Det var ikke uventet, han hadde slitt lenge. Det begynner å bli ei stund siden folk begynte å spekulere på om hva som vil skje med Apple dersom Steve Jobs dør. Her er litt om mitt forhold til Apple.
Det var 1984. Jeg var nerd. Jeg var utvekslingsstudent i USA. Og jeg pleide å labbe rundt i databutikkene i Boise, Idaho. Og ble vel nektet adgang i et par av dem ettervert. Jeg hadde en ZX Spectrum, en programmerbar kalkulator, og en kamerat av meg hadde hatt en ZX 80 i noen år. Det var det jeg visste om «data». Jeg kunne programmere litt i Basic og litt i Pascal. På gymnaset hadde de valgfag EDB hvor de lærte å programmere i Comal. Jeg tok valgfag psykologi i stedet og tenkte at data kan jeg lære meg på egenhånd.
I USA kikket jeg litt på saker og ting. Jeg visste at Apple II var bra og at IBM var, vel, IBM. Men familen jeg bodde hos hadde en IBM stormaskin som kjørte Basic til bedriften de drev. Og de kjøpte en av de aller første Macintoshene som ble laget mens jeg var der.
Jeg var altså vant med datamaskiner hvor man tastet inn kommandoer til et kommandoskall (eller til operativsystemet, som jeg trodde det het).
Siden leste jeg psykologi, menneske/maskininteraksjon, kognitiv psykologi, og atferdsanalyse, og salg.
Jeg lærte etterhvert hvorfor det ble slik at Apple lagde de beste maskinene, mens Microsoft vant kampen om bedriftene.
Hvil i fred, gamle hippie. Du fortjener det.
Norwegian