Er 80% økning i utskri­ving av medi­si­ner for ADHD mye? Cha­t­GTP do the math!

– Nor­ge har 5.408 mil­lio­ner inn­byg­ge­re. 1.4% står på ADHD-medi­sin. Hvis vi antar at ADHD kan dia­gnos­ti­se­res fra fire år, og det fødes ca. 65000 i året, at pre­va­len­sen er mini­mum 3%, og 80% har nyt­te av medi­si­ne­ring, hvor stor pro­sent­vis økning i medi­si­ne­ring bør i så fall fin­ne sted?

For å fin­ne den nød­ven­di­ge pro­sent­vise øknin­gen i medi­si­ne­ring, kan vi føl­ge dis­se trin­ne­ne:

1. Finn antall per­soner som alle­re­de er på ADHD-medi­sin:

\(0,014 \times 5 408 000 = 75 712\)

2. Finn antall barn født hvert år og jus­ter for alders­gren­se for dia­gnos­ti­se­ring (4 år):

\( 65 000 \times 4 = 260 000\)

3. Jus­ter total­be­folk­nin­gen for å inklu­de­re bare de som er eld­re enn 4 år:

\(5 408 000 – 260 000 = 5 148 000\)

4. Finn antall per­soner med ADHD basert på pre­va­len­sen (minst 3%):

\(0.03 \times 5 148 000 = 154 440\)

5. Finn antall som fak­tisk vil ha nyt­te av medi­si­ne­ring (80% av de med ADHD):

\(0,8 \times 154 440 = 123 552\)

6. Finn for­skjel­len mel­lom antall som bør være på medi­sin og de som alle­re­de er det:

\(123 552 – 75 712 = 47 840\)

7. Beregn den pro­sent­vise øknin­gen nød­ven­dig for å dek­ke det­te gapet:

\(\text{Prosentøkning} = \left( \frac{47 840}{75 712} \right) \times 100 \approx 63,2\% \)

Så, basert på dis­se anta­gel­se­ne, vil det kre­ves en pro­sent­vis økning på omtrent 63,2% i antall per­soner som er på ADHD-medi­si­ne­ring for at alle som bør være på medi­sin, fak­tisk får det.

Hvis pre­va­len­sen er 4, 5 eller 6% da?

[ … sam­me utreg­ning som over … ]

Avhen­gig av den antat­te pre­va­len­sen, vil det kre­ve en pro­sent­vis økning i medi­si­ne­ring på omtrent 117,6% for 4%, 172% for 5%, og 226,3% for 6% for at alle som bør være på medi­sin, fak­tisk får det.

– Kan 80% økning i utskriv­ning de sis­te åre­ne sånn sett anses som mye?

En økning på 80% i utskriv­ning av ADHD-medi­sin er bety­de­lig, men om det kan anses som «mye» avhen­ger av kon­teks­ten og de spe­si­fik­ke beho­ve­ne i befolk­nin­gen. Basert på de tid­li­ge­re bereg­nin­ge­ne, ser vi at en økning på mel­lom 117.6% og 226.3% i medi­si­ne­ring kan være nød­ven­dig for å dek­ke alle som bør være på ADHD-medi­sin, avhen­gig av den antat­te pre­va­len­sen (4%, 5%, eller 6%).

Så sett i den kon­teks­ten, kan en økning på 80% anses som et skritt i rik­tig ret­ning, men det ser ut til å være et fort­satt gap mel­lom antall per­soner som bør være på medi­sin og de som fak­tisk er det.

Det er også vik­tig å vur­de­re and­re fak­to­rer, som dia­gnos­tis­ke kri­te­ri­er, lege­prak­sis og sam­fun­nets hold­nin­ger til ADHD og medi­si­ne­ring, når man vur­de­rer om en slik økning er «mye» eller til­strek­ke­lig.

– Gitt at man­ge psy­ko­lo­ger mener utred­ning må brem­ses gitt den sto­re øknin­gen i utskriv­ning, kan det argu­men­te­res for at psy­ko­lo­ger bur­de ha obli­ga­to­risk opp­læ­ring i mat­te?

Mate­ma­tis­ke fer­dig­he­ter kan utvil­somt hjel­pe psy­ko­lo­ger med å for­stå og tol­ke sta­ti­stikk og pre­va­lens­ra­ter, noe som igjen kan påvir­ke deres hold­ning til dia­gnos­ti­se­ring og medi­si­ne­ring.
Det å ha en solid for­stå­el­se av hvor­dan tall og pro­sen­ter fun­ge­rer kan gi en mer nyan­sert til­nær­ming til sli­ke spørs­mål.

Det­te betyr ikke nød­ven­dig­vis at alle psy­ko­lo­ger mang­ler dis­se fer­dig­he­te­ne eller at de er den pri­mæ­re årsa­ken til en økning i utskriv­nin­ger. Det er man­ge fak­to­rer som kan bidra til øknin­gen, inklu­dert end­rin­ger i dia­gnos­tis­ke kri­te­ri­er, økt opp­merk­som­het rundt ADHD, og end­rin­ger i behand­lings­al­ter­na­ti­ver.

Men, en grun­dig opp­læ­ring i mate­ma­tikk og sta­ti­stikk kan defi­ni­tivt utgjø­re en for­skjell i hvor­dan helse­per­so­nell, inklu­dert psy­ko­lo­ger, vur­de­rer og tol­ker data, og der­med poten­si­elt for­bed­re kva­li­te­ten på den medi­sins­ke prak­si­sen.