig­he­ter skjer mest effek­tivt når infor­ma­sjon pre­sen­te­res for ele­ve­ne og ele­ve­ne rea­ge­rer til­ba­ke på den pre­sen­ter­te infor­ma­sjo­nen.

Fei­len med klas­ser­s­oms­mo­del­len er at den er laget for en gjen­nom­snitts­elev som ikke fin­nes. Alle må føl­ge sam­me tem­po, og hele klas­sen vet hvem som ikke gjor­de det bra på for­ri­ge prø­ve – og hvem som gjor­de det best. Den pas­ser for de ele­ve­ne som kla­rer å for­me seg selv etter gjen­nom­snitts­ele­ven.

Pro­gram­mert instruk­sjon vil­le ret­te på alt det­te. Det har vært kjent i over fem­ti år at pro­gram­mert instruk­sjon er mer effek­tivt, mer spen­nen­de og får med seg en stør­re meng­de av ele­ve­ne (sålen­ge ingen har direk­te hjerne­ska­de, i de fles­te til­fel­ler alle sam­men) enn kate­ter­un­der­vis­ning. På de laves­te klasse­trin­ne­ne kun­ne vi byt­tet ut lærer­ne med et lave­re utdan­net tek­ni­ker­korps som under­vi­ser unge­ne etter opp­skrift. Mye av under­vis­nin­gen kun­ne fore­tas på data­ma­ski­ner, og ele­ve­ne vil­le gå vide­re til høy­ere klasse­trinn etter­som de behers­ket det grunn­leg­gen­de stof­fet. Vi vil­le fått ver­dens mest effek­ti­ve sko­le hvis vi som førs­te land i ver­den insti­tu­sjo­na­li­ser­te viten­ska­pe­lig hel­ler enn ideo­lo­gisk basert peda­go­gikk.

Det er i hvert fall det jeg øns­ker meg til jul – en sko­le hvor det spil­ler en rol­le om en føl­ger med eller ikke. Ell­lers håper jeg noen har fun­net ønske­lis­ta mi på Ama­zon.

nb_NONorwegian