RIP Sir Arthur C. Clarke 1917 – 2008

Et av Sir Arthur C. Clar­kes’ pro­sjek­ter var å leve evig. Jaja. 90 er ikke dår­lig.

Clar­ke var først og fremst kjent (vel, i den lit­te­rært opp­lys­te ver­den) som for­fat­ter, og sær­lig som opp­ha­vet til boka 2001: A Space Odys­sey. 2001 er en god intro­duk­sjon til Clar­ke, i og med at den inne­hol­der alle tema­ene han var opp­tatt av, og sær­lig lede­mo­ti­vet i for­fat­ter­ska­pet hans: Men­nes­ke­he­tens nes­te utvik­lings­trinn.

I novel­la The Sen­ti­nel, som fil­men 2001 er basert på (boka er basert på både fil­men og novel­la, det er litt kom­pli­sert) leder rom­ve­se­ner men­nes­ke­he­ten gjen­nom evo­lu­sjo­nen. En mono­litt som blir plas­sert der hvor men­nes­ke­he­ten ble til, i Afri­ka, dyt­ter evo­lu­sjo­nen vide­re ved å gi intel­li­gens til aper. De plas­se­rer en mono­litt til på månens bak­side, for å være sik­ker på at den ikke vil bli fun­net før men­nes­ke­ne er i stand til rom­fart. Mono­lit­ten sen­der et sig­nal til Saturn, hvor det er enda en mono­litt som inne­hol­der nøk­ke­len til nes­te trinn i evo­lu­sjo­nen. The Songs of Dis­tant Earth, Child­hoods’ End og Ren­dez­vous With Rama utfors­ker det sam­me moti­vet på and­re måter.

Clar­kes tek­nis­ke og popu­lær­vi­ten­ska­pe­li­ge pro­duk­sjon var like stor som den skjønn­lit­te­rære. Clar­ke skrev en artik­kel i 1945 hvor han fore­slo at en serie med satte­lit­ter i geosta­sjo­nær bane (et områ­de ca. 36 000 km over jor­des sen­ter. For å si det enkelt: Plas­se­rer du noe der, føl­ger det jord­ro­ta­sjo­nen og ser ut til å stå stil­le for en obser­va­tør på Jor­da). Dis­se kun­ne for­mid­le kom­mu­ni­ka­sjon over hele jor­da.

Clar­ke var visjo­nær på man­ge måter og var opti­mist på veg­ne både av men­nes­ke­he­ten og tek­no­lo­gi­en, og han var over­be­vist ate­ist og skep­ti­ker, selv om bøke­ne hans ofte omhand­let tema­tikk som sær­lig opp­tar reli­giø­se. Han krev­de at begra­vel­sen skul­le være fri for enhver form for reli­giøs sym­bo­likk.

Anbefalt av Clarke:

Romaner

Antologier

Faglitteratur

En nes­ten like stor sorg som Clar­kes bort­gang er at man­ge av bøke­ne hans er OOP. Det slår meg at Clar­ke-sam­lin­ga mi er verdt en del.

Mer

The­re is always a last time for eve­rything.

nb_NONorwegian