psykologisk.no har endelig plukket opp noe som har vært kjent ei god stund, altså at det er problemer med analysen i det kjente studiet Unskilled and unaware of it, som skapte navnet «Dunning-Kruger-effekten».
Ifølge én tolkning av resultatene, er det slik at de som er minst flinke, overvurderer seg sjøl, og de som er mest flinke, undervurderer seg sjøl – i begge tilfeller fordi de mangler mennesker å sammenlikne seg med. Studiet støtter i hver fall tilsynelatende ei slik forklaring, men det finnes alternative forklaringer som ikke går på evne til egenvurdering: Restriction of range.
Jeg har aldri hørt annet enn det engelskspråklige uttrykket, men det kalles visst av og til «begrensning av område» eller «begrensning av utvalg» på norsk. Det omtales sjelden i populærvitenskap, men det kan forklares relativt enkelt.
La oss si at veldig mange mennesker bes om å vurdere hvor flinke de er til noe, på en skala fra 1 til 9. La oss videre anta at de fleste gjetter riktig, mens enkelte overvurderer seg selv og enkelte undervurderer seg selv. Hvis vi, for pedagogiske formål, bare plotter de som faktisk er 1, 5 eller 9, kan vi f.eks. få et plot som dette:
Skjønner? Flinkhet er jevnt fordelt rundt 1, 5 og 9. Vi forutsetter altså at vi vet hvem som burde skåre 1, 5 og 9, og har plottet bare disses vurderinger av seg sjøl. Men her har vi gitt folk lov til å skåre 10 og 11, og å skåre 0 og ‑1. Da får vi fin jevn fordeling rundt alle aksene. Men sett nå at folk ikke får lov å skåre over 9, og heller ikke under 1? Da får vi omtrent denne fordelinga:
Hvis de minst flinke fratas muligheten til å underurdere seg selv, og de flinkeste fratas muligheten til å overdrive, så får man Dunning-Kruger-effekten helt automatisk. Som du ser er det dobbelt så mange øverst og nederst som på midten. Ikke fordi de dumme tror de er flinkere enn de er, men fordi ingen av dem har hatt muligheten til å plassere seg under 1. Og ikke fordi de smarte tror de er mindre smarte enn de er, men fordi ingen av dem har hatt muligheten til å plassere seg over 9.
Dette er ei pedagogisk forklaring av begrepet restriction of range – måten dette er gjort på i studiet gjør det vanskelig å oppdage. Men prinsippet er det samme.
Det er altså ikke slik at det ikke er sånn at det finnes dumme mennesker som tror de er smartere enn de er, eller motsatt. Men Dunning og Krugers artikkel dokumenterer ikke at det er noen lovmessighet i det, og heller ikke hva årsaken til det eventuelt er.
Norwegian