Intelligens: Fordeler og ulemper
Å tolke WISC krever solid kunnskap om hva WISC måler.
Å tolke WISC krever solid kunnskap om hva WISC måler. WISC, eller Wechsler Intelligence Scale for Children, er et anerkjent verktøy for å vurdere visse aspekter ved et barns evne til å forstå, resonnere og oppfatte verden rundt seg. WISC er mye brukt som et diagnostisk verktøy av både Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Norge, og har også bred anvendelse på verdensbasis. Den nyeste utgaven, WISC‑V, er hovedfokuset i denne teksten.
Målet med denne teksten er å tilby en grundig og informativ sammenfatning for foreldre og skolepersonell, samt å klarlegge og korrigere noen av de misforståelsene som kan oppstå i forbindelse med bruken av WISC, særlig når det gjelder høybegavede barn som skårer høyt på testen. I de følgende avsnittene vil vi utforske WISC‑V nærmere, diskutere hvordan det brukes i praksis og ta for oss de vanligste utfordringene og misforståelsene knyttet til testen.
WISC måler intelligens.
WISC er et verktøy for å vurdere intelligens. For mange kan det være utfordrende å innrømme dette, ettersom intelligens kan oppleves som både skummelt og vanskelig å forklare. Når vi sier at WISC måler intelligens, betyr det at testen vurderer de aspektene ved hukommelse, tenking og resonnering som korrelerer med det mange anser som suksess og lykke i livet. Dette inkluderer faktorer som god utdanning, trygg økonomi, et solid nettverk av venner, stabile parforhold og god helse. Forskning som underbygger sammenhengen mellom intelligens og disse faktorene kan finnes her. Imidlertid er ikke dette hovedformålet med å benytte WISC.
Det WISC primært gjør, er å vurdere ulike deler av intelligens. Det er mange faktorer som bidrar til det endelige resultatet, og WISC gir innsikt i disse komponentene. Ofte er det ikke den totale skåren som er av størst interesse, men heller de enkelte resultatene som den totale skåren er sammensatt av.
Intelligens på fire minutter
Cattells modell for intelligens, som fortsatt er gyldig, deler intelligens opp i to hovedkomponenter: flytende og krystallisert intelligens. Disse kan deles opp ytterligere.
Flytende intelligens (FRI) er relatert til praktisk bruk av det man kan, som resonnering, logisk tenkning og anvendelse av lært kunnskap i nye og ukjente situasjoner.
Krystallisert intelligens (VFI) handler om å tilegne seg, beholde og utvikle kunnskap. I WISC måles dette ved å måle barnet ordforråd og språklige forståelse
Visuospatial intelligens (VSI) handler om evnen til å forstå og manipulere visuelle og romlige forhold. Dette omfatter for eksempel evnen til å løse puslespill og navigere i rommet.
Normalt er visuospatial, krystallisert og flytende intelligens omtrent like høye. Intelligens er en generell egenskap, og den er vanligvis jevnt fordelt i et individ: Vi er omtrent like flinke i alt som vi ikke har øvet oss spesielt på. Dette fenomenet kalles g, for generell intelligens. WISC gir et mål på generell intelligens. Delresultatene gir informasjon som kan brukes til diagnostisering, eller gir et generelt inntrykk av styrker og eventuelle utfordringer barnet måtte ha.
WISC‑V bygger på en utvidelse av Cattells modell, kalt Cattell-Horn-Carrol-modellen. Her er intelligens delt opp i åtte delkomponenter og mange underkomponenter. WISC reflekterer dette ved å skille mellom krystallisert, flytende og visuospatial intelligens, som er de tre delindeksene i WISC‑V.
I tillegg til de tre delindeksene knyttet til intelligens, har WISC to delindekser som måler utøvende funksjoner (executive functions). Disse sier noe om hvor effektivt barnet utnytter sin intelligens i praksis.
WISC gir to rene intelligensskårer. GEI (Generell evneindeks) tilsvarer IQ. FSIQ (Fullskala-IQ) er generell intelligens veid mot utøvende funksjoner. Ifølge forskningen som WISC er basert på, er FSIQ et bedre mål for hvordan barnet kommer til å prestere i skolen enn GEI.
I motsetning til hva BUP av og til, og PPT ofte, tror, måler ikke WISC læreevne direkte. Man kan si noe om læreevne fra profilen. Men en høy skår betyr ikke nødvendigvis at barnet ikke kan ha en lære- eller utviklingsforstyrrelse, som for eksempel ADD/ADHD eller Asperger. En høy skår betyr ikke nødvendigvis at barnet er høyt fungerende. Et barn med høy IQ og alvorlige diagnoser som depresjon er ikke nødvendigvis et barn som fungerer særlig godt.
Gjennomføring av testen.
Gjennomføring av testen:
Etter min erfaring er instruksjonene i manualen for hvordan man introduserer barnet til testen ikke alltid optimale for høybegavede barn. Når jeg administrerer testen, understreker jeg følgende punkter:
- Testen gir informasjon om hvordan du foretrekker å lære. Det er viktig å svare så godt du kan, slik at jeg får mest mulig innsikt i dine læringspreferanser.
- Det finnes ingen lurespørsmål i testen.
- Oppgavene starter enkelt og blir gradvis vanskeligere til de til slutt blir så utfordrende at du kanskje ikke klarer dem.
- Det er tillatt å gjette på svar.
- Du kan tenke høyt under testen.
Jeg formulerer meg da tilpasset alderen til barnet.
Å tolke WISC
WISC har ti deltester, og fem supplerende tester. Én av deltestene kan byttes ut med én av de supplerende testene. De ti deltestene fordeler seg slik:
| FSIQ | ||||
| GEI | Eksekutiv fungering | |||
| VFI | VSI | FRI | AMI | PHI |
|---|---|---|---|---|
| Verbal forståelsesindeks | Visuospatial indeks | Flytende resonneringsindeks | Arbeidsminneindeks | Prosesseringshastighetsindeks |
Alle deltestene har skårer mellom 1 og 19. I stedet for å fokusere på om forskjellen mellom deltestskårene innen samme indeks gjør indeksen ikke tolkbar, bør man vurdere hvordan delskårene og indeksene passer inn i barnets generelle profil og ytelse i ulike områder. Dette innebærer å vurdere eventuelle mønstre av styrker og svakheter i skårene, og å ta hensyn til eventuelle faktorer som kan ha påvirket testresultatene, som for eksempel dagsform, testadministrator og andre forhold.
Delindeksene har skårer hvor gjennomsnittet er 100. De regnes ut på bakgrunn av sine respektive deltester. Det er viktig å huske at WISC-testen er et verktøy for å hjelpe fagfolk med å forstå barnets evner og behov, og at tolkningen av testresultatene alltid bør være fleksibel og tilpasset den enkelte situasjon.
Ifølge CHC-modellen skal skårene på VFI, VSI og FRI være omtrent like høye. Skårene på AMI og PHI skal være omtrent like høye, og omtrent midtveis mellom 100 og GEI.
Så en typisk test kunne vist for eksempel VFI, VSI og FRI = 115, og AMI og PHI = 108. I et slikt tilfelle ville GEI og FSIQ begge vært omtrent 115. Slike resultater sees sjelden, noe som kan skyldes målefeil eller at barna som testes ikke er typiske.
Det er ikke til å komme fra at det er en del usikkerhet i intelligenstesting. Det betyr at avvik kan skyldes at WISC ikke er 100% nøyaktig. Dagsform, kompetansen hos den som administrerer testen (jeg), og andre faktorer spiller inn. Så avvik må ses på som grunnlag for hypoteser som må utforskes videre.
Tolkning av WISC-deltestene:
For å forstå barnets evner og mulige utfordringer er det viktig å tolke deltestene i WISC. Vi ser på hvordan skårene avviker fra gjennomsnittet, og tar hensyn til ulike indekser og deres betydning:
VFI (Verbal forståelsesindeks) – Måler krystallisert intelligens og almenndannelse. Høy skår tyder på skoleflinkhet, mens lav skår kan indikere latskap, understimulering eller resignasjon.
VSI (Visuospatial indeks) – Måler romforståelse og visuell situasjonsforståelse. Lav skår kan gi problemer med matematikk og foreslå synsforstyrrelser. Ved lav skår anbefales en øyelegeutredning.
FRI (Flytende resonneringsindeks) – Måler logisk resonnering og evne til å bruke kunnskap i nye situasjoner. Høy skår tyder på fleksibilitet og tilpasningsdyktighet, mens lav skår tyder på det motsatte.
AMI (Arbeidsminneindeks) – Måler hvor mye informasjon barnet kan håndtere samtidig. Høy skår kan tyde på rask tilegnelse av informasjon, mens lav skår kan indikere oppmerksomhetssvikt.
PHI (Prosesseringhastighetsindeks) – Måler evne til å arbeide raskt og riktig. Høy skår tyder på effektivitet, mens lav skår kan tyde på ADD/ADHD.
Typiske markører for ADD/ADHD er lave skårer på både AMI og PHI. For asperger kan en svært høy skår på én deltest med betydelig lavere skårer på de andre være en indikator. Disse er grove tommelfingerregler og krever mer informasjon for en sikker vurdering.
Testresultater og barnets oppførsel i testsituasjonen alene er ikke nok for en fullstendig vurdering. Det er viktig å samle ytterligere informasjon gjennom samtaler med foreldre og observere barnet i andre situasjoner.
Ved å tolke deltestene i WISC kan vi få en bedre forståelse av barnets evner og eventuelle utfordringer, og dermed tilby bedre støtte og veiledning.
Forstå WISC-resultatene
WISC-resultatene presenteres som IQ-skårer, der gjennomsnittet er 100, og de fleste skårer mellom 70 og 130. Noen ganger kan resultatene oppgis på andre måter, som konfidensintervall, prosentilskårer eller vage beskrivelser som «nedre del av normalområdet.» Å forstå disse ulike framstillingene av resultatene er viktig for å tolke testresultatene riktig.
Konfidensintervall (f.eks., 98 – 106) betyr at den mest sannsynlige skåren ligger midt mellom de to verdiene, i dette tilfellet 102. Konfidensintervallet er ment å vise at det er et visst slingringsmonn i resultatene, men dette kan ofte misforstås.
Prosentilskårer gir en indikasjon av hvor mange som skårer lavere enn barnet. For eksempel, en skår på 61. prosentil tilsvarer en IQ-skår på 104.
Vage beskrivelser som «nedre del av normalområdet» kan være forvirrende og meningsløse, spesielt når det ikke er enighet om hva normalområdet faktisk er.
Når det gjelder høybegavelse, bør vurderingen overlates til eksperter. Men generelt kan man anta at en FSIQ (Full Skala Intelligenskvotient) eller GEI (Generell Evneindeks) over 125 indikerer høybegavelse. Det samme gjelder for FRI (Flytende resonneringsindeks) og/eller VFI (Verbal forståelsesindeks) over 125. Hvis skårene er lavere, eller noen av indeksene ikke er valide, blir det vanskeligere å vurdere høybegavelse.
Stadig forvirret? Send meg ei tilbakemelding.
Norwegian