En gang i tida het Apple «The troubled computer maker». Michael Dell foreslo at Apple ble solgt og restene av salget gikk til eierne. Nå forklares den suksessen Apple har for tida med at Apple er et kult varemerke, uten at noen tar seg bryet med å forklare hvordan det ble slik.

Den typisk kunnskapsløse IT-sjef eller IT-journalist vil bortforklare at folk kjøper dyre Mac-er med at Apple er blitt et kult designikon. En bærbar med Windows er atskillig billigere enn en bærbar fra Apple.

Det er nesten riktig. Men selv om det var sant: Hvorfor kjøper folk bærbare i det hele tatt? Du får mye mer for pengene ved å kjøpe stasjonær. Større og bedre skjerm, raskere maskin, mye større disk. Det må vel være fordi det å ha bærbar får deg til å føle deg hip og kul og med i tida – bærbar som designikon?

Dette stemmer selvsagt ikke. Poenget er at folk er villige til å ofre ganske mye for frihet. De er villige til å ofre funksjonalitet og penger for å ha en maskin som ikke forteller dem hvor de skal jobbe.

Jeg bruker Mac fordi jeg vil ha en maskin som ikke forteller meg hvordan jeg skal jobbe. Mac-en lykkes på langt nær så godt som jeg skulle ønske, men den lykkes langt mer enn en maskin med Windows XP ville ha gjort. Jeg vil at maskinen skal støtte min verdikjede, jeg vil ikke at min verdikjede skal tilpasses maskinen.

Hvis man ikke har IT-kompetanse, ser man ikke dette. Da tror man at forskjellen er varemerket, siden hardwaren er så lik. Mens det er lett å se hvorfor bærbar er mer praktisk enn stasjonær, er det vanskelig å se hvorfor Mac gir så mye mer frihet enn Windows gjør.

Ikke for alle, åpenbart nok: Har du en verdikjede som passer til å bruke Windows XP, så hurra for deg, da kan du kjøpe det billigste alternativet. Sjøl vil jeg ha alt det snackset som gjør at jeg får ting fortere unna på Mac enn under Windows.

🙂

Print Friendly, PDF & Email