Hva viser PISA-tallene?

I de følgende dagene vil vi se mennesker i opphetet diskusjon om tall de ikke har noen forutsetning for å forstå. Jeg skal prøve å hjelpe til litt her.

Det virker som om folk tror PISA er en slags konkurranse, hvor det er meningen å få så stort tall som mulig – og at jo høyere, jo bedre. Særlig er det verdt å merke seg hvor katastrofalt folk mener lave skårer er. Så la oss nå se.

Her er PISA-tallene for Norden, slik tallene kommer fra PISA: 

  Finland Norge Island Sverige Danmark
2000 546.00 505.00 507.00 516.00 497.00
2003 543.00 500.00 492.00 514.00 492.00
2006 547.00 484.00 484.00 507.00 494.00
2009 536.00 503.00 500.00 497.00 495.00
2012 523.00 489.00 485.00 482.00 498.00

PisaMen hva betyr disse tallene? Grafisk ser det omtrent ut som figuren til høyre, hvor Finland svever litt for seg sjøl over resten av Norden. Hvis vi da antar at Finland er noe for seg sjøl (og at Sverige virkelig sliter med dårligere resultater for hvert år), er det interessante spørsmålet: Er avvikene så store at de betyr noe?

Det enkle svaret på dét er at det er vanskelig å si. Det må liksom sammenlignes med noe. Sett f.eks. at gjennomsnittet var 50, og et standardavvik var 10. Hva er mer dramatisk – at vi skårer 49.2, og at finnene skårer 49.7 – eller at viskårer 492 og finnene 497? Det betyr faktisk akkurat det samme.

PisaxDet virker som om folk tror at PISA er en konkurranse om å få flest mulig poeng. Det er liksom ikke helst sånn – PISA er mer som en test hvor gjennomsnittet skal være 500, og 86% skal ligge mellom 400 og 600. Normalfordeling, altså – med snitt og median på 500, og et standardavvik er 100. Det må altså liksom 50 poeng til for at det skal ha særlig mye å si – fra et reint pragmatisk ståsted. Så hvis man gjør en enkel linjærtransformasjon til noe som er mer kjent – f.eks. IQ-skårer – får man følgende:

  Finland Norge Island Sverige Danmark
2000 106.90 100.75 101.05 102.40 99.55
2003 106.45 100.00 98.80 102.10 98.80
2006 107.05 97.60 97.60 101.05 99.10
2009 105.40 100.45 100.00 99.55 99.25
2012 103.45 98.35 97.75 97.30 99.70

Ser det fullt så ille ut nå? Snittet er et sted mellom 97 og 103 – helt greie skårer for gjennomsnittlige barn. Finland med IQ på 107 er plutselig ikke lenger noe geni, bare omtrent like smart som en middels norsk lektor, og det er jo sant å si ikke ille. Men genialt er det ikke.

Spørsmål? Kommentér gjerne, og kanskje kommer det et svar i neste blogginnlegg.

3 thoughts on “Hva viser PISA-tallene?

  1. Tabellen din gir ingen mening. Utifra det som står der nå har Danmark høyere “IQ” i 2012 en Finland, samtidig som Finland scorer lavere enn snittet. (100) Begge deler går på tvers med alle dataene jeg har sett, så går utifra at det er en feil der.

    Hvis vi forutsetter at Finland har en IQ på 107, mens Norge ligger et sted rundt 97 har vi en forskjell tilsvarende nesten ett standardavvik. (12.5) Et standardavvik er ikke veldig stort, og helt udramatisk for individuelle data, men når dette er forskjellen mellom ulike populasjoner blir forskjellen viktig. Et standardavvik i IQ score i forskjell mellom to nasjoner vil innebære at det for hver elev i den aller sterkeste gruppen av norske elever, (De som scorer 2 standardavvik over normalen) vil finnes ca. 7(!) finske elever som scorer like bra. (15.8%/2.2%)
    I motsatt ende vil det for hver av de dårligste finske elvene (2 standardavvik under normalen) eksistere 7 norske elever som presterer like dårlig.

    Nå har jeg jukset litt med å forutsette ett standardavvik slik at jeg slipper å bruke tabeller, men hvis vi sier forholdet istedet er 5/1, mener du fortsatt at dette ikke er en viktig forskjell?

  2. Tror ikke poenget er at avvikene fra snittet er så store, at 489 er relativt lite forskjellig fra 500 skjønner de fleste.

    Når folk ikke er fornøyde skyldes det derimot at vi avviker mye fra snittet både når det gjelder utdanningsnivå og ressurser brukt på skoleverket, da føler mange at resultatene burde være deretter.

    Realiteten er selvsagt at det faktum at Norge har mange høyt utdannede og godt betalte jobber like gjerne kan dra resultatet nedover: I Norge er det stort sett de med DÅRLIGE resultater på videregående som blir lærere, og da er det jo ikke veldig oppsiktsvekkende at resultatene blir deretter, d.v.s. litt under snittet.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *