Døden bak spakene

Døden bak spakene

En flyger styrter med vilje det sivile ruteflyet  han fører inn i fjellveggen. Var han gal?

Nei, ifølge psykiatrien og rettspsykiatrien var han tilregnelig. Men hvordan kan en person som velger å gjøre noe sånt, være normal og ikke gal? 

Det kommer an på. Her vil jeg skrive litt om hva det kommer an på.

Vi sier av og til om mennesker at de er gale hvis vi synes de gjør ting som de burde forstå at de ikke burde gjøre. Innen psykiatrien er det ikke de som er gale. Innen psykiatrien er man gal dersom man ser eller hører syner, og tror ting som ikke kan være mulig.

Diskusjonen er vanskelig fordi det er så mange hensyn å ta, og man må nesten være tungt inne i feltet for å vite om dem. Psykiatrien oversetter «gal» til «psykotisk». Det er ikke bare hvilke rare ting man tror på, men hvordan man forholder seg til dem.

Jeg kan for eksempel tro veldig sterkt at jeg kommer til å vinne i tipping i år. Jeg kan tro det så strerkt at jeg begynner å glede meg til å bruke pengene. Men diagnosen psykotisk slår ikke inn før jeg begynner å bruke dem. Særlig siden jeg ikke engang tipper. Det er liksom der forskjellen ligger hva psykotisk angår. Man må tro veldig rare ting, som at mennesker som ikke vet hvem man er, er ute etter en. Og man må helst høre ting som ikke er der. Ikke bare det, men ikke-psykotiske hallusinerer også. Men deres hallusinasjoner er ikke helt de samme som hallusinasjoner hos psykotiske. Men først og fremst: forskjellen mellom psykotiske og mennesker som bare har rare ideer, er at de psyotiske tar de rare ideene sine alvorlig på en helt annen måte. 

Dette betyr altså at verken Hitler eller Breivik regnes for å være gale. De visste hva de gjorde og de verken så eller hørte syner. Men på folkemunne sier vi noe annet. Og jeg tror kanskje det er i ferd med å skje en endring i forståelsen av hva det vil si å være gal.

Innen strafferetten er det blant annet slik at man kan få redusert straff hvis man handler i affekt. Men man kan ikke ha handlet i affekt hvis man har hatt tid til å tenke seg om. Men hvor mye tid trenger man til å tenke seg om? Mer, vil jeg tro, enn det jurister og advokater later til å være enige om.

Én ting er det å være psykotisk. Altså ute av kontakt med virkeligheten. Én annen ting er det å vi snakker om her.Det viser seg at før styrten hadde han hatt problemer med kjæresten. Han var sykemeldt med depresjon. Det spekuleres i om han sto i fare for å miste jobben pga. skral psykisk helse. Med andre ord: livet hans var muligens i ferd med – slik han så det – å komme ut av kontroll. 

Vi tenker og føler samtidig. Faktisk tenker vi på det vi føler for å tenke. Tenking og føling jobber parallelt. Vi kan ikke det ene uten det andre. I hjernen prosesseres tenking og føling på forskjellige steder. Føling prosesseres i det limbiske området, her illustrert ved tre av de mer kjente strukturene i det limbiske omrdået. Tenking prosesseres i prefrontal cortex. Det er en nervebane mellom de to, og den er ikke allverden. Når følelsene løper av med oss, er det det limbiske området som jobber så hardt at forbindelsen til prefrontal cortex bryter sammen. 

En ting er når vi mister kontakt med virkeligheten. Men det som antagelig skjedde med den tyske piloten, er at han mistet kontakt med følelsene. Han klarte ikke, følelsesmessig, å regulere det han gjorde. Han visste konsekvensene av hva han gjorde, men han klarte ikke å reagere følelsesmessig på at han visste det. At han hadde tid til å tenke seg om er helt irrelevant. Han kunne ikke tenkt seg om. Andreas Lubitz, flyger i Germanwings, tok med seg 150 mennesker i en Airbus 320 inn i fjellveggen i de franske alpene.  

Hjernen under stress

En så kraftig stressreaksjon er uvanlig. Det dukker antagelig etterhvert opp mer om bakgrunnen til denne flygeren. Men to ting kan vi antagelig alt si en del om.

Hvorfor er det viktig om han var gal eller ikke? 

Jo, fordi vil veldig gjerne vil at sånt som dette er uvanlig og at det neppe kan hende oss.

Var han gal?

Ikke i den forstand at han var generelt uberegnelig. Men var han gal i gjerningsøyeblikket? Jeg vil ikke ha noen problemer med å stå i en rettssal og si at ja, det var han.

Men den type gal vi snakker om her går over. Hadde han gått og oppsøkt behandling, hadde han fått følelsene og tankene til å samarbeide igjen. 

Kan slikt som dette forutsis?

Nei. Da måtte man ta blodprøve av alle flygere ved avgang og selv da ville det vært vanskelig. Men dette er sjeldent. Vi synes det er skummelt fordi vi skal synes at det er skummelt med uberegnelige mennesker. Men sånt som dette skjer så å si aldri. Du flyr fortsatt trygt. 

🙂

Print Friendly, PDF & Email

About the Author:

Psykolog. Science fiction-fan siden før jeg kunne lese. Mac-bruker siden 1984. Jobbet med IT-teknologi og -kultur i Veritas i fem år. Startet og ledet prosjektet som førte fram til DNVs sertifikat for brukere av arbeidspsykologiske tester. Daglig leder i Grendel evidensbasert psykologi. Leser science fiction og fantasy, hører på prog-rock, liker katter og whisky. Samboer, fire barn, bor ikke på Nesodden. Se ellers https://www.grendel.no/.

Kategorier

Arkiv

RSS Grendel leverer personlighetstesting til «Sånn er du med Nils og Harald» på NRK P2. Nyligste episoder:

  • Sånn er du: Atle Antonsen 17. February 2019
  • Sånn er du, Camilla Stoltenberg 10. February 2019
  • Sånn er du, Kristin Clemet 3. February 2019
  • Sånn er du, Marte Michelet 27. January 2019
  • Sånn er du, Astrid Uhrenholdt Jacbosen 20. January 2019

Følg meg på Twitter:

Blogglisten

Blogglisten hits

Bloggurat

Populære norske blogger
PHP Code Snippets Powered By : XYZScripts.com