WISC er et verktøy for å kartlegge visse sider ved et barns måte å forstå, resonnere rundt, og oppfatte verden rundt seg. WISC brukes som diagnostisk verktøy av BUP og PPT, og er et av de mest brukte testverktøyene som brukes i Norge, muligens verden. WISC er i femte utgave, og det er først og fremst WISC-V jeg beskriver her.

Motivasjonen for å skrive dette er å ha ei grundig sammenfatting av det jeg forteller som rådgiver for foreldre og skole, samt å kunne rydde opp i litt av de mer pussige oppfatningene som later til å råde hos BUP og PPT. Merk at jeg skriver spesifikt om høybegavede barn, altså barn som skårer høyt.

WISC måler intelligens.

Dette sitter det ofte langt inne å innrømme, fordi intelligens for det første er skummelt, og for det andre vanskelig å forklare. Når jeg sier at WISC måler intelligens, hva mener jeg med det?

Jo, at WISC måler de sidene ved hukommelse, tenking og resonnering som henger sammen med evne til å oppnå det de fleste forbinder med lykke i livet: God utdannelse, trygg økonomi, solid vennekrets, stabilt parforhold og god helse. Det vil føre for langt å forklare hvordan et enkelt tall kan si noe om sjansen for dette, men hundre års forskning viser at det er sånn. Men det er sjelden det man er ute etter å måle med WISC.

WISC måler komponenter av intelligens. Det er mye som bidrar til resultatet, og det er det WISC først og fremst viser. Ofte er ikke sluttskåren interessant, men de resultatene som sluttskåren er satt sammen av.

Intelligens på fire minutter

Etter Cattells opprinnelige modell for intelligens, som fortsatt er gyldig, kan intelligens deles opp i to komponenter: Flytende og krystallisert intelligens (Disse kan deles opp ytterligere).

Når vi snakker om flytende intelligens, snakker vi om de aspektene ved intelligens som har å gjøre med å gjøre praktisk bruk av det man kan: Resonnering. Logisk tenkning. Å bruke det man har lært på nye og ukjente situasjoner.

Når vi snakker om krystallisert intelligens, snakker vi om de aspektene ved intelligens som har å gjøre med å ta til seg, beholde, og utvikle kunnskap.

Krystallisert og flytende intelligens skal være omtrent like høye. Intelligens-testene er laget slik at skårene skal være omtrent like. Dette har utgangspunkt i hundre års forskning. Intelligens er en generell egenskap, og den er vanligvis nokså jevnt fordelt i samme menneske: Vi er omtrent like flinke i alt som vi ikke har øvet oss spesielt på. Dette fenomenet har fått navnet g, for generell intelligens.. Sluttresultatet som WISC gir, er et mål på generell intelligens. Delresultatet gir informasjon som kan brukes til diagnostisering, eller gi et generelt inntrykk av styrker og eventuelle utfordringer barnet måtte ha.

WISC-V baserer seg på en utvidelse av Catells modell, som heter Cattell-Horn-Carrol-modellen. Her er intelligens delt opp i åtte delkomponenter og mange underkomponenter. WISC reflekterer dette ved å skille mellom krystallisert, flytende og visuospatial intelligens, som er de tre delindeksene i WISC-V.

I tillegg til de tre delindeksene som har med intelligens å gjøre, har WISC to delindekser som måler utøvende funksjoner (executive functions). De sier noe om hvor effektivt barnet utnytter intelligensen sin i praksis.

WISC gir to rene intelligens-skårer. GEI (Generell evneindeks) er IQ. FSIQ (Fullskala-IQ) er generell intelligens veid opp mot eksekutiv fungering. Ifølge forskingen WISC er basert på, er FSIQ et bedre mål for hvordan barnet kommer til å gjøre det i skolen, enn GEI.

I motsetning til hva BUP av og til, og PPT ofte, tror, måler ikke WISC læreevne. Man kan si noe om læreevne fra profilen. Men særlig en høy skår betyr ikke at barnet ikke kan ha en lære- eller utviklingsforstyrrelse, som f.eks. ADD/ADHD eller Asperger. En høy skår betyr ikke nødvendigivs at barnet er høyt fungerende. Et barn med høy IQ og tung depresjon eller andre alvorlige diagnoser er ikke nødvendigvis et barn som fungerer særlig godt. Barnets intelligens vil ikke øke etter spesialpedagogiske tiltak. Hvis skåren øker, skyldes det andre ting, som f.eks. måleunøyaktighet, eller at barnet har blitt flinkere til å vise hva det gjør på testen.

Å administrere testen.

Det er min faglige vurdering at instruksene som manualen gir om hvordan man introduserer barnet for testen, ikke er helt optimal for høyebgavede barn. Jeg pleier å understreke følgende:

  • Testen sier noe om hvordan du liker å lære. Det er viktig å svare så godt du kan, for da får jeg vite så mye som mulig av det jeg trenger å vite.
  • Det er ingen lurespørsmål.
  • Alle oppgavene begynner veldig lett, og til slutt blir det så vanskelig at du ikke klarer det.
  • Det er lov å gjette.
  • Det er lov å tenke høyt.

Å lese WISC

WISC har ti deltester, og fem supplerende tester. Én av deltestene kan byttes ut med én av de supplerende testene. De ti deltestene fordeler seg slik:

FSIQ
GEI Eksekutiv fungering
VFI VSI FRI AMI PHI
Verbal forståelsesindeks Visuospatial indeks Flytende resonneringsindeks Arbeidsminneindeks Prosesseringshastighetsindeks

Alle deltestene skårer mellom 1 og 19. Hvis forskjellen mellom to deltester er mer enn fem poeng innen samme indeks, regner vi den indeksen for ikke tolkbar. Det må tas med ei lita klype salt når det dreier seg om høybegavede barn. Hvis to av skårene er 14 og én er 8, så er det grunnlag for tolkning, mener jeg: Barnet har åpenbart gode evner, men kan ha en veldig spesifikk vanske som gir problemer med akkurat den deltestene. WISC brukes jo vanligvis til å teste barn med generelt lave skårer, og da er det mer rimelig å si at en delindeks hvor barnet skårer 2, 3 og 7 kan være vanskelig å tolke. Var 7-skåren flaks, spesifikk læring, målefeil?

Delindeksene har skårer hvor gjennomsnittet er 100. De regnes ut på bakgrunn av sine respektive deltester. Hvis forskjellen mellom noen av deltestene i FRI, VSI og FRI er over 1 1/2 standardavvik (typisk femten poeng hvis det er et høybegavet barn) er verken GEI eller FSIQ valide, og dersom forskjellen mellom AMI og PHI er på mer enn 1 1/2 standardavvik er FSIQ ikke valid (mens GEI altså kan være det).

Jeg ser ofte resultatet som er avvist som ikke valide uten grunnlag i manualen.

Ifølge CHC-modellen skal skårene på VFI, VSI og FRI være omtrent like høye. Skårene på AMI og PHI skal være omtrent like høye, og omtrent midtveis mellom 100 og GEI.

Så en typisk test kunne vist feks. VFI, VSI og FRI = 115, og AMI og PHI = 108. Jeg har ikke regnet ut, men i et sånt tilfelle ville GEI og FSIQ begge vært ca 115. Sånne resultater ser jeg så å si aldri. Dette kommer av a) målefeil b) de barna jeg tester er ikke typiske.

Det er ikke til å komme fra at det er en del usikkerhet i intelligenstesting. Det betyr at avvik kan skyldes at WISC ikke er 100% nøyaktig. Dagsform, kompetansen hos den som administrerer testen (jeg), og andre faktorer spiller inn. Så avvik må ses på som grunnlag for hypoteser som må utforskes videre.

Hvordan tolker vi deltestene?

Jeg er interessert i å tolke profilen. Det betyr at jeg er interessert i å se på hvordan de enkelte skårene avviker fra gjennomsnittet av skårene. Når jeg f.eks. sier lav skår på VFI, så mener jeg lavere skår enn GEI (som er et gjennomsnitt av VFI, VSI og FRI). Hva forskjellen må være for å kalles lav, kan, vel, det er egentlig en bedømmelsessak. Men mer enn et halvt standardavvik regner jeg for grunn til å lure.

VFI Verbal forståelsesindeks er ikke et mål på språklige evner. Den er et mål på krystallisert intelligens. Det måler vi indirekte ved å måle almenndannelse: Hva har barnet skjønt at det er greit å få med seg i livet? Hvor flink er barnet til å få med seg sånt som det ikke er spesielt interessert i å lære seg? Spesielt lav skår her kan tyde på spesifikke språkvansker, eller spesifikke lærevansker. Høy skår i forhold til GEI tyder på skoleflinkhet – barnet har fått med seg mer enn det strengt tatt har forutsetninger til. Lav skår i forhold til GEI kan tolkes som latskap, men også som understimulering, resignasjon – at barnet har gitt opp.

VSI Visuospatial indeks er ny i WISC-V. Høy skår her tyder på gode evner til romforståelse, og til å se mønstre og å «lese» en visuell situasjon. Dersom skåren er lav, kan det rent praktisk gi problemer med enkelte temaer innen matematikk. Dersom denne skåren er vesentlig lavere enn GEI, anbefaler jeg alltid utredning hos øyelege. Jeg har avslørt alt fra dårlig tilpassede briller til sjeldne (men behandlingsbare) synsforstyrrelser.

FRI Flytende resonneringsindeks er et mål på evne til logisk resonnering, og evne til å bruke kunnskap i nye situasjoner. Så når det poengteres at intelligenstester ikke måler kreativitet, så er det kunstnerisk talent som egentlig menes – høy skår på FRI tyder på fleksibilitet og tilpasningsdyktighet. Lav skår tyder på, vel, det motsatte.

AMI Arbeidsminneindeks sier noe om hvor mye informasjon barnet kan håndtere på én gang. De som skårer høyt her, har ikke nødvendigvis god hukommelse i vanlig forstand, men de kan være flinke til å tilegne seg nyttig informasjon raskt – for så kanskje å glemme den når den ikke lenger er nødvendig.

PHI Prosesseringshastighetsindeks sier noe om evne til å arbeide raskt og riktig. De som skårer høyt her, kan typisk arbeide effektivt, kommer fort i gang med ting, blir raskt ferdig, og gjør ting stort sett riktig – eller i det minste i forhold til sitt generelle evnenivå.

Typisk markør for ADD/ADHD er lave skårer på både AMI og PHI. Lav skår her betyr skårer et stykke under 100, hvis GEI er høy. Høybegavede barn kompenserer, så de kan ha oppmerksomhetssviktsproblemer selv med gode skårer her. Man kan uansett ikke være sikker. Hvis foreldrene kan fortelle om atferd som minner om ADD/ADHD, så skal man muligens stole mer på det enn høye skårer på eksekutiv fungering. Motsvarende – lave skårer – bør sjekkes ut mot hva foreldrene kan fortelle om barnet. Dette er grunnen til det anamnestiske intervjuet som jeg gjør i forkant av administrasjonen av testen.

Typiske markører for asperger er én svært høy skår, mens resten av skårene er betydelig lavere. Dette er en grov tommelfingerregel – det må atskilig mer til.

Testsituasjonen er en spesiell situasjon. Derfor kan man ikke basere noen vurdering på hvordan barnet oppfører seg i testsituasjonen uten å hente inn mer informasjon. Selv om barnet viser påfallende oppførsel, kan årsaken være alt mulig rart, derfor stiller jeg de samme spørsmålene til alle foreldre i et anamnestisk intervju før jeg blir mer spesifikk. Ellers er jeg ganske tålmodig, det er greit for meg om barnet henger etter lysekrona i taket bare det svarer på spørsmålene.

Hvordan lese resultatet!

WISC gir resultatene i form av IQ-skårer. Gjennomsnittet er 100. De fleste skårer et sted mellom 70 og 130. Jeg synes dette er et ypperlig format å oppgi skårene i. BUP og PPT, derimot, er ofte av en annen oppfatning. Her er et forsøk på oversettelse.

Av og til oppgir de konfidensintervallet. Det kan f.eks. være 98 – 106. Da er skåren midtveis mellom de to, altså 102. Jeg vet ikke hvorfor de gjør det. Det er mulig det er en pedagogisk årsak, altså å understreke at det er et visst slingringsmonn. Men dette misforstås. Foreldre tror at skåren er fra den laveste til det høyeste, f.eks. Tallet i midten av konfidensintervallet er den mest sannsynlige skåren.

Av og til oppgir de prosentil-skåren. Den er faktisk praktisk nyttig, fordi den sier noe om hvor mange som skårer lavere. Hvis barnet skårer i 61. prosentil, så tilsvarer det en IQ-skår på 104. Det kan du regne ut her.

Av og til er de redde for å være for presise, og bruker formuleringer som «nedre del av normalområdet». Dette er meningsløst, blant annet fordi det ikke er enighet om hva normalområdet er. PPT pleier dog å mene at normalområdet er mellom 70 og 130. Det vil si at «øvre del av normalområdet» kan være høybegavet, litt avhengig av hvor høyt oppe. Et barn som skårer 104 ville da blitt oppgitt som «gjennomsnittlig» eller «midtre normalområde».

Men hva er en høybegavet skår? Akkurat det med å vurdere høybegavelse bør nok overlates til ekspertene. Men hvis FSIQ eller GEI er høyere en 125, kan du være ganske sikker. Også hvis FRI og/eller VFI er høyere enn 125. Dersom skårene er lavere, eller noen av indeksene ikke er valide, er det vanskeligere å si.

Stadig forvirret? Send meg ei tilbakemelding.

🙂

Print Friendly, PDF & Email