Kategorier

Arkiv

RSS Grendel leverer personlighetstesting til «Sånn er du med Nils og Harald» på NRK P2. Nyligste episoder:

  • Sånn er du- Bård Vegar Solhjell 14. mai 2017
  • Sånn er du- Anniken Huitfeldt 7. mai 2017
  • Sånn er du - Sondre Lerche 4. mai 2017
  • Sånn er du, Gerd Kristiansen 23. april 2017
  • Sånn er du, Bjørn Eidsvåg 9. april 2017

Følg meg på Twitter:

Blogglisten

Blogglisten hits

Bloggurat

Populære norske blogger

Noen ord om AD(H)D: Det er ikke noe som alle gutter har.

/, psykologi/Noen ord om AD(H)D: Det er ikke noe som alle gutter har.

Noen ord om AD(H)D: Det er ikke noe som alle gutter har.

ADD/ADHD handler først og fremst om følelser. Ikke om uro.

De fleste mennesker har det slik at når de har mange oppgaver de må, bør eller kan velge mellom, kan de kjenne på kroppen inni seg hva som er viktigst.

Problemet med ADD/ADHD er at alle oppgaver føles like viktige. Dette er veldig vanskelig å forklare for de som ikke kjenner til det.

Redningen er at i mange tilfeller er det mulig å tenke seg fram til hvilke oppgaver som er mest presserende. Dette høres enkelt ut. Problemet er at bare en person som ikke får sortert oppgaver etter viktighet følelsesmessig, og som kjenner alle dra like mye, forstår hvor mange oppgaver man egentlig rent faktisk har. Når man endelig har klart å resonnere seg fram til hvilke oppgaver som er viktigst, har gjerne ganske mange oppgaver delt 1. plass.

Barnet mitt kan ikke ha ADHD, hører jeg av og til foreldre si, han (en sjelden gang en hun) er jo rolig og kan jobbe konsentrert. Og ja, det kan være riktig. Av og til kan følelsen av tiltrekkelse fra én ting overskygge de andre. Det er ikke alle med ADHD som er apekatter. Noen av oss har ikke den uroen. Noen av oss trenger ikke

gjøre

en hel masse for å få ro innvendig.

Det er fortsatt usikkert hva ADD/ADHD er. Det er et eller annet som skjer i interaksjonen mellom mennesket og omgivelsen, som ikke skjer hos andre. ADHD er fortsatt muligens en sekkebetegnelse på tilstander som ligner hverandre. Men verden påvirker oss annerledes. Ritalin virker på noen av oss.

Men viktigst: ADD/ADHD er ikke noe alle gutter har. Det er ikke bare å være urolig og energisk. Det er å være urolig og energisk på en måte som ikke føles bra. Man har ikke kontroll. Man har ikke valgt det. Man skulle gjerne ønske at det kunne begrenses til situasjoner hvor det passer.

ADD

🙂

Print Friendly, PDF & Email
By | 2014-05-20T08:33:36+00:00 mai 20th, 2014|Personlig, psykologi|33 Comments

About the Author:

Psykolog.
Science fiction-fan siden før jeg kunne lese.
Mac-bruker siden 1984.
Jobbet med IT-teknologi og -kultur i Veritas i fem år. Startet og ledet prosjektet som førte fram til DNVs sertifikat for brukere av arbeidspsykologiske tester.
Daglig leder i Grendel evidensbasert psykologi. Leser science fiction og fantasy, hører på prog-rock, liker katter og whisky.
Samboer, fire barn, bor ikke på Nesodden.

Se ellers http://www.grendel.no/.

  • darklordofgorgoroth

    Bra skrevet.
    Jeg har selv ADHD. Jeg sliter noe helt umenneskelig med såkalte “enkle” og “hverdagslige” ting. Klarer ikke fokusere på “normale” ring, glemmer å gå i butikken, hører av og til ikke etter på hva holk sier, ser ikke om det trengs å ryddes, vansker med å lese bøker, etc.. Kan også plumpe ut med de mest absurde/upassende/sårende kommentarer totalt uten å tenke meg om, på de mest upassende tidspunkt.

    Men, som utøvende musiker har jeg NULL problemer med å sitte i timesvis og terpe på og spille inn egnkomponert musikk, har et usedvanlig øre for detaljer. Gå på bandøving er heller ikke noe problem. Jeg har heller ingen problemer med å sitte dønn fokusert og se på filmer (som jeg finner interessante), etc..

    Har ofte fått høre at jeg er “lat, giddalaus, teit, mangler forståelse og empati” og har en selektiv og egoistisk tankegang/væremåte. Men, beklager, ingenting av dette er noe jeg kan styre eller kontrollere. Det er desvere ikke så enkelt. ADHD er en kronisk sjukdom som man aldri blir kvitt. Og dette er det ALTFOR få folk som er klar overeller gidder å vise repekt og sympati overfor. “Heh, det er jo bare å ta seg sammen, og skjerpe seg litt.” Nei, det er faktisk krenkende og stigmatisernde å høre slike ting. Det er faktisk på grensen til trakassering av folk å ytre seg så nedlatende overfor oss som har et sosialt handikap, som desverre IKKE SYNES så altfor godt.

    Enkelte medisiner hjelper faktisk litt, men alle har en smule uheldige bieffekter..
    Men dette er desverre noe man bare må leve med. Har egentlig ikke noe konkret poeng å komme fram til, men det er greit å få ut litt frustrasjon.

    Mvh Stig

    • Frøya

      Glemmer man ikke ting av og til da.? Jeg gjør det i allefall. Hele tiden. Fokusere er jeg heller ikke en ekspert på. Du minner litt om meg du Stig.
      Jeg vet ikke helt hvordan, men “føles” som vi er i samma “suppa”. Og tror du alle tenker på hva de skal si før de sier det? Bare for å si det Stig, jeg vil ikke kalle deg teit. Og beklager hvis jeg er slem eller noe sånt, jeg kan ikke føle sympati, respekt, eller kjærlighet.
      Tror du jeg har det?
      Jeg blir kalt egoistisk av foreldrene mine,
      kalt lat og ufølsom,
      fokuserer på musikk (jeg spiller i korps, jeg “lever av musikk”),
      glemmer mer enn noen annen på hele skolen
      og er slem og snakker slemt til folk rundt meg, når som helst.
      Jeg snakker sant Stig, æresord.

      Hilsen Frøya

      • Mye uoppdaget ADHD ute og går. Man tas som regel grundig feil av. Få tenker på ADHD når de møter folk med slike problemer. Les litt om ADHD. Det er ganske interessant, selv om du skulle være helt frisk, fordi det er en ganske absurd hjerneforstyrrelse.

        • Kjell-Gunnar Rovland.

          ADHD er en sinnstilstand man finner i den moderne verden der alt må gå etter et tidsbegrenset program.

          • Jeg kan forstå dette synspunktet bedre enn du aner. Jeg har ADHD-diagnose, men er ganske belest. Jeg samler på kunnskap om historie, politikk, samfunn, psykologi og teknologi og hvordan disse fungerer i lag.

            Samtidig ønsker jeg å påpeke at problemene som samler seg opp over tid hos de med denne merkelappen er omfattende og følger et bestemt, sammensatt mønster. Dette mønsteret inkluderer dårlig planleggingsevne, overfølsomhet, rastløshet, beslutningsvegring, dårlig selvdisiplin, glemsomhet og distré personlighet.

            Det viser seg at alle disse problemene (unntatt rastløshet) også oppstår hos mennesker som har fått skader på pannelappen, nærmere bestemt i cortex praefrontalis (eng. prefrontal cortex). fMRI-scanninger viser at disse områdene er svekket hos ADHD-pasienter.

            Rastløsheten skyldes at de motoriske sentrene i hjernen utvikles litt for raskt hos de med ADHD.

            Pannelappens jobb er, kort beskrevet, å være voksen i oppførselen. Leken må avbrytes, plikter må utføres og langsiktige mål må planlegges og jobbes med kontinuerlig.

            Jeg får ikke til noe av dette. Jeg kan prate om det, love å ta hånd om ting, glemme de helt av, og skamme meg og be om unnskyldning etterpå, men jeg ser ikke ut til å lære av mine feilgrep, og står på stedet hvil mens omverdenen skriker til meg om å ta ansvar. Å ta seg selv i nakken, å beordre seg selv, disse ordene er gresk for meg, det er ytterst sjelden at jeg kan presse meg selv til noe som helst. Det skjer aldri uten at jeg blir veldig sliten og trøtt i hodet etterpå, og det funker stort sett bare én gang.

            Jeg lærer imidlertid hvis konsekvensene er umiddelbare. Hvis jeg skulle fungere i en bedrift, måtte det vært en automatisk dispenser på kontoret mitt som gav meg belønninger hver gang jeg fullførte et delmål, og straff hvis jeg somlet. Eventuelt ha en fyr som står og roser meg hver gang jeg gjør noe bra. Lovnader om penger på konto senere fungerer ikke på meg, det blir for lenge til. Tenk deg å jobbe for en lønn som kommer om 30 år, det føles omtrent like fjernt ut for meg der på kontoret.

            Alternativet er urealistiske jobber, slike som man kunne gjort gratis fordi det er gøy hele tiden, og derfor er om lag umulige å få.

            Amfetaminet du snakker om er én måte å øke dopamin-nivået i pannelappen på, slik at aktiviteten der kan bli tilnærmet normal. Det fins også medikamenter som hemmer nedbrytningen av dopamin slik at det hoper seg opp mer, med samme resultat. Ritalin er av den sistnevnte typen. Adderall er av den førstnevnte typen. Det fins mange andre medikamenter som kan prøves før disse to.

            Det kan hende at ADHD ikke var merkbart i steinalderen. Jeg tipper man begynte å merke at enkelte fikk problemer da jordbruket kom. Med den industrielle revolusjon ble det nok for alvor merkbart, og derfor er denne diagnosen så ny. Dysleksi er et annet problem man så lite til i steinalderen, men nå er det viktig å kunne lese og skrive. På samme måten er selvstyring blitt en viktig ferdighet, og kronisk mangel på sådan har dermed fått merkelappen ADHD.

            Enten må milliarder brukes på å tilrettelegge hele verden slik at den tar hensyn til disse minoritetene, eller så må minoritetene ta medisiner for å klare seg. Vi blir fortalt hele livet at “sånn er det bare”, så da blir det med medisinene…

          • Kjell-Gunnar Rovland.

            Vi blir også fortalt at vi skal lære å tenke selv og være kritisk til alt man hører.Når folk bruker et medikament som amfetamin med sine skumle bivirkninger,forteller det meg at folk heller vil la deres lege og psykolog tenke for dem.

          • Saksopplysning: Psykologer har god opplæring i alternativ til medikamenter, og vi skriver ikke ut resepter. Det er det leger som gjør. Det er heller ikke amfetamin som brukes, men ritalin, som heller ikke er noe man skal bruke uten god grunn,men det er ikke så problematisk som amfetamin.

        • Frøya

          Har lest ganske masse, og tatt utallige tester. Selv om de ikke betyr noe, så fikk jeg ekstremt høye summer.

      • Trond Sagen

        Hei Frøya..
        Du har et hat som du ikke fortjener selv og fronte….
        Hva med å tilgi????
        Ja sikkert uhørt…
        Men iogmed du la hele din idintitet i ditt siste forhold bære på båten, og du er perfekt i det synkende forholdet, så ta kontakt…
        Jeg aksepterer kun sterke kvinnelige sterke offiserer som hater land krabber.

      • Trond Sagen

        Jeg aner ikke hvem du er , men jeg trur ikke ei som deg liker å være den “stygge ulven”..
        Men det jeg misliker med deg er at du fremhever deg selv før dinne egene…dvs 110 dim…

      • darklordofgorgoroth

        Hei, Frøya. beklager seint svar, men i vår verden tar ting litt tid.. 😉
        Nei, folk flest skjønner ikke meg. De få som faktisk gjør det holder seg laaangt i bakgrunnen.
        Sympati? Respekt? Nei, hvis jeg ikke får det sjøl, så viser ikke jeg det.
        Kjærlighet? den er verre… Jeg har hatt noen kjærester, de desidert aller verste var faktisk de som hadde ADHD sjøl!!!! “Ikke skyld på ADHD’n din nå!” fikk jeg høre. Mitt svar var: “Jamen, du er jo i fullt ADHD modus sjøl”…. Og da blei det ennå verre.
        Jeg er heller ikke lat, kald, egoistisk, ufølsom. Men jeg begynner å bli det, desverre.
        Akkurat nå sitter jeg faktisk og spiller inn plate. Kanskje den blir utgitt, kanskje ikke. Men, jeg sitter og fokuserer på noe jeg faktisk trives med å gjøre!! Og det er det viktigste.
        Folk som ikke veit, eller ikke vil vite, hva ADHD er kan faktisk ta å kysse seg sjøl et visst sted, så kan sånne som meg og deg kanskje få et bedre liv!
        Veit ikke hvem du er, men this is for you: <3

    • Trond Sagen

      Din egen frustrasjon fanget meg.
      Ikke det at jeg søker sannhet for minne egne barn.(mulig dem har noen bokstaver, men jeg tolker dem som aktive…)
      Men jeg er nygjerrig i bokstavene…( Nygjerrig)
      Ikke for å rakke ned på venner av mine unger , men mere for å forstå dem.
      Mitt syn er at dem er like perfekte som minne unger… men vi uvitende foreldrer trenger info ang dette.???
      Er det ikke slik: at det er minne prinser/prinsesser mot alle andres “drittunger”??? hehe
      Men som en far som har 2 unger som ikke er i “alfabetet” hva svarer en voksen om et spørsmål om at han/ hun er “rar”???
      Jeg selv veit at det ike finnes fasit svar, men hva svarer en?
      Jeg selv har valgt å svare slik: Mulig han er for enerdisk, men lek med han hvis dere har en god lek.for han vil leke sammen med dere
      Og han har veldig mange venner:) Selv minne unger:) (stolt av ungenne minne for dette)

  • Andreas

    interessant vinkling i forhold til å forklare ADD og ellers bra skrevet

  • Frihetrettferdighet

    Jeg kjenner meg godt igjen i dette, og er glad for å se at det ikke bare er jeg som sliter med dette.. Jeg er dame, og fikk diagnosen ADD/ADHD ( Altså begge deler ) som 30 åring, det satte en del ting på plass, og selv om det fortsatt ikke er en unnskylldning for min oppførsel, eller mine problemer, så er det i alle fall en forklaring. Da hadde jeg gått til alskens terapi for å klare å komme tidsnok til avtaler.. Men nå har jeg en forklaring på hvorfor.. Folk med ADHD fungerer bare ved å bruke enten 0-10% av kapasiteten sin ( fysisk, mentalt, følelsesmessig mm. ) ELLER 100% Det finnes ingen mellomting! Det er bare mennesker uten ADHD som klarer denne mellomtingen, men de er derimot ikke i stand til å ta det så rolig som 0-10%, eller å bruke 100% De ligger på 30-40% hele dagen til de sovner når de legger hodet på puten.. For dem så er 40% hundre prosent…

    Dette betyr ikke at folk med ADHD er bedre på noen måte, bare at vi er forskjellige..

    Folk med ADHD er like ressurssterke som folk uten, men fungerer på en helt annen måte, og når samfunnet er lagt opp til at alle skal være A4, så vil mange med ADHD bli syke i forsøket på å passe inn, tilpasse seg, skjerpe seg, ol.
    Vi kan ikke fortsette å kreve at den runde klossen skal passe inn i det firkantete hullet.. Det er ingen logikk i det! Vi bør legge om undervisningen på skoler mm, og legge til rette for at barn, og voksne kan få mulighet til å bruke av de ressurser og talenter de faktisk har, i stedet for å bli presset til å stjele jobber vi ikke passer til, fra dem som virkelig hører hjemme og brenner for dem..
    Alle passer ikke til å møte presis klokken 08:00 og gå hjem klokken 16:00, kjøpe mat, lage mat, spise mat og legge seg.. Mange er godt fornøyd med et slikt liv, for de kan legge sjelen sin i den jobben de gjør..
    Men, hvis det er viktigere at du møter presis og går hjem presis, enn det du faktisk gjør på jobben.. Da vil selv de som passer til, og brenner for jobben føle seg misslykket, eller begynne å svindle seg til penger, elelr andre goder..

    La folk få større rom for å jobbe i eget tempo der det er mulig, og gi folk yrkesstolteheten tilbake! Det fins faktisk folk som liker å stå bak på en søppelbil, eller å vaske toaletter. De ser hvor viktige disse jobbene er, og liker å gjøre det rent og ryddig. Men de får ikke lov til å være stolte av jobbene sine, for folk som brenner for helt andre ting skal på død og liv presses til å stjele jobben fra disse fordi de ble syke og trengte NAV i en periode.. Dermed blir jobben stemplet som en “drittjobb” selv om dette er ufortjent..

    Folk med ADHD passer til jobber der resultater er viktigere enn tiden som blir brukt. For eksempel som artist, kunstner, skuespiller, brannmann, oppfinner, selvstendig næringsdrivende, enteprenør, forfatter, ambulansesjåfør, og andre akuttinstutisjoner, jeger, musiker, Filmskaper ol.
    Men, det er en fordel om disse jobbene har noen “pauser” på noen dager, slik at folk med ADHD får tatt igjen alt som har hopet seg opp hjemme.. Det blir dyrt å kjøpe nye klær hele tiden fordi du ikke har rukket å ta klesvasken.. Eller å kjøre taxi, fordi du ikke har fått lagt om til vinterdekk på bilen, eller du har ikke rukket å ta EU-kontroll..

    Folk med ADHD kan godt multitaske og være veldig effektive i å få unna mange forskjellige gjøremål på en dag, gjerne også kjedelige og huslige, MEN, det skjer kun hvis de selv tar initiativ til det, og føler for å få unna dette i dag/ser muligheten til å rekke det, og får gjøre det i eget tempo.
    Enhver person som står og maser om at nå er det bare så og så mye tid igjen, forstyrrer flyten og den gode positive energien som vedkommede var inne i, og skaper stress som kan gjøre personen til apatisk i stedet for, nettopp pga. det som du har skrevet ovenfor… Han hadde balanse, og regnet ut i hodet at han skulle få til alt dette i dag, endelig! Men så kommer dette maset, som plutselig blir enda en ting å forholde seg til, og det passer jo ikke inn i det stramme tidsskjemaet.. Så da kan hele greia kolapse..! Men hvis vedkommede klarer å stenge ute/ignorere maset så går det bra. Ingenting personlig, det er bare sånn det fungerer…

    Og alle vel mendene folk som mener at det er på tide å skjerpe seg, bli voksen, og ta seg sammen, elelr som tror at folk skal endre adferd bare fordi de tar en”alvorsprat” med deg, og kjefter på deg… Been there done that.. Det å fortsette å gi folk med ADHD dårlig samvittighet, er bare med på å gjøre situasjonen værre.. Folk med ADHD med dårlig selvtillit, og som føler seg misslykket og slem ser kanskje ikke skogen for bare trær, og mangler dermed både mål og mening, samt motivasjon til å komme seg opp og bidra med noe som de faktisk kan, og som vil være fint også for andre, og med selvtilliten på plass, samt mestringsfølelse så er det kanskje ikke så ekstremt tungt å betale noen regninger i tide, eller å ta oppvasken..
    Jeg vet at dette høres sutrete og egoistisk ut, men med inlegget ovenfor i minne så forstår kanskje folk hvorfor??

    Så mitt råd til mennesker som bor sammen med noen som har ADHD er følgende: Lær å se hva som er i ferd med å skje.., ikke forstyrr en som har klart å fange fem ballonger for å si at de mangler de to som svever bak dem.. I alle fall ikke hvis du gjerne vil ha de fem første ballongene unna.. Selv om de to bak også er viktige..! Vent til etter at de fem første balongene er unnagjort før du sier noe, og da gjerne ikke med en gang.. gi rom for å hvile litt hvis vedkommende er sliten. Uansett gi rom for å kunne føle på og glede seg over å ha fått unna de fem ballongene før du maser om de to andre. Plutselig har du kanskje en effektiv sammboer likevel 😉

    Folk med ADHD utsetter ofte å gjøre alt til det blir sånn at de må stresse ( selvpålagt ), sette himmel og jord i bevegelse for å rekke alt i tide.. I alle fall hvis det gjelder noe så kjedelig som å komme seg fra A til B.. Mye morsommere å leke at du er med i filmen Speed, eller lignende.. Poenget er at kun ved å gjøre det på denne måten så vil en med ADHD føle at han/hun lever, og får brukt hele seg..
    Evt, så går det ann å kanalisere det inn på sunnere områder som ekstremsport, sceneoptredener, idrett, eller hektiske jobber som de brenner for.. Men faren er der fremdeles for alt som er kjedelig.. Fristen til å “sprite opp” aktiviteten ved å gjøre den ekstrem vil alltid være der…

    • Fikk diagnosen som 30-åring jeg også, og kjenner mye igjen, inklusive det at du har skrevet en veldig lang post som de fleste sikkert ikke gadd å lese. Jeg leste den fordi jeg er like gæren selv.

      Det aller vanskeligste er å få hjelp. Omverdenen ser et fysisk modent og intelligent menneske, og antar i samme slengen at ordenssans, konsentrasjon og viljestyrke også er på plass.

      Man sitter der med saksbehandleren fra NAV, og de tar deg gjennom rutinen sin og skal ha deg på arbeidsutprøving, og du har bare negative erfaringer med å være i jobb. Huseier er ikke fornøyd med renholdet, og du må flytte til ny leilighet snart, og dermed bytte NAV-kontor, for ørtende gang.

      Du søker om hjemmehjelp, men får beskjed om at dette tilbudet kun gis til eldre mennesker. En sosionom kommer hjem til deg istedet. Han hjelper litt med ryddingen, men bare én gang. Det er lettere å komme i gang når noen tar initiativ, noe du selv sliter med.

      Han ser at du er fysisk i stand til å rydde, og tenker at du bare må ta deg sammen, og at arbeidsutprøvingen vil hjelpe med dette, som om du var en narkoman som må bygge opp livet igjen, ikke noen med permanent dysfunksjon i forparten av hjernen.

      Du har hørt alle teorier om hva som er i veien med deg: Du er ødelagt av foreldrene dine. Du er lat og uansvarlig, og lar humla suse. Du er deprimert. Du har fått alle tenkelige råd: Du må skrive ting ned. Du må bruke kalender. Du må bruke vekkerklokke. Du må bare ta deg sammen litt. Rydd og vask litt av gangen, så går det bra.

      Råd som bare fungerer hvis du husker dem når du trenger dem, og er motivert og strukturert nok til å gjenta dem så ofte at de blir vaner.

      Jeg har en annen kronisk sykdom som må behandles med medisiner for å ikke bli verre. Jeg gikk i årevis uten denne behandlingen. Det som til slutt fikk meg til å ta medisinen? Kjæresten min var bekymret, og overbeviste meg om å søke videre behandling. Hun minte meg deretter konstant på at jeg måtte ta medisinen, helt til det ble en vane. Det hjalp at jeg raskt følte meg bedre av behandlingen, og raskt ble dårlig hvis jeg glemte den av.

      ADHD kan sies å være en form for ikke-verbale lærevansker. De er derfor vanskelige å forklare med ord. Læring av ikke-verbale handlinger er emosjonelt styrt. Hvis du gjør en feil og det får en ubehagelig konsekvens, slutter du å gjøre den feilen. Hvis du gjør noe riktig, og det får en positiv konsekvens, gjør du det mer.

      Problemet hos de med ADHD er at det kun er de umiddelbare konsekvensene som teller. Hvis du gjør noe dumt, og konsekvensen er forsinket, føles konsekvensen urettferdig, fordi du ikke emosjonelt greier å knytte den til dine tidligere handlinger.

      En annen måte å si det på er at du ikke føler at du personlig har noe å gjøre med det du selv gjorde for 1 uke siden, eller har tenkt å gjøre 1 uke frem i tid. Det er kun øyeblikket som teller. Fortid og fremtid er konsepter du forstår verbalt og intellektuelt, men ikke emosjonelt.

      Du straffer ikke en hund for noe den gjorde for 1 uke siden. Den klarer hverken emosjonelt eller intellektuelt å lære av det. ADHDere lærer intellektuelt, og vi er derfor veldig klare over våre feil. Vi blir like opprørte og skamfulle som alle andre når vi straffes, men vi gjør ikke den emosjonelle koblingen til handlingen.

      For dere som ikke har ADHD er dette litt som å forsøke å forklare vann til en fisk. Dere har vannet, den langsiktige ikke-verbale læringen, rundt dere hele tiden. Vi er fisk uten vann, og den eneste måten å demonstrere konseptet på er å oppleve vannløshet selv. Det nærmeste jeg kan komme en demonstrasjon er den nevnte hunden. Unge barn har det nok på samme måten de også, men folk har realistiske forventninger til dem. Det er ikke like søtt når voksne har de samme problemene.

    • Kari

      Fantastisk bra innlegg. Jeg har selv en gutt på 13 som har diagnosen ADD, kjenner han så gått igjen. Det er ikke let for han og heller ikke for oss som foreldre.

      • Frihetrettferdighet

        Takk for rosende ord! Jeg skrev det i håp om at det kan være med å gi forståelse både for de som selv har ADD/ADHD, men også for foreldre, venner, kollegaer, kjærester, sjefer osv. Så veldig bra hvis du føler at du fikk noe ut av det.

        Jeg tror det største problemet er at samfunnet er lagt opp på en sånn måte at det hele tiden er andre som bestemmer hva du skal bruke tiden din på og når. Det finnes folk som har ADHD som aldri blir syke av det, enten fordi de er så heldige at de har muligheten til å legge opp dager og uker selv, og har funnet sitt talent og hva de brenner for. Disse vet ikke engang at de har ADHD for ADHD er sykdomstilstanden av denne type personlighet. Dvs, når du over tid har gått rundt med dårlig samvittighet for å aldri strekke til, aldri være bra nok, konstant være stresset og konstant angst for å gjøre feil.. Bare angst i seg selv fører til tørr hals og sprukken stemme, fordi angsten får kroppsveskene til å gå andre steder, hudproblemer som blekhet/rødhet, eksem, Problemer med lever, hjerte og kar, lunger og pust, får for lite oksygen, og kan utvikle astma, fordøyesesproblemer som treg mage, og dårlig opptak av næring…Osv. Så bare denne kroniske angsten i seg selv er nok til å sette et menneske ut av spill..

        Vi ville aldri kreve at en ørnunge skulle bli en god kylling, og oppføre seg deretter. Vi forstår at det ikke er like farlig for en ørn å fly som for en høne, og at ørnens nebb ikke passer til å hakke og sparke i jorden.. Vi ser dette fordi de er forskjellige fugler, og vi har observert at de har forskjellige talenter, egenskaper og funksjoner i økosystemet Jorden.
        Menesker derimot, ser like ut, og vi blir innprentet at hvis vi skal ha like rettigheter osv, så må alle være like og bidra til felleskapet osv..
        Alle kan bidra, men vi kan ikke kreve at det skal skje på andres premisser.. Skulle en kokk fortalt Michel Angelo hvordan han burde male? Tja, kanskje han kunne inspirert litt, men resultatet ville kanskje ikke fått lov til å utvikle seg til å bli så fantastisk som det ble??

        Hvis folk fikk lov til å våkne om morgenen, gjøre alt de har behov for i eget tempo, og vite at ingen stiller krav.. Da kunne vi tenkt, -hva vil jeg bidra med i dag? Også kunne vi ha hatt en følelse av glede og mestring, i stedet for en evig dårlig samvittighet fordi vi ikke har fått unna alt som hoper seg opp så snart vi snur ryggen til det.. Når du rydder i det ene hjørnet så stiger rotet i de tre andre, og så når du går over til neste hjørne så stiger det også i det som du nettopp ryddet.. Det er som en hengemyr..Og dette evige stresset av å ikke strekke til, og følelsen av å ha så dårlig tid blokkerer oss fra å gjøre meningsfyllte ting som kunne bidratt til en bedre verden..

        Samfunnet er lagt opp på samme ugunstige måte som sykehjem. Tidskjemaet skal følges uansett.., ikke til det beste for beboerne som oppbevares der i påvente av å dø, men for å gjøre det enklere og mer oversiktlig for de som jobber der, og for at det blir lettere for ledelsen å føre statistikk ol..
        Men beboerne fortelles at det er til deres eget beste at de plutselig må endre soverutinene sine, spisevaner, og alt annet som de har hvert vandt til et helt liv.. “Alle” pensjonister liker da å stå opp tidlig…! Eller…?

        Det er et splitt og hersk system som råder.. Folket skal settes opp imot hverandre, distraheres og stresse rundt, for da ser de ikke hva politikerne, eller lederne holder på med.. Folk med ADHD har alltid hvert en trussel mot makten fordi vi liker å tenke utenfor boksen, stille spørsmål ved det etablerte og å finne nye løsninger osv.. Dette kan potensiellt føre til at vi får følgere og at vi klarer å endre folkeoponionen… Uansett så passer vi dårlig til å være nyttige slaver for sytemet.. Derfor ble slike som oss brent på bålet, halshugd, forfulgt, osv. opp igjennom historien.. Nå er ikke dette lenger akseptert som underholdning, annet enn på film og TV, så derfor prøver de å dope oss ned, og sykleliggjøre oss i stedet for.. Og ja, det har de lykkes med i stor grad..

        Jeg sier ikke dette fordi jeg er paranoid, eller har et hat mot alle autoriteter, for det finnes heldigvis de som tenker nytt og i alle fall prøver å legge til rette for alle, og folks forskjellige behov!
        Jeg tror på at alle kan være sin egen lykkes smed, MEN, samtidig så ser både jeg og andre at systemet som er i dagens industriland, og som forsøkes inføres i de andre, aldri har gagnet folket. Selv ikke de uten ADHD.. Untatt i oppbyggningsfasen av landene..

        Sønnen din er ikke syk, han er en potensiell Da Vinci, eller Richard Branson.., men skal han dras igjennom et skolesystem som kun har som mål å få han til å slutte å stille spørsmål, slutte å se løsninger og heller dytte inn info, slik at han skal bli en nyttig brikke i systemet.. Da kan han bli syk. Han blir syk av å prøve å dytte runde seg ( tror ikke han er overvektig! )inn i det firkantete hullet, og av dårlig samvittighet for at han ikke passer inn, og av skam fordi han kommer med løsninger på ting, som ingen setter pris på, eller som folk faktisk blir sinte når han foreslår.. En jeg kjenner som også fikk Diagnosen ADHD som 30 åring forsøkte medisinering, men det resulterte i mange hull i tenner som aldri hadde hatt hull.. Så han sluttet med medisiner.. Hvis bivirkningene er værre enn effekten så er det vel ikke logisk å fortsette? Selv om det på kort sikt kan gi foreldrene et pusterom.. Det har også vist seg at de positive effektene av ADHD medisinering på lik linje med antidepressiv medisin mister effekten etter relativt kort tid, feks noen få år, for deretter å jobbe mot sin hensikt ved å forværre symptomer de skulle bekjempe..

        Selv har jeg aldri prøvd ADHD medisin fordi jeg fant ut at alle variantene hadde de samme bivirkningene og at en av dem er potensiel hjertestans… Jeg holder hjernetåke i sjakk ved å ha kuttet ut gluten og melk, samt ved å passe på å spise ganske jevnt utover dagen, og få i meg økologisk og næringsrik mat, gjerne mat jeg kan småspise, eller ha i vesken. Jeg tar også olivenbladekstakt som spray, og Mega Defence som består av zeolitt. Dette for å rense ut tungmetaller og mikrober som ikke gagner meg.. Jeg har sluttet med fluortankrem. Men alle er forskjellige, så jeg vil annbefale folk å finne et sted som kan måle en mer helhetlig helsetilstand for å finne ut hva som kan hjelpe dem med å komme i balanse igjen.

        Jeg har funnet ut at sansynligvis så har hele, eller store deler av familien min ADHD, de fleste vet det bare ikke, for de har funnet jobber som passer for dem.. Som oljearbeidere som jobber 14 dager i strekk og har fri i fire uker, som enteprenører som har bygd opp egne bedrifter, eller sesongarbeidere ol.. Men jeg ble fysisk syk, og har hvert mer eller mindre sengeliggende i årevis pga. utbrennthet, angst og annet etter å ha forsøkt å tilpasse meg såkalte “ordentlige” jobber.. Nå har jeg diagnosen å slå i bordet med, så nå har jeg fått tatt en kreativ utdanning og er på vei til å skape mitt eget liv. Bare jeg får ryddet opp i alt som har hopet seg opp i årenes løp..

        Det er håp for alle, så lenge dere ikke fortsetter å prøve å passe inn i et system som er lagd for noen andre..

    • Trond Sagen

      Fantastisk…
      Hvor?, Hvem? HVA?, OSV HVEM HAR SVARET???
      sVAR: kUN FORELDRENNE. pUNKTUM FINALE.

    • darklordofgorgoroth

      Veldig godt sagt, men jeg vil påpeke at du høyst sannsynligvis har fått en feildiagnose.
      Man KAN ikke ha både ADHD og ADD samtidig!!!! ADD er ADHD uten H. H betyr hyperaktiv.
      Her er det enten/eller som gjelder!
      Nei, jeg prøver ikke å være slem, men noen leger er totalt idioter med å sette diagnose….

      • Frihetrettferdighet

        Det er veldig mye uenighet rundt dette, også innen ADHD foreningen. Noen mener at alt skal hete ADHD uansett, andre vil ha en egen kategori for ADD. Og folk bruker begrepene om hverandre, og alt skriver seg fra det som tidligere ble kaldt MBD.. Noen “eksperter” mener fortsatt at vi kan vokse det av oss, og nekter å annerkjenne det som noe annet enn en barnesykdom, andre mener at vi går over til ADD når vi blir voksne, mens atter andre ser at mange fremdeles er hyper…

        Mange har en så aktiv livsstil og lever så hektisk med relativt normale aktiviteter, som mye trening, diverse kurs, jobb, venner, familie osv. så de merker ikke at de er hyper.. Noen er treningsnarkomane og må løpe minst en mil om dagen uansett vær, eller årstid, ellers føler de at de går på veggen…

        De lærde strides fremdeles med å forstå, og finne ut av ADHD/ADD, men jeg mener det er feil å tenke svart hvitt. Det er ingenting i verden som er svart hvitt, bortsett fra det vi har bestemt oss for at det skal være sånn, som sjakkbrett feks…

        Men, vi har som regel mer enn to valg. Manipulerende mennesker prøver å forvirre oss og later som om vi må skynde oss å ta et valg, ellers går alt galt/mister vi alle muligheter…, men vi kan selvfølgelig velge noe helt annet! Vi kan bli hjemme, eller komme med et forslag på hva vi faktisk har lyst til å gjøre i stedet for… Da kan psykopaten velge å bli sur fordi han hun ikke klarte å kontrollere oss, og stikke for å finne et nytt potensiellt offer.., eller de kan velge å bli, gjøre det jeg har lyst til, og håpe på flere anledninger til å ta styringen… Eller de kan velge noe annet.. Ok, dårlig eksempel, men poenget er at vi lever ikke i en to-dimensjonal verden uansett hvor mye legemiddelindustrien vil det, eller tjener på det.. Det er ikke sånn at vi må enten like tantra, eller så må vi like BDSM, det går fint ann å like begge deler, eller noe helt annet…

        Jeg har mange av trekkene til ADD, men jeg er også spontan, noe som er utypisk for ADD, og jeg tar sjangser og gjør av og til ekstreme ting ( som kun går utover meg selv ), liker adrenalinkikk i perioder jeg er oplagt og har energi. Noen ganger har jeg for mye energi, andre ganger er jeg utbrent.. Jeg elsker å brenne lyset i begge ender, da føler jeg at jeg lever.., men det fører selvfølgelig til at jeg går tom for energi etter en stund.. Og når du sliter med Borrelia, så er det dumt å bruke masse energi når du begynner å komme deg opp igjen… Men jeg har jo så mye å ta igjen, og det er så herlig å føle at jeg lever igjen etter å ha hvert sengeliggende med kvernende tanker og en slapp og svimmel kropp i lang tid… Det er ingen med ADHD som er helt like, eller har nøyaktig de samme trekkene, har du møtt en med ADHD, så har du møtt en med ADHD, sies det..

        Men jeg sier som regel at jeg har ADHD, for jeg regner det som en samlebetegnelse, og det gjør mange andre også..

        • darklordofgorgoroth

          Hvis du har ADD, men i tillegg er hyper/mangler impulskontroll og liker å ta sjanser etc.. Så har du høyst sannsynlig fullverdig ADHD. Sorry å si det, men ja… I tillegg er det særdeles vanlig å være bipolar(tidligere kjent som manisk/depressivc) i tgillegg til å ha ADHD.
          Å “vokse fra seg” ADHD er nok bare en gammel myte. jeg har større tru på at man lærer seg å takle det, og dermed framstår som “normal”.
          Jepp, begrepene ADD og ADHD brukes om hverandre over en lav sko, men hovedregelen er: H’en i ADHD satår for HYPER.

          Og ja, jeg personlig er èn person med ADHD, og kan følgelig ikke sammenlignes med alle andre med samma diagnose…. 😛

          Sikkert litt uryddig svar her nå, men det er seint på lørdags natt….

          2014-06-14 20:04 GMT+02:00 Disqus :

          • Frihetrettferdighet

            Ja, jeg tror vi er ganske enige, og jeg er klar over eventuelle vanlige tileggsdiagnoser, men jeg tror ikke det er din jobb å diagnostisere meg ut i fra hva du annser som vanlig eller ikke. Det er flere som annerkjenner en blandingsdiagnose, der man ikke er bare utpreget det ene, eller det andre.. Som sagt er alle folk forskjellige. Jeg er den jeg er uansett, men det var fint å få diagnosen som voksen, sånn at jeg fikk en forklaring på en del ting.. Jeg tror og at folk ikke vokser det av seg, men at de heller lærer å takle det, dvs. finner en jobb og livsstil som passer dem, vips så er man ikke “syk” lenger.. Alle som prøver å passe inn i en form de ikke passer inn i, vil bli syke på ett eller annet tidspunkt… Jeg støtter teorien om at folk med ADHD/ADD er normale og friske, bare annerledes.. Hvis alle skulle hvert A4 A-mennesker, så ville ikke verden gått fremmover, og vi ville sansynligvis ikke hatt ledere.. Men uten A4 folkene ville vi ikke kunne hatt balanse heller.. Noen må jo plukke opp restene av alt som folk med ADHD ikke fulfører, hvis det er viktige oppgaver..

  • xkcd <3

    Skriv fra hvor du lånte bildet 😀 Liker ikke å se xkcd noen plass uten creds (:

    • Rolf Marvin Bøe Lindgren

      Bare klikk på bildet så får xkcd cred.

  • Kjell-Gunnar Rovland.

    Når man ser hele bildet,så skjønner man hva ADHD er.Det er en kollektiv følelse av å ha dårlig tid.Når det skjer,blir livskvaliteten redusert. Verden i dag har ADHD,og skulle man medisinere,så burde dette tilsettes drikkevannet så alle fikk en dose.

    • darklordofgorgoroth

      Helt fullstendig sant! Cannabis hjelper! Det hjelper 100% bedre enn Ritalin, som bare er enn dårlig versjon av amfetamin….

  • buster

    At alle oppgaver føles viktige. Ja, det var en god beskrivelse av en tilstand mange bærer på. Det er nettopp det når uroen føles ubehagelig, at det blir et problem. Det kan ofte være krysningspunkter mellom ADHD, ADD, atypisk autisme eller non-verbale lærevansker, eller andre bokstaver eller termer, Det er ikke snakk om å være lat, slem eller en stor egoist. Slike ting uvitende utenforstående kan finne på å slenge rundt seg. Kjenner meg igjen her, men det verste er overfølsomheten for å føle seg fanget. Det kan dreie seg om alle typer forpliktelser, alt fra boliglån til forhold. Ingen vet hvor mye en som har det slik, skulle ønske at det bare var å bite tennene sammen….

    • darklordofgorgoroth

      Bite tenna sammen? Går ikke, det er mye mer viktig at folk i din omgangskrets faktisk lærer seg littt om hva ADHD er, og faktisk RESPEKTERER deg for den du er…
      Det er nok litt bvanskelig for noen og enhver av oss…

PHP Code Snippets Powered By : XYZScripts.com