Mannen som er hovedkilden til de nye opplysningene i Tina-saken, gjengir falske minner om drapet, ifølge psykiaterne som har undersøkt ham. Så hva er falske minner?

Det er vanlig, men feil, å forestille seg at mennesker har et kartoteksystem hvor det vi opplever lagres og kan gjenkalles, og at dette kalles hukommelse. Vi er ikke laget slik.

Det vi opplever, forandrer oss. Vi kan tenke på det og snakke om det og føle noen av de samme følelsene i ettertid. Men vi har ikke noen pålitelig hukommelse. Det vi opplever, kan vi ikke gjenkalle nøyaktig. Hva vi kan fortelle om det vi har opplevet preges av en dynamisk prosess. Både det vi har opplevet før og etter en hendelse har betydning for hva vi seinere kan tenke, føle og si rundt hendelsen.

Når vi snakker om falske minner, snakker vi gjerne om at hvordan vi gjengir en opplevelse, avhenger av hva hendelsen betyr for oss. Et ofte brukt eksempel er hvordan politietterforskere kan gi mennesker i avhør falske minner.

Dette skjer typisk når etterforskeren fremstiller historien som sann, og underbygger den ved å påstå at det finnes tekniske bevis eller vitner. Personen i avhør har lært at det ikke lønner seg å lyve, og har lært å tro på autoriteter. Det oppstår en konflikt – hvem kan personen i avhør stole på: Seg selv eller politimannen? 

Klarer politimannen å være overbevisende nok, vil personen i avhør kunne overbevise seg selv om at det er politimannens fremstilling som er riktig. Dette forutsetter at politimannen klarer å gjøre det viktig – på en eller annen måte – at politimannens historie er sann. F.eks ved å påstå at husker du ikke dette, er du bra sløv.

I psykologisk fagsjargong kalles det kognitiv dissonans når man må velge mellom to motstridende vurderinger, verdier, valg etc og begge betyr veldig mye. Det er fullt mulig å tro på motstridende ting uten noe ubehag når det ikke er (store) verdier involvert. Det er først når aksept av et hvilket som helst alternativ medfører at man må forkaste ei konkurrerende og like viktig oppfatning at det blir et problem.

Jeg kjenner ikke omstendighetene i Tina-saken og vet ikke om det dreier seg om kognitiv dissonans og falske minner i denne forstand. Men dette er altså hva det vanligvis betyr.

🙂

Print Friendly, PDF & Email