Skinner mot Chomsky

B.F. Skinner
B.F. Skin­ner

B.F. Skin­ner grunn­la den ret­nin­gen eller det per­spek­ti­vet innen psy­ko­lo­gi som kal­les atferds­ana­ly­se, og reg­nes av man­ge som det 20. århund­res mest inn­fly­tel­ses­rike psy­ko­log. Imid­ler­tid er atferds­ana­ly­sen kom­met i bety­de­lig van­ry de sis­te man­ge år. Det sies ofte at den kjen­te ling­vis­ten og sam­funns­kri­ti­ke­ren Noam Chomsky i 1959 knus­te atferds­ana­ly­sen i sin anmel­del­se av Skin­ners bok Ver­bal Beha­vior. At Chomskys kri­tikk er basert på en grunn­leg­gen­de mis­for­stå­el­se av Skin­ners bok ble ald­ri avslørt. Skyl­des det­te en svak­het i selve viten­ska­pen?

Noam Chomsky
Noam Chomsky

I det føl­gen­de pre­sen­te­res enkel­te myter om atferds­ana­ly­sen, som skal tje­ne til å for­stå den avslut­ten­de pre­sen­ta­sjo­nen av den berøm­te fei­den mel­lom Skin­ner og Chomsky.

Fors­ke­re tar seg av og til fri­he­ter med resul­ta­te­ne for å frem­me sin kar­rie­re eller en agen­da. Det­te er et kjent pro­blem som i prin­sip­pet hånd­te­res ved selv­kor­ri­ge­ren­de meka­nis­mer i de viten­ska­pe­li­ge meto­de­ne. Det mest kjen­te eksem­pe­let fra psy­ko­lo­gi­en er vel Sir Cyril Burt, som skal ha juk­set med data­ene sine for å frem­me et elitis­tisk ver­dens­bil­de (men se også Var den størs­te skan­da­len i psy­ko­lo­gi­en en poli­tisk kor­rekt bløff?). Fusk i forsk­ning er selv­sagt et alvor­lig pro­blem – men forsk­nin­gens natur er slik at fusk avslø­res til­slutt, ledet av fors­ker­nes utret­te­li­ge søken etter sann­he­ten – eller så sier de. I det føl­gen­de vil jeg ube­skje­dent vise et mot­ek­sem­pel.

De fles­te som har kjen­ne­skap til psy­ko­lo­gi som fag kjen­ner B.F. Skin­ner. Spør man dem hva de for­bin­der med ham, sva­rer de gjer­ne noe i ret­ning av at han men­te at

  • Atferd kan redu­se­res til enk­le sti­mu­lus-respons-meka­nis­mer.
  • All atferd er lært.
  • Men­nes­ker er født som tabu­la rasa. Men­nes­ker tar pas­sivt imot inn­trykk fra omgi­vel­se­ne.
  • Men­nes­ker er maski­ner uten vil­je.
  • Psy­ko­lo­ger skal ikke stu­de­re tan­ker og følel­ser etter­som det­te er uvi­ten­ska­pe­lig.

Og at Noam Chomsky bevis­te at atferd­ana­ly­sen er feil for­di den ikke kan for­kla­re ori­gi­nal atferd.

Mytenes opphav

Alt det­te er feil. Det tur­de være inn­ly­sen­de at det ikke går an å byg­ge en psy­ko­lo­gi på dis­se for­ut­set­nin­ge­ne – så hvor­for tror folk på det­te?

En for­kla­ring er at det står i lære­bø­ke­ne. Dis­se myte­ne gjen­tas f.eks. i Hil­gards lære­bok i psy­ko­lo­gi som var pen­sum på pro­fe­sjons­stu­di­et i psy­ko­lo­gi ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo i man­ge år.  De gjen­tas i Kauf­mann & Kauf­manns lære­bok i orga­ni­sa­sjons­psy­ko­lo­gi som bru­kes på BI og NHH. De gjen­tas i Ste­ven Pin­kers best­sel­ger The Blank Slate. De gjen­tas i Tore Helstrups and­mel­del­se av Svart­dal og Fla­tens bok «Lærings­psy­ko­lo­gi» i bind 351998 av Tids­skrift for Norsk Psy­ko­log­for­ening. De gjen­tas i fle­re stu­dent­ar­bei­der som er lagt ut på web hos Høg­sko­len i Vest­fold. De gjen­tas i Stein Ytre­bergs (1995) Talens Bruk som bru­kes i lærer­ut­dan­nin­gen. De gjen­tas i Salve­sen og Lohn­dals nyli­ge kro­nikk i Dag­bla­det 251 2010. De gjen­tas i Yale-pro­fes­sor Paul Blooms høyst mis­vi­sen­de fore­les­ning om Skin­ner. De gjen­tas i Jon Kåre Times artik­kel om Chomsky i Mor­gen­bla­det 9 – 16 sep­tem­ber 2011. De gjen­tas i intro­duk­sjo­nen av Chomsky i infor­ma­sjo­nen om Den 8. nors­ke psy­ko­logi­kon­gres­sen 2011. De gjen­tas i Roar Enghs (2011) Vur­de­ring for læring i sko­len. På vei mot en bære­kraf­tig vur­de­rings­kul­tur. (2011) som bru­kes i opp­læ­ring av lære­re. De gjen­tas i Digi­tal Didak­tikks fag­side om lærings­teori­er. De gjen­tas i Åsmund Bor­gen Gjer­de, Mari Emi­lie Bert­heus­sen, Ceci­lie Gus­tav­sen og Pri­y­ant­hi Bor­gen Gjer­des kro­nikk i Utdan­nings­nytt (2021). De gjen­tas i Vise­rek­tor og pro­fes­sor Rik­ke Gür­gens Gjærums, Første­ama­nu­en­sis Gro Hil­de Rams­dal og Pro­fes­sor og insti­tutt­le­der Bjørn-Eirik John­sens kro­nikk Sam­sva­ren­de Vitens­kapp­syn pub­li­sert i Khrono (2022).

Skin­ner blir gjer­ne fram­stilt som en såkalt black box-psy­ko­log. Skin­ner, sies det, var bare opp­tatt av obser­ver­bar atferd, og men­te at tan­ker og følel­ser skul­le ute­luk­kes fra psy­ko­lo­gi­en for­di de ikke kan obser­ve­res objek­tivt. Det­te er ikke sant, men det står i lære­bø­ke­ne i psy­ko­lo­gi.

Black Box-psykologi

På begyn­nel­sen av 30-tal­let ble man­ge­len på fysio­lo­gisk kunn­skap reg­net som et pro­blem innen psy­ko­lo­gi­en. Hvor­dan kun­ne psy­ko­lo­gi­en kom­me seg vide­re når så lite var kjent om hva som fore­gikk inne i orga­nis­men? Skin­ner fore­slo at psy­ko­lo­ger skul­le kon­sen­tre­re seg om å stu­de­re for­hol­det mel­lom orga­nis­me og mil­jø, og å over­late hva som skjed­de inni orga­nis­men til fysio­lo­ge­ne.

Når Skin­ner sier at han ikke bryr seg om hva som skjer inni orga­nis­men, mener han alt­så at han ikke bryr seg om de under­lig­gen­de fysio­lo­gis­ke pro­ses­se­ne. Det­te blir gjer­ne mis­for­stått dit­hen at han ikke bryr seg om språk, tan­ker og følel­ser.

Atferd

Skin­ner hev­der alt­så at psy­ko­lo­ger skal kon­sen­tre­re seg om å stu­de­re atferd. Der­for blir han kri­ti­sert for å over­se språk, tan­ker og følel­ser. Det­te er litt pus­sig, i og med at Skin­ner i artik­ke­len The Ope­ra­tio­nal Ana­ly­sis of Psycho­lo­gi­tal Terms, som han pub­li­ser­te i 1945, beskri­ver hvor­dan språk, tan­ker og følel­ser kan inn­lem­mes i psy­ko­lo­gi­en for­di de kan stu­de­res som atferd. Skin­ner ute­luk­ker alt­så slett ikke kog­ni­ti­ve eller men­ta­le pro­ses­ser fra atferds­ana­ly­sen.

Anti-mentalisme

Men Skin­ner ute­luk­ker men­ta­le pro­ses­ser som årsaks­for­kla­rin­ger. Men­ta­le pro­ses­ser er atferd, hev­der Skin­ner. Å for­kla­re atferd ved å hen­vi­se til men­ta­le pro­ses­ser er å for­kla­re atferd ved atferd. Men den­ne atfer­den må for­kla­res: hvor kom­mer tan­ke­ne og følel­se­ne fra? Jo, de kon­trol­le­res av omgi­vel­se­ne, som all annen atferd.

Skin­ner hev­der (svært for­enk­let) at en viten­ska­pe­lig for­kla­ring ikke kan være på sam­me logis­ke nivå som det som for­kla­res. Skin­ner fore­slår at omgi­vel­se­ne er et bruk­bart utgangs­punkt for å fast­set­te den utlø­sen­de årsa­ken til atferd. Psy­ko­lo­gi blir da viten­ska­pen om for­hol­det mel­lom atferd og omgi­vel­ser.

Det ubeskrevne blad

Skin­ners vekt­leg­ging av omgi­vel­se­ne blir brukt som argu­ment for at han trod­de at orga­nis­men er et ube­skre­vet blad – men­nes­ker er pas­si­ve mot­ta­ke­re som vilje­løst for­mes av erfa­ring, som Ste­ven Pin­ker hev­der i The Blank Slate. Det­te er alt­så hel­ler ikke rik­tig.

Skin­ner inklu­de­rer nem­lig mer i «omgi­vel­se­ne» enn bare den umid­del­ba­re nær­het. I omgi­vel­se­ne reg­ner Skin­ner også orga­nis­mens lærings­his­to­rie og gen­etis­ke arv. Alt det­te kan reg­nes som årsak til atferd. Spon­tan gene­re­ring av atferd – alt­så atferd som ikke er utløst av de umid­del­ba­re omgi­vel­se­ne – kan til­skri­ves arv eller tid­li­ge­re læring. Hvor­for smy­ger ikke ei ku seg langs gjer­det som en katt? Jo, atferds­re­por­toa­ret er for­skjel­lig pga. fylo­gen­etisk arv.

Stimulus-respons vs. operant betinging

OK, men hva er da sam­men­hen­gen mel­lom omgi­vel­ser og atferd? Jo, det er her det blir kom­pli­sert.

Alle kjen­ner Pav­lovs hun­der – når de til­strek­ke­lig man­ge gan­ger fikk se mat sam­ti­dig som de hør­te ei klok­ke slå, begyn­te de å sik­le når de hør­te klok­ka. Pav­lov skrev at hun­de­ne had­de asso­si­ert synet av mat (som frem­kal­te sik­ling pga. fylo­gen­etisk arv) med lyden av klok­ka. Skin­ner men­te det­te var tvil­som språk­bruk – det man kun­ne obser­ve­re var at parin­gen had­de ført til en end­ring i orga­nis­men som gjor­de at lyden av klok­ka før­te til sik­ling, og lot det være med dét. Men, hev­det Skin­ner, sti­mu­lus-respons er ikke til­strek­ke­lig til å for­kla­re en hel mas­se inter­es­sant atferd. I dok­tor­opp­ga­ven sin, som han sene­re pub­li­ser­te under nav­net The Beha­vior of Orga­nisms (1938), inn­før­te han begre­pet ope­rant betin­ging, som er en beskri­vel­se av en sett av mer avan­ser­te betin­gings­pro­se­dy­rer. Dis­se pro­se­dy­re­ne blir all­tid for­klart feil i lære­bø­ke­ne.

I lære­bø­ke­ne blir de f.eks. all­tid pre­sen­tert som teori­er. Der­som man beløn­ner ei rot­te for å tryk­ke på en spak, vil den tryk­ke på spa­ken ofte­re i fram­ti­da, sier teori­en, men det stem­mer jo ikke: det er vel­dig ofte vi beløn­ner men­nes­ker for å gjø­re ting, bare for å opp­le­ve at de lar være å gjø­re det i fram­ti­da. Det­te er van­li­ge, men feil­ak­ti­ge, argu­men­ter mot Skin­ners reson­ne­ring.

Skin­ner intro­du­ser­te ope­rant betin­ging som måter å klas­si­fi­se­re det som skjer når orga­nis­mer end­res som kon­se­kvens av mani­pu­le­ring av de umid­del­ba­re omgi­vel­se­ne. Utlagt:

Én form for end­ring i atferd er den som fin­ner sted når en sti­mu­lus som orga­nis­men for­hol­der seg nøy­tral til (f.eks. lyden av ei klok­ke) pares med en sti­mu­lus som orga­nis­men ikke for­hol­der seg nøy­tral til (f.eks. synet av mat). Orga­nis­men blir end­ret av pro­se­dy­ren. Fol­ke­lig kan vi si at hun­den har lært at når den hører ei klok­ke rin­ge, så kom­mer det mat. Viten­ska­pe­lig kan vi si at vi obser­ve­rer at hun­den har begynt å sik­le når den hører lyden av ei klok­ke, noe den ikke gjor­de før. Den­ne pro­se­dy­ren kal­les klas­sisk eller instru­men­tell eller pav­lovsk betin­ging.

Den kal­les instru­men­tell for­di den utlø­ser atferd – man pre­sen­te­rer en sti­mu­lus, og orga­nis­men rea­ge­rer. Man gjør noe med sann­syn­lig­he­ten for en bestemt reak­sjon når en sti­mu­lus blir pre­sen­tert.

En annen form for end­ring i atferd er den som fin­ner sted når man end­rer sann­syn­lig­het for at orga­nis­men vil gi fra seg en atferd i en gitt situa­sjon. I den­ne for­men tar man utgangs­punkt i at atferd har en viss sann­syn­lig­het for å opp­tre i en gitt situa­sjon, den­ne sann­syn­lig­he­ten er bestemt av indi­vi­dets lærings­his­to­rie og gen­etis­ke arv, og læring inne­bæ­rer å end­re sann­syn­lig­he­ten for at den­ne atfer­den vil opp­tre. Skin­ner fore­slo at når atferd end­res, er det én av fire ting som har skjedd:

 Posi­tivNeg­a­tiv
For­sterk­ningØkning i styr­ke eller fre­kvens av atferd etter at noe er til­førtØkning i styr­ke eller fre­kvens av atferd etter at noe er fjer­net
StraffReduk­sjon i styr­ke eller fre­kvens av atferd etter at noe er til­førtReduk­sjon i styr­ke eller fre­kvens av atferd etter at noe er fjer­net

Det er mye som er for­vir­ren­de her. Det er ikke orga­nis­mer som beløn­nes eller straf­fes, det er atferd. Det er ikke inten­sjo­nen som gjør at noe er beløn­ning eller straff, det er kon­se­kven­sen. Det­te er ikke teori­er, det er pro­se­dy­rer. Posi­tiv og neg­a­tiv refe­rer ikke til øns­ket eller uøns­ket, men til til­stede­vær og fra­vær. Her er to eksemp­ler.

Positiv straff

Et spe­barn skri­ker. Faren gir bar­net suk­ker­tøy for at det skal ti stil­le. Bar­net fei­er vekk suk­ker­tøy­et med arme­ne og fort­set­ter å skri­ke. Der­som det­te fører til redu­sert sann­syn­lig­het for at pap­pa vil prø­ve med suk­ker­tøy ved sei­ne­re til­sva­ren­de høve, så har bar­net straf­fet farens «gi suk­ker­tøy ved skri­king-atferd.» Pro­se­dy­ren kal­les posi­tiv straff. Eksem­pe­let her er med vil­je gjort litt søkt. Van­lig­vis for­står vi straff som at noe ube­ha­ge­lig til­fø­res i den hen­sikt at noen skal slut­te å gjø­re noe: Feng­sels­straff, straffe­ge­by­rer, bøter, å bli sendt tid­lig i seng uten kvelds­mat. Men straff kan være mye mer enn det, og ofte straf­fer vi uten å være klar over det. Det er også verd å mer­ke seg at det ikke går an å fjer­ne en atferd fra et atferds­re­por­toar. Straffe­re vir­ker nor­malt bare i de sam­men­hen­ge­ne hvor de blir brukt. Der­som en opp­dra­ger straf­fer bort en atferd, vil den like­vel kun­ne vise seg når den sam­me opp­dra­ge­ren ikke er til ste­de. Der­for er det van­lig, i våre dager, å hel­ler for­ster­ke fram kon­kur­re­ren­de atferd.

Negativ forsterkning

Hvis du lar være å job­be, får du ikke betalt. Beta­ling er en neg­a­tiv for­ster­ker for det å job­be. Hvis du lar være å stu­de­re, får du dår­li­ge karak­te­rer. Lønn kan være en neg­a­tiv for­ster­ker for å job­be. Karak­te­rer kan være en neg­a­tiv for­ster­ker for å stu­de­re. Når men­nes­ker gjør ting, er det all­tid man­ge for­ster­ke­re i akti­vi­tet, men hvis den vik­tigs­te for­ster­ke­ren er neg­a­tiv, da kal­ler vi for­ster­ke­ren for tvang, og atfer­den for flukt.

Et spørsmål om konsekvenser

Lære­bok­be­skri­vel­ser av atferds­ana­ly­sen stop­per gjer­ne her, slik at lese­ren blir sit­ten­de igjen med en følel­se av at det­te er hele greia: atferds­ana­ly­se hand­ler om pre­sen­te­ring og fjer­ning av sti­mu­li. Alle skjøn­ner at man kom­mer ikke langt med dét, men få får med seg at atferd­ana­ly­sen ikke stop­per der, og lære­bø­ke­ne hjel­per ikke til i så hen­se­en­de. Det som kom­mer etter det­te, er et utall empi­ris­ke stu­di­er som viser hva som skjer når omgi­vel­se­ne end­rer seg. Det vik­tigs­te fun­net er like­vel at opp­rett­hol­del­se av (ope­rant) atferd skjer ved mani­pu­le­ring av kon­se­kven­se­ne av atferd – ikke ved mani­pu­le­ring av det som skjer for­ut for atfer­den.

Blant annet er det et impli­sitt argu­ment i man­ge lære­bø­ker at Skin­ner hev­der at for­ster­ke­re og straffe­re må pre­sen­te­res uav­hen­gig av atfer­den – at for­ster­ke­re er sti­mu­li uten­for orga­nis­men. Det­te er også feil. Hen­sik­ten med utdan­nel­se, f.eks., er at ele­vens atferd skal end­res fra å være kon­trol­lert av eks­ter­ne sti­mu­li (ros fra lære­ren, stjer­ner i boka, etc.) til at atfer­den blir sin egen beløn­ning. Hver gang vi gjør noe for­di det er gøy, så er atfer­den en for­ster­ker. Men­nes­ker er ikke tabu­la rasa – med en gang vi smet­ter ut av våre mød­re, er vi akti­ve agen­ter som påvir­ker omgi­vel­se­ne, og omgi­vel­se­ne påvir­ker oss til­ba­ke igjen. Skin­ner repre­sen­te­rer ikke noe unn­tak fra den­ne all­ment aksep­ter­te fram­stil­lin­ga av hvor­dan orga­nis­mer opp­trer. Det som end­rer styr­ken eller fre­kven­sen av atferd, er kon­se­kven­sen av atfer­den. Om kon­se­kven­sen er gene­rert av atfer­den direk­te, eller pre­sen­tert av en peda­gog, spil­ler prak­tisk men ikke teo­re­tisk rol­le.

Innen­for bedrifts­råd­giv­ning er det f.eks. for tida vel­dig popu­lært å ska­pe begeist­ring. Begeist­ring skal bl.a. føre til økt krea­ti­vi­tet. Men alle meto­de­ne som pre­sen­te­res, hand­ler om kort­va­ri­ge inter­ven­sjo­ner som gjør noe med utgangs­punk­tet for atferd i den kor­te peri­oden inter­ven­sjo­nen varer. Man gjør ikke gjen­nom­gri­pen­de end­rin­ger i orga­ni­sa­sjo­nen, så kon­se­kven­se­ne av atferd blir de sam­me som de hele tida har vært. Dis­se inter­ven­sjo­ne­ne som bedrifts­råd­gi­ver­ne snak­ker om har alt­så bare effekt på kort sikt, typisk så len­ge begeist­rin­ga varer.

Kontroll

Skin­ners bruk av ordet vak­te man­ge neg­a­ti­ve reak­sjo­ner. For Skin­ner var imid­ler­tid et fag­ut­trykk – ope­rant atferd er under kon­troll av omgi­vel­se­ne, i den for­stand at der­som man end­rer (rele­van­te) fak­to­rer i omgi­vel­se­ne, så vil atfer­den også end­res. I den grad psy­ko­lo­gi hand­ler om end­ring av atferd, så hand­ler psy­ko­lo­gi – og selv­kon­troll – om å kart­leg­ge og om nød­ven­dig end­re de fak­to­re­ne i omgi­vel­se­ne som den atfer­den man øns­ker å end­re, er en funk­sjon av. Når du leser det­te, er din lese-atferd under kon­troll av det jeg har skre­vet, og jeg håper natur­lig­vis å for­ster­ke deler av atferds­re­por­toa­ret ditt som en kon­se­kvens av den­ne lesin­ga.

All atferd er lært

Skin­ner hev­der alt­så at all ope­rant atferd er under kon­troll av omgi­vel­se­ne. Det fin­nes atferd som ver­ken er instru­men­tell eller ope­rant, den er ikke så inter­es­sant for den må man ta for gitt – den kan ikke end­res. Skin­ner hev­det alt­så ald­ri, til tross for hva som står i lære­bø­ke­ne, at all atferd er lært – men instru­men­tell og ope­rant atferd kan end­res.

Skinner vs. Chomsky

Det muli­gens mest inter­es­san­te eksem­pe­let på myte­dan­nel­se innen atferds­ana­ly­sen er Chomskys påståt­te sei­er over Skin­ner i 1959. I 1957 pub­li­ser­te Skin­ner boka Ver­bal Beha­vior, hvor Skin­ner rede­gjør for hvor­dan språk kan betrak­tes fra et atferds­ana­ly­tisk per­spek­tiv. I 1959 pub­li­ser­te Noam Chomsky en svi­en­de kri­tikk av boka i tids­skrif­te Lan­gua­ge. Hva hoved­ar­gu­men­tet til Chomsky er, later det ikke til å være full enig­het om, men de fles­te ser ut til å hev­de at Chomsky vis­te at instru­men­tell betin­ging er util­strek­ke­lig til å for­kla­re språk bl.a. for­di model­len er for enkel. Den kan bl.a. ikke for­kla­re hvor­dan man kan snak­ke om ting man ikke har sett, eller si set­nin­ger man ikke har hørt før. Myten om Chomskys sei­er over Skin­ner nev­nes uten for­be­hold i en rek­ke lære­bø­ker.

Hvor­dan kan jeg påstå at det er en myte? Det sant at atferds­ana­ly­sen i stor grad for­svant fra offent­lig­he­ten på 70-tal­let, og det er sant at Chomskys kri­tikk av Skin­ner had­de noe med det å gjø­re. Men sam­men­hen­gen er ikke så klar som man skul­le tro.

I 1970 pub­li­ser­te Ken­neth MacCorquo­da­le en knu­sen­de kri­tikk av Chomskys kri­tikk av Ver­bal Beha­viorAme­ri­can Psycho­lo­gical Socie­tys pre­si­dent skrev i en artik­kel i 2004 at MacCorquo­da­les til­svar til­bake­vis­te Chomskys kri­tikk nok­så grun­dig. MacCorquo­da­le vis­te bl.a. at Chomsky baser­te sin kri­tikk på en grunn­leg­gen­de mis­for­stå­el­se av Skin­ners teo­re­tis­ke utgangs­punkt, og han vis­te at Skin­ner fak­tisk behand­ler pro­ble­mer som Chomsky beskyl­der ham for å igno­re­re. Det er alt­så all grunn til å hev­de at Chomsky ikke had­de lest Skin­ners bok. Hvis det­te er til­fel­le, hvor­for ble han ikke avslørt?

  • Skin­ners egen for­kla­ring er at det kre­ver så mye inn­sats å lese – og også mye inn­sats å set­te seg inn i de teori­ene som lig­ger for­ut for boka og som man kan fin­ne i Skin­ners, og and­res, pub­li­ka­sjo­ner – at folk hel­ler les­te Chomskys kri­tikk enn Skin­ners bok.
  • T.V. Joe Layng pre­di­ker­te atferds­ana­ly­sens fall i en pre­sen­ta­sjon på en kon­fe­ran­se for atferd­ana­ly­ti­ke­re i 1978. Der hev­det han at atferds­ana­ly­sen kom til å tape mot alter­na­ti­ve ret­nin­ger, og da sær­lig kog­ni­tiv psy­ko­lo­gi, pga. pub­li­ka­sjons­pres­set. Man får rett og slett pub­li­sert fle­re artik­ler i året der­som man har en kog­ni­tiv ori­en­te­ring for­di atferds­ana­ly­tis­ke eks­pe­ri­men­ter tar len­ger tid.
  • Skin­ner hin­ter til en tred­je for­kla­ring i Cog­ni­ti­ve Scien­ce and Beha­vio­rism (Fra Upon Furt­her Reflection, 1987): . Psy­ko­lo­ger var lei av de restrik­sjo­ne­ne som atferds­ana­ly­sen sat­te på psy­ko­lo­gisk forsk­ning – både de reel­le (f.eks. at psy­ko­lo­ger skal hol­de seg til et strin­gent viten­ska­pe­lig språk og ikke bru­ke tan­ker og følel­ser som for­kla­rin­ger på atferd) og de inn­bil­te (f.eks. at man ikke skul­le stu­de­re tan­ker, følel­ser og språk).

Hvor­for sva­rer ikke Skin­ner på kri­tik­ken, da? Vel, han kom­men­te­rer i On Having a Poem (bl.a. pub­li­sert i Cumu­la­ti­ve Record (1972/1999), og også til­gjen­ge­lig på web som lyd­fil) at han selv ikke svar­te på kri­tik­ken

  • Dels for­di han ikke orket å lese den (han les­te de førs­te par side­ne, kom fram til at Chomsky ikke had­de tatt poen­get, og les­te ikke mer).
  • Dels for­di han ikke orket å set­te seg grun­dig nok inn i Chomskys fag­felt til å ta debat­ten.
  • Dels for­di han tok seg nær av den aggres­si­ve tonen i Chomskys kri­tikk. Han ble rett og slett lei seg.
  • Og etter­hvert også for­di Ken­neth MacCorquo­da­le svar­te Chomsky. Det­te til­sva­ret for­ble dess­ver­re stort sett ukjent for­di det ble pub­li­sert i Jour­nal of the Expe­ri­men­tal Ana­ly­sis of Beha­vior som bare atferds­ana­ly­ti­ke­re leser – etter å ha blitt refu­sert av Lan­gua­ge hvor Chomsky had­de pub­li­sert sin kri­tikk.

Det vil være feil å påstå at det Chomsky gjor­de var ure­de­lig. Han pub­li­ser­te artik­ke­len sin i et vel­re­nom­mert tids­skrift slik fors­ke­re skal gjø­re. Han kan ikke kland­res for at alle tok kri­tik­ken hans for god fisk. Jeg selv trod­de på dis­se myte­ne helt til jeg ved en til­fel­dig­het som fer­dig utdan­net psy­ko­log kom til å lese en ori­gi­nal artik­kel av Skin­ner.

Men det­te får en til å ten­ke. Det er all grunn til å tro at vi går glipp av vik­ti­ge bidrag til bl.a. peda­go­gikk, sik­ker­het og kul­tur­for­stå­el­se pga. ned­vur­de­rin­ga av atferds­ana­ly­sen. I dag lider atferd­ana­ly­sen først og fremst av man­gel på nyre­krut­te­ring, noe som må skyl­des at dis­se myte­ne får leve vide­re uimot­sagt. Jeg vil påstå at men­nes­ker dør unød­ven­dig for­di sik­ker­hets­til­tak desig­nes av psy­ko­lo­ger som kjen­ner til kog­ni­tiv psy­ko­lo­gi men ikke til atferds­ana­ly­se. Fin­nes det fle­re eksemp­ler på teori­er som blir ned­vur­dert for­di oppo­si­sjo­nen har bed­re mar­keds­fø­ring, og hvor viten­ska­pens objek­ti­ve søken etter sann­het spil­ler fal­litt?

Litt videre lesning

Bur­gesss, Hele­ne (1997)
Myth­ma­king: How intro­duc­tory psycho­lo­gy tex­ts pre­sent B.F. Skin­ner’s ana­ly­sis of cog­nition Psycho­lo­gical Record 3(47)
Gay­nor, Scott T. (2004)
Skep­ti­cism of cari­ca­tu­res: B.F. Skin­ner turns 100 Skep­ti­cal Inqui­rer 1(28)
Todd, James T. & Mor­ris, Edward K. (1992)
Ame­ri­can Psycho­lo­gist 47() 1441 – 1453
Wyatt, Joseph W. (2001)
Some myths about beha­vio­rism that are undone in B.F. Skinner’s “the design of cul­tu­r­es” Beha­vior and Soci­al Issues 3(10)
Skinner mot Chomsky, by DALL-E 3
Skin­ner mot Chomsky
nb_NONorwegian