Om stress og depresjon, og hvordan man ser forskjell

Noe for­søks­vis om hvor­dan man avdek­ker stress og depre­sjon hos kli­en­ter, hva for­skjel­le­ne er, og hva kli­en­te­ne kan gjø­re før de får behand­ling, del­vis inspi­rert av Man­ge med alvor­lig kro­nisk stress har blitt feil­be­hand­let.

Om stressreaksjon

Stress er det som skjer i krop­pen når det er ting man vel­dig gjer­ne vil ha gjort, men ting uten­for ens kon­troll hind­rer en i å gjø­re det. Man blir sli­ten av det man gjør, men man blir stres­set av det man ikke får gjort. Der­for går det an å føle seg utkjørt etter en hel dag hvor man ikke har gjort noen­ting, nett­opp for­di man ikke har gjort noen­ting.

Om depresjon

Det fin­nes tret­ten depre­sjons­dia­gno­ser og en rek­ke årsa­ker, men hvor­dan depre­sjon føles kan grovt grup­pes inn i to:

  • Man har det vondt
  • Man føler ingen­ting

Dep­rer­sjo­ner er enten ekso­ge­ne (alt­så at de skyl­des opp­le­vel­ser) eller endo­ge­ne (egent­lig at de kom­mer innen­fra, i prak­sis at det ikke fin­nes noen rime­lig kjent ytre årsak). 

Hvordan ser man at det er stress?

Stress­re­ak­sjo­ner kom­mer all­tid uten­fra, mens depre­sjon kan ha årsa­ker som er vans­ke­lig å set­te fin­ge­ren på. Stress­re­ak­sjo­ner har all­tid å gjø­re med man­gel på kon­troll over tid. Depre­sjon kan også ha med det å gjø­re, men depre­sjon hen­ger van­lig­vis sam­men med at man har tapt noe man ikke får igjen (og det kan være alt fra selv­bil­de, når man ikke har lyk­kes i noe, til f.eks. døds­fall).

Stress­re­ak­sjon har nor­malt føl­gen­de sym­pto­mer:

  • Dår­lig kon­sen­tra­sjon og hukom­mel­se
  • Dår­lig natte­søvn
  • Pro­ble­mer med for­døy­el­se
  • Tanke­spinn
  • Stiv nak­ke og skuld­re
  • Slit­som­me drøm­mer

Alt tren­ger ikke være med, men minst ca fire av dis­se. 

Hvis kli­en­ten i til­legg har mare­ritt og fal­ler i sta­ver så dypt og len­ge at det mer­kes for and­re (dis­so­sia­sjon), kan det være snakk om PTSD.

Hvordan ser man at det er depresjon?

De fles­te opp­le­ver en følel­se av tom­het, håp­løs­het og at ting ikke nyt­ter.  Noen depres­si­ve grå­ter, men ikke alle.  

Depre­sjon (og, selv­sagt, and­re til­stan­der) over leng­re tid kan føre til stress­re­ak­sjon, for­di man ikke får til ting man øns­ker å få til. Det er alt­så slik at stress kan være både hoved­pro­blem og følge­pro­blem. Der­for kan det være vik­tig å fin­ne ut hva som kom først.

Hvordan behandler man stress og depresjon?

Beg­ge deler kan gå raskt over, sær­lig hvis årsa­ken er forbi­gå­en­de og hånd­ter­bar. Behand­ling bør gjø­res av kom­pe­tent helse­per­so­nell. Men det som bør klar­gjø­res først, er det­te:

Den bes­te måten å hånd­te­re stress og depre­sjon i begyn­nel­sen, er å til­la­te kli­en­ten å ha følel­se­ne og tan­ke­ne, siden de i hvert fall inn­led­nings­vis ikke får til noe annet. Å prø­ve å ten­ke posi­tivt blir de bare stres­set, skam­ful­le og mer depri­mer­te av. Medi­si­ne­ring er også pro­ble­ma­tisk, for­di medi­si­ne­ring gjør at kli­en­ten lærer seg å unn­gå følel­se­ne, som ikke er hel­dig. Sam­ti­dig er det å lære seg å stå i følel­se­ne noe man nor­malt ikke kla­rer å lære seg på egen­hånd. Vi er ikke født med kunn­ska­pen om hvor­dan man tar seg sam­men når stres­set eller depre­sjo­nen er over et visst mivå. Det må læres, og det må læres av noen som kan det.

nb_NONorwegian