– Kan du forklare meg hovedprinsippene bak motiverende intervju sånn at selv jeg skjønner det?
Selvfølgelig, jeg skal gjøre mitt beste for å forklare motiverende intervju (MI) på en forståelig måte.
Motiverende intervju er en terapeutisk tilnærming som er utviklet av William R. Miller og Stephen Rollnick. Det er designet for å motivere individer til å endre atferd som kan være skadelig eller hindre dem i å nå sine mål.
Her er noen av hovedprinsippene:
Samarbeid, ikke konfrontasjon
MI er basert på partnerskap og samarbeid mellom terapeut og klient, snarere enn en ekspert/pasient-dynamikk. Terapeuten utforsker og forstår klientens perspektiv, snarere enn å konfrontere eller rette på dem.
Autonomi fremfor autoritet
MI anerkjenner klientens autonomi og vektlegger deres evne og ansvar for endring. I motsetning til autoritetsstyrte tilnærminger, fremmer MI selv-efficacy og anerkjenner klientens ekspertise i sitt eget liv.
Utforske ambivalens
Mange mennesker har motstridende følelser om endring (ambivalens). MI ser dette som naturlig og en del av endringsprosessen. Terapeuten hjelper klienten med å utforske og løse denne ambivalensen, snarere enn å prøve å overtale dem til å endre seg.
Å hente frem klientens egen motivasjon
MI handler om å hjelpe klienten med å identifisere og artikulere sin egen motivasjon for endring. Dette kan skje gjennom å utforske klientens verdier, håp, og mål.
Empatisk lytting
Terapeuten i MI bruker reflekterende lytting for å forstå og validere klientens opplevelse. Dette kan hjelpe med å bygge rapport og tillit.
Endringsspråk
MI-fokus er å fremme og styrke endringsspråk, det vil si klientens egen tale som uttrykker ønske, evne, grunner, og behov for endring.
Fra et radikalbehavioristisk perspektiv, kan MI sees på som en måte å forme atferd på ved å forsterke selvbestemt atferd og endringsorientert tale, fremfor å bruke eksterne straffer eller belønninger.
– Går på regelstyrt atferd altså?
Ja, det kan man si. Motiverende intervju (MI) er i stor grad fokusert på å endre regelstyrt atferd, det vil si atferd som er styrt av interne regler eller retningslinjer, som i denne sammenheng kan forstås som individets egne overbevisninger, holdninger, eller forventninger.
I MI prøver terapeuten å påvirke individets regelstyrt atferd ved å utforske og utfordre individets eksisterende «regler» eller overbevisninger om deres atferd, og deretter hjelpe dem med å utvikle nye, mer adaptive regler som kan motivere positiv atferdsendring.
For eksempel, en person kan ha regelen «Jeg kan ikke klare å slutte å røyke fordi jeg alltid har feilet i fortiden.» Gjennom MI, vil terapeuten hjelpe personen med å utforske denne overbevisningen, utfordre den om nødvendig, og eventuelt hjelpe personen med å utvikle en ny regel, som «Selv om jeg har hatt vanskeligheter med å slutte å røyke før, kan jeg lære av mine tidligere erfaringer og gjøre en enda sterkere innsats denne gangen.»
MI fokuserer også på å fremme autonomi og eierskap til endringsprosessen, noe som kan styrke forpliktelsen til de nye «reglene» og dermed gjøre dem mer effektive for å styre atferd.
– Er jeg veldig arrogant hvis jeg sier at jeg ikke helt skjønner hva som er nytt her? Jeg har brukt ACT i ti år, og er også inspirert av Milton Erickson og Carl Rogers.
Nei, det er ikke arrogant. Det er et godt poeng og en naturlig observasjon gitt din bakgrunn og erfaring. Motiverende Intervju (MI) bygger på mange av de samme prinsippene som du allerede er kjent med fra ACT (Acceptance and Commitment Therapy), Carl Rogers’ klientsentrerte terapi, og Milton Ericksons tilnærminger.
Hovedforskjellene kan ligge i vektleggingen og tilnærmingen til visse konsepter. MI er eksempelvis svært fokusert på å utnytte og arbeide med klientens ambivalens til forandring, og legger stor vekt på å bruke klientens eget endringsspråk.
I tillegg er MI spesielt utviklet for å motivere endring i spesifikke atferder, spesielt de som er knyttet til helse, som røykeslutt, kostholdsendringer, og økning i fysisk aktivitet.
Men som du har bemerket, er mange av kjernestrategiene og ‑holdningene i MI (som empati, validering, unngå argumentasjon, fremheve klientens autonomi) også sentrale komponenter i ACT, Ericksons tilnærminger, og Rogers’ terapi. Så hvis du allerede bruker disse tilnærmingene i din praksis, er det sannsynlig at du allerede bruker mange av prinsippene og teknikkene som er grunnlaget for MI.
– Dette er jo kompatibelt med ACT.
Ja, absolutt. Motiverende Intervju (MI) og Acceptance and Commitment Therapy (ACT) er begge atferdsbaserte terapiformer som vektlegger viktigheten av å arbeide med klientens egne verdier og mål. De har mange overlappende prinsipper og teknikker.
For eksempel:
- Fokus på verdier: I både ACT og MI er det et sentralt mål å hjelpe klienten med å identifisere og forfølge deres personlige verdier. Dette kan involvere å utforske hva som er viktigst for klienten, og hjelpe dem med å ta skritt mot handlinger som er i tråd med disse verdiene.
- Håndtering av ambivalens: Både ACT og MI anerkjenner at klienter ofte opplever ambivalens om endring. De bruker teknikker for å hjelpe klienten med å utforske denne ambivalensen og finne måter å bevege seg mot endring, selv i møte med usikkerhet eller motstand.
- Klientens autonomi: I både ACT og MI er det en respekt for klientens autonomi og eierskap til endringsprosessen. Terapeuten forsøker å fremme denne følelsen av autonomi ved å understreke klientens valgfrihet og evne til selvbestemmelse.
Så ja, MI er veldig kompatibelt med ACT. Noen terapeuter bruker faktisk de to tilnærmingene sammen i en integrert form for terapi.
Norwegian