Jeg blir tem­me­lig ofte, og en god del i det sis­te pga vis­se blogg­inn­legg, spurt om hvil­ke tes­ter man bør være ser­ti­fi­sert på. Jeg lurer på å stil­le det litt på hodet: Hvem er inter­es­sert i et kurs hvor man lærer det per­son­lig­hets­tes­te­ne viser?

Det Nors­ke Veri­tas har en ser­ti­fi­se­rings­ord­ning (min natur­li­ge beskje­den­het hind­rer meg i å skry­te vel­dig mye av hvor­for og hvem og sånn) som sik­rer at den ser­ti­fi­ser­te kan eller bør kun­ne gi en etisk for­svar­lig test­till­bake­mel­ding. Men det er langt fra å være DNV-ser­ti­fi­sert til det å fak­tisk skjøn­ne hva en per­son­lig­hets­test viser, hvor­for den gjør det, og hva resul­ta­tet viser om hvor­vidt ved­kom­men­de duger til job­ben eller ikke – og om ved­kom­men­de duger bed­re enn de and­re kan­di­da­te­ne.

Skal man kun­ne si noe sånt, hol­der det ikke å være ser­ti­fi­sert på tes­ten. Man må vite noe vesent­lig om de model­le­ne som tes­ten er basert på – og kun­ne se det­te igjen i lys av psy­ko­lo­gisk kunn­skap.

Alle­re­de i tit­te­len her har jeg nok skremt folk. Per­son­lig­hetst­mo­del­ler, lik­som. Det vi vil vite noe om er jo kjøtt og blod.

Det sagt: Hvem vil­le vært inter­es­sert i å bli kur­set både bre­de­re og dype­re enn det en test­ser­ti­fi­se­ring gjør? Hva øns­ker dere i så fall å vite? Hva øns­ker dere å bru­ke det til?

Man­ge gode respon­ser = kurs. Jeg bare nev­ner det.