Nei, nå ten­ker jeg ikke hjem og fami­lie og fedre­land og sånn. Ikke den­ne gan­gen. Nå ten­ker jeg på hvem som betyr mest for deg i en kon­fron­ta­sjon.

Sett at du står over­for et men­nes­ke du har en eller annen form for kon­flikt med. Alt­så en sånn ordent­lig kon­flikt, hvor dis­ku­sjo­nen ikke bare er følel­ses­ladd, men ube­ha­ge­lig, og du må veie hva du sier. Du må veie om du skal si noe i det hele tatt. En sånn kon­flikt, en ordenlt­lig kon­flikt hvor folk hel­ler snak­ker om folk enn med dem.

Du har men­nes­ket foran deg. Du vet du bør be det ta seg sam­men og påpe­ke tab­ber ved­kom­men­de har gjort. Men du vil ikke, for du vet ved­kom­men­de kan bli såret, trist, lei seg, sint. Det er ikke så greit å se noen bli lei seg. I hvert fall ikke hvis en sjøl har noe med saken å gjø­re. 

Men sett at du nå engang er nødt til å ta ei run­de om noe ube­ha­ge­lig med ved­kom­men­de, enda du ikke liker det og du vet ved­kom­men­de kom­mer til å bli såret, trist, lei seg eller sint. 

Hvem betyr mest for deg – den per­sonen som står foran deg og som du er nødt til å be ta seg sam­men – eller de men­nes­ke­ne som du vet kom­mer til å få det ver­re om ved­kom­men­de ikke tar seg sam­men? Hvil­ket hen­syn tel­ler mest for deg: Hen­sy­net til den per­sonen som står foran deg og som du ikke øns­ker å stø­te, såre, for­nær­me eller kom­me i kran­gel med for­di ved­kom­men­de vir­ker vel­dig sterkt på deg der eller da? Eller hen­sy­net til de du ikke ser, og som ikke er der?

Jeg synes ikke det er et spørs­mål som det er spe­si­elt lett å sva­re på. Jeg tror kan­skje ikke man vet det før man har opp­le­vet det noen gan­ger.