De kanalene som sender barne-tv er så dårlige at jeg synes det burde være anledning til å avbestille dem.
Før dagen gryr, før vekkerklokka ringer, da er husets yngste TV-slave på plass foran TV-en. Jeg beundrer disilplinen hans, kraften det tar å kjempse seg fram til fjernkontrollen for å få sett Friminutt før det er ut i kulda for å rekke frokost på SFO. Tålmodigheten min når det gjelder nevnte program – og andre programmer som går på barneprogramkanalene (Disney, Jetix, Cartoon Network) – er av et annet kaliber.
Hanna Montana er et program som hvor plottet er at lettere tilbakestående barn kommer med kommentarer som lettere tilbakestående voksne oppfatter som rappkjefta og vittige (det er også et subplot om at hovedpersonen har dobbeltliv som syngedame i danseband). Det går endel tid på å forklare ungene at det ikke er veldig sjarmerende (enn si strategisk) å prøve å emulere stilen i programmene, selv om de gjør så godt de kan etter fattig evne. «Friminutt» handler om en skole hvor det ikke er timer, bare friminutt, og hvor skolegården har en konge som de andre ungene må forholde seg til, f.eks. ved å snakke stakkato på dårlig oversatt engelsk. Jeg kunne sagt mer, men jeg orker ikke.
Jeg vil heller si litt om oversetelsene. Det er tydelig at det som foregår av norsk oversettelse av programmene er rent pliktløp – det er ingen stolthet i den. Det forundrer meg litt at de som leser inn tekstene ikke reagerer på at ingen snakker sånn som ungen på programmene.
Men til poenget! Kabelløsninga vår gir ikke meg spesielt mye kontroll. Kanaler fjernes eller skifter plass med jevne mellomrom. Det er ei grunnpakke jeg må ta imot enten jeg vil eller ikke. Jeg kunne fjernet dem fra fjernkontrollen, men ungene her er teknisk begavede. Det jeg ønsker meg, er å kunne ringe kabeltkanalene og si at Cartoon Network, Jetix og Disney Playhouse er så dårllig (Ikke voldellig. Ikke umoralsk. Dårlig) at jeg ikke vil ha dem gratis engang.
I mellomtida trøster jeg med med at ungene ser ut til å foretrekke NRK Super.
Norwegian