Tenk deg at du bor sam­men med fami­li­en din i en lands­by ved siden av en stor skog. I sko­gen er det bjør­ner. På den and­re siden av sko­gen er det mat.

For å få tak i maten, må du gjen­nom sko­gen.

De som ikke er red­de for bjør­ne­ne, blir spist under­veis, for de pas­ser seg ikke.

De som er liv­red­de for bjør­ne­ne sul­ter i hjel for­di de ikke tør gå inn i sko­gen.

De som er akku­rat pas­se red­de for bjør­ne­ne kom­mer seg gjen­nom sko­gen og fin­ner mat. 

Det er van­lig å opp­le­ve stress uten å for­stå hvor­for. Man kan ha vært gjen­nom en vel­dig stres­sen­de peri­ode, men den er over. Eller man kan ha vært uten noe påta­ge­lig stress i det hele tatt.

Like­vel føler man seg stres­set. Hvor­for?

Et bil­de som fun­ge­rer for man­ge, er det­te: Krop­pen din ser for man­ge bjør­ner, og du må kla­re å over­be­vi­se krop­pen din om at bjør­ne­ne er langt unna. Hva er bjør­ne­ne i livet ditt? Hva er du for redd for? Hva tar du for alvor­lig? Hva må du end­re? 

Pass i hvert fall på at det ikke er noen bjør­ner hjem­me hos deg selv. Ting som hol­der bjør­ne­ne unna, er tegn på at her er det rom for å gjø­re ting som ikke trengs. Bjør­ner liker ikke duk på bor­det, gar­di­ner i vin­du­ene, bil­der på veg­ge­ne, leven­de lys og te. Å lage seg bjørne­fri sone: Bru­ke tid på å spi­se fro­kost, lese aviser. Og å kjen­ne etter på hvor­dan man føler seg.

Du kan ikke ten­ke bort bjør­ne­ne. Det gjør folk litt flaue – folk skjøn­ner jo at det ikke er noen bjør­ner der. Men de tan­ke­ne vi ten­ker, er ikke de tan­ke­ne som hol­der bjør­ne­ne unna. (Noen synes det er betryg­gen­de å vite at bjørne­tan­ke­ne fore­går i et annet områ­de av hjer­nen enn det som er rasjo­nelt, det er der­for det ikke går an å ten­ke dem bort.)