Dette er en gjenganger i diskusjoner om høybegavelse: Hva er kriteriet for å være evnerik? Her skal du få fasiten.
Enkelte mener grensa er 130 (altså alt fra 131) og oppover, for det er grensa for medlemsskap i Mensa. WISC-IV definerer normalområdet som 70 – 130, og setter også sånn sett grensa for evnerik ved 130. WISC‑V er rausere, og sier «Klart over gjennomsnittet» ved 115. Men det å bare se på tall snur etter min mening spørsmålet på hodet.
Når et barn blir testet for evnerikhet, er det i hovedsak to grunner til det. Den ene grunnen er å finne ut hva barnet vil komme til å klare: Det er ikke identifisert noen problemer, i hvert fall ikke av betydning, men barnet ønsker å ta en krevende utdannelse, og spørsmålet er om barnet kommer til å klare det. Jeg blir nesten aldri spurt om dette.
Den andre grunnen er at det er et eller annet ugreit med skolen, og det er spørsmål om evnerikhet kan være medvirkende faktor. De aller fleste henvendelsene jeg får er av dette slaget. Det som da egentlig er spørsmålet, er dette:
Når blir evnerikhet et problem?
Det er to svar på dette, et kort og et langt. Det korte svaret er som følger: Evnerikhet er aldri et problem i seg selv.
Jeg hører stadig vekk snakk om at ved den eller den IQ-skåren vil barnet begynne å slite sosialt og/eller kjede vettet av seg på skolen. Men hva sier forskningen? Jo, jo høyere IQ, jo lavere risiko for sosiale problemer eller problemer med skolen. Hvis du ikke tror meg, så se litteraturlista nederst.
Det aller viktigste kjennetegnet på intelligens er fleksibilitet. Intelligente barn tilpasser seg. Intelligente barn som ikke har noen diagnoser gjør unna de kjedelige leksene i en fei, og kan lese kvantefysikk eller middelalderhistorie etterpå.
Men hva skal til for å ta en akademisk krevende utdannelse? Ikke så mye – hvis du er motivert, er naturlig ryddig og strukturert, og IQ-en din er over 100, klarer du å komme inn på medisin med hardt arbeid og litt flaks. Dog: Jo høyere IQ, desto større mulighet vil du ha for å ha et sosialt liv ved siden av.
Jeg har WISC-testet ca 300 barn, så jeg begynner å få en viss oversikt.
Manglende tilpasset opplæring
Evnerikhet blir et problem hvis skolen ikke er fleksibel nok. Jo mer rigid skolen er, desto mindre hjelper det å være fleksibel selv. De barna som kjeder vettet av seg på skolen er typisk de som opplever at undervisninga går for langsomt, er for repeterende, og ikke får noen tilpasning. Det er altså skolen, ikke barnet, som bestemmer når evnerikhet blir et problem.
Diagnoser: Nevroutviklingsforstyrrelser
Et barn som har Asperger eller ADHD vil ha større risiko for problemer med å være fleksibel. De vil kunne slite med å lære seg ting selv om de i prinsippet er intelligente nok til å forstå det når de først har lært det. De kjeder seg lettere enn andre barn, og blir lettere frustrert. Derfor er det en overrepresentasjon av evnerike barn med ADHD eller Asperger blant skolevegrere, og det har fått mange til å tro at evnerike barn har høy risiko for Asperger eller ADHD. Men det er altså omvendt. Jo høyere IQ, desto lavere risiko for ADHD eller Asperger.
Diagnoser: Syn
Enkelte sjeldne synsforstyrrelser fører til stress og frustrasjon og ADHD-liknende symptomer. Jeg har identifisert en del sånne fordi de får sære utslag på WISC.
Diagnoser: ISP
Ok, dette er en diagnose jeg har finni på sjæl og som nok aldri kommer inn i diagnosemanualene: Ikke skolekompatibel personlighet. Skolen er ikke for alle, og det er ikke alle som er tålmodige nok av natur til å takle skolesituasjonen. Dette kan bli ekstra vanskelig ved høy IQ: Man kjeder seg, og selv om man av natur er tilpasningsdyktig, kan det være ei grense for hvor mye man gidder å tilpasse seg: IQ og personlighet spiller ikke helt på lag.
Giftige lærere
Skikkelig inkompetente lærere finnes, men jeg skal være ærlig og si at det har jeg sett svært lite til. Dette fenomenet er sjeldent, men selvsagt ille der det er. Det jeg har sett mer av er fastlåste konflikter hvor læreren ikke klarer å spille den profesjonelle part, men lærere er også mennesker, og trenger omtanke og kjærlighet.
Fasit
Fasiten er altså at grensa for evnerikhet må være flytende, fordi hvor stor rolle IQ spiller i risiko for skolevegring avhenger av mange faktorer. Jeg har sett høybegavelses-problematikk så langt nede som 120, men jeg ville vel satt 125 som en tommelfingerregel.
Norwegian