Vi venter på en ny rapport om ABB, som kanskje – eller kanskje ikke – vil endre på det opprinnelige diagnosen. Men hva taler for eller mot at mannen er schizofren?
I det følgende vil jeg spekulere litt, og har også ambisjoner om å oppklare litt, rundt hvorvidt en mann som har brukt seks år på å planlegge et relativt suksessfult terrorangrep likevel kan regnes som utilregnelig.
Opprinnelig spekulerte jeg i om Brevik ville komme ut med en diagnose som psykotisk. Jeg fikk relativt umiddelbart på pukkelen fra psykologer som jobber for Norsk Psykologforening, med beskjed om at slik spekulering er i strid med helsepersonelloven og bare skal gjøres av folk som ikke har greie på det. Helsepsersonelloven er her, jeg vil gjerne ha paragraf og avsnitt. Jeg er også spent på hva psykologforeningen sier om de mange brudd på taushetsplikt som har forekommet (behandlere som har uttalt seg til pressen) og alle andre fagfolk som har uttalt seg. For ikke å snakke om at omtrent alle jeg kjenner har lest den usensurerte utgaven av den rettssakkyndige rapporten.
Og noen av dem har fortalt meg på Facebook at selv den usensurerte utgaven ikke viser tegn på sinnssykdom (altså psykose). Til hvilket er å si, og jeg har bare lest det jeg har lov til å lese, at det kommer an på om du vet hva du skal se etter eller ikke. Jeg ser helt klart at det er grunnlag for psykose i det som er tilgjengelig. Spørsmålet er hva slags.
DSM-IV heter ei bok. Den er et digert oppslagsverk om mentale lidelser, og skal i prinsippet oppsummere alle sammen. I Norge bruker vi den mindre omfattende ICD-10 til å stille diagnoser, men vi bruker gjerne begge, fordi DSM-IV er mer utfyllende og forklarende. ICD og DSM låner mye av hverandre, men det går mest fra DSM til ICD. Om psykoser står det fra side 297 til side 344 i mitt esemplar, og det er ganske mye. Men hva står det om paranoid schizofreni, som er det Breivik (muligens tentativt) er diagnostisert med?
Det er grenser for hvor mye det er lov å sitere av boka (du kan prøve å google den, men det er gjort ganske samvittighetsfullt arbeid for å fjerne den fra nettet, forlaget tjener ganske bra på den), men for å få diagnosen paranoid schizofren må man tilfredsstille seks grupper av kriterier – merket fra A til F. A er de karakteristiske symptomene, og de er
Characteristic symptoms: Two (or more) of the following, each present for a significant portion of time during a 1‑month period (or less if successfully treated):
(1) delusions
(2) hallucinations
(3) disorganized speech (e.g. frequent derailment or incoherence)
(4) grossly disorganized or catatonic behavior
(5) negative symptoms, i.e., affective flattening, alogia, or avolition
Må ha vart i minst en måned i strekk. (Og det utdypes lenger ned at dette må ha gått fram og tilbake i minst et halvt år) Vi kan alle vise symptomer på schizofreni en gang i blant, men diagnosen krever at det går over svært lang tid. Selv om diagnosekriteriene ikke krever tilstedeværelse av hallusinasjoner, er det likevel mange som krever at dette er kardinalsymptomer. Men se på (1). Man må vite en god del for å forstå hva det betyr. Det er ikke nok at pasienten har pussige politiske oppfatninger. Jeg noterer meg derfor med glede at Anders Giæver i VG i dag (på papir) ser ut til å ha forstått at diagnosen ikke har å gjøre med hva slags poltitiske oppfatninger Breivik har, men hvordan han stiller seg i forhold til dem.
Hvis han er paranoid schizofren, og utilregnelig, hvordan kan han da ha planlagt angrepet over så mange år? Jo, det kan forklares. Betrakt følgende, stadig fra DSM-IV, subkategoriene for psykose:
Paranoid Type (see p. 313)
Disorganized Type (see p. 314)
Catatonic Type (see p. 315)
Undifferentiated Type (see p. 316)
Residual Type (see p. 316)
Psykotikere glir gjerne inn og ut av tilstanden, og særlig mellom residual (mellomfase, symptomfri) og psykotisk. Schizofrene er ikke psykotiske hele tida. De glir inn og ut. Og de viser ikke symptomer hele tida. Ikke bare det, men de kan vise selvinnsikt, refleksjon og selvironi når de er i overgangsfasen.
Selv holdt jeg, før diagnosen kom, en knapp på Delusional Disorder, Grandiose Type («vrangofrestillingslidelser»), fordi den deler mange av likhetstrekkene med paranoid schizofreni, men uten hallusinasjonene. Men her er det psykiatri kommer inn.
Når man får en somatisk diagnose (lungebetennelse), så omfatter diagnosen både etiologi (hva sykdommen skyldes) behandling, og prognose (hvordan man kommer ut av den). Ikke så med psykiatriske diagnoser, og derfor gir jeg aldri pasientene mine diagnoser. Hvis de trenger en for å få trygderettigheter tar jeg opp det med legen deres. DSM er full av «denne diagnosen, dersom ikke dette, for å si fall ikke, eller noe annet». Når det f.eks. foreslås at Breivik skulle ha Asperger, så er dette konsistent med atferden hans. Men Asperger skal ikke gis hvis pasienten viser symptomer på schizofreni, for da er det ikke Asperger, og tilsvarende med vrangforestillingsidelse. Det er ikke det, dersom pasienten også viser symptomer som er forenlige med schizofreni.
DSM er på 943 sider. Det kommer litt av at den omfatter veldig mange diagnoser, men noen av diagnosene står det veldig mye om. Dette er ikke lett. Mentale lidelser skiller seg sterkt fra hvordan de blir oppfattet av folk flest. Schizofrene er ikke ravende gale, uforståelige, messianske – ikke engang når de er psykotiske, selv om de kan være det.
Mest sannsynlig, hvis schizofreni-diagnosen er korrekt, så har Breivik driftet inn og ut, mens prosjektet hans er blitt holdt i gang av normal inertia: Man fullfører det man har begynt på, men man varier på hvor sterkt man til enhver tid tror på det. At Brevik viser selvironi og innrømmer at ordenen han har påstått å tilhøre er oppspinn, så er ikke dette uforenelig med schizofreni. Han kan mene det delvis, eller han kan mene det helt når han er i en mellomfase men tro på det når han er i en episode. Sånt er ikke uvanlig. Steve de Shazer har skrevet en god del om dette.
Det som er uvanlig, er at han er paranoid schizofren og farlig. De fleste paranoid schizofrene er ikke farlige (og noen få av dem er veldig farlige).
Jeg venter nå fortsatt spent på vurderinga fra de nye sakkyndige. Holder de på den opprinnelige diagnosen, er dette interessant – men da ønsker jeg å se refleksjoner rundt de innvendingene som er kommet fra fagfolkene. Kommer de med noe annet, er det også interessant. Jeg holder en knapp på det jeg opprinnelig antok. Men som jeg tidvis blir påminnet om via Facebook: Det er de som tror at psykologi bare er systematisert sunn fornuft, og at psykologene gjør seg selv en bjørnetjeneste når de insisterer på at psykologi er en fag og at det er noe det faktisk krever ganske mye innsats å sette seg inn i. Vi kunne sikkert vært flinkere til å vise enighet og koordinering utad. Men folk vil nå gjerne at de skal ha noe å si når det gjelder ting som har med mennesker å gjøre. Jeg ser ikke helt hva vi kan gjøre med dét.
Norwegian