Hvordan lese WISC: VFI

VFI står for verbal forståelsesindeks. Da skulle man tro at denne indeksen hadde med å måle språklige evner å gjøre. Og tenk om det var så enkelt!

VFI er et mål på krystallisert intelligens. Krystallisert intelligens er det man har fått med seg av verden rundt seg: Litt, men ikke for, enkelt kan man si at krystallisert intelligens er evne til å få med seg ting man ikke er motivert for å lære seg.

Det er ikke for ingenting at mennesker som skårer høyt på IQ-tester i barndommen gjerne blir beskyldt for å pugge leksikon. De gjør jo ikke det. Men de husker ting, og de tenker rundt det de husker, og setter det i sammenheng med andre ting de husker. Dette krever liten eller ingen anstrengelse hvis man først er intelligent

Å måle krystallisert intelligens er vanskelig. Hvordan måler man hva du kan, liksom, på en måte som er sammenlignbart med andre mennesker? Jo, man måler allmennkunnskap: Hva har du fått med deg som man kan forvente at intelligente mennesker får med seg, og hvor flink er du til å bruke det?

VFI er først og fremst en test på allmennkunnskap – ikke egentlig en test på språklige evner.

Ordforståelse i WISC måler hva barnet har fått med seg som man kan forvente at norske barn får med seg av ordforråd, og Likheter måler om barnet klarer å bruke denne kunnskapen. Så hva betyr en lav skår? Dårlige språklige evner?

Som den intelligente leser forstår: Kanskje – og kanskje ikke. 

Et barn med dårlige språklige evner vil kunne skåre lavt på VFI – medmindre barnet f.eks. er intelligent og kan kompensere. Et intelligent barn kan berike sitt eget miljø på egen hånd og slik skape nok variasjon eller nok språklig stimulering til å få med seg hva det ellers ville gått glipp av.

Når det gjelder deltesten Ordforståelse: Et flerspråklig barn vil kunne lære andre ord enn de som er felles for de fleste barn, eller få en annen forståelse av dem. Et intelligent barn vil kunne utviklet et «voksent» ordforråd raskere enn andre barn – og da ikke kunne (eller misforstå) enkelte av de «lette» ordene, men flere av de «vanskelige» enn forventet. 

Når det gjelder deltesten Likheter: Her skal barnet vise at det forstår hva bestemte begreper har til felles. Oppgavene blir stadig mer abstrakte. Barn med visse diagnoser (f.eks. Asperger) sliter med abstrakt tenkning, og vil kunne skåre lavt verbalt, men likevel ikke ha problemer med å gjøre seg forstått i dagliglivet. Det er ikke så ofte man er i situasjoner hvor man ikke lett kan få forklart metaforer man ikke forstår. Barn med annerledes referansegrunnlag enn det som er vanlig, vil kunne slite med å se likheter hvis de forstår ordene annerledes enn sine typiske jevnalderende: Hvis de er svært intelligente, for eksempel, eller har foreldre som ikke snakker norsk. 

Dette med flerspråklighet er svært interessant. Å være tospråklig styrker språklige evner, men barn som har minst én forelder som ikke er norsk – selv om forelderen snakker godt norsk – gir erfaringsmessig lavere skår på VFI. Hvorfor?

Vel, det henger sammen med at VFI ikke egentlig måler språklige evner og følgelig ikke kan si noe om hvor godt barnet er til å uttrykke seg eller gjøre seg forstått.

VFI sier noe om hvor godt barnet har integrert kulturen rundt seg – og avviker kulturen rundt barnet fra den som de fleste har, så vil resultatet bli unøyaktig. Resultatet vil også bli unøyaktig dersom barnet har språklige lærevanker som gjør at evnen til å lære språk ikke reflekterer barnets generelle evne til å få med seg ting og gjøre bruk av dem.

Høy skår på VFI kan normalt antas å tyde på at det meste er i orden – også språklige evner. Lav skår betyr at noe skurrer, men man må utføre andre tester for å vite hva.

🙂

Print Friendly, PDF & Email