Tirader fra Rolf Marvin Bøe Lindgren

Kun­ne man vir­ke­lig sen­de unger med ADHD til sjøs i gam­le dager, så klar­te de seg?

I 1775 beskri­ver den tys­ke legen Melchior Adam Wei­kard  det han kal­ler Man­gel der Auf­merk­sam­keit i et kapit­tel i boka «Der Phi­lo­sop­his­che Arzt» (Bark­ley & Peters, 2012).

I 1798 beskri­ver den skots­ke legen Sir Alex­an­der Crich­ton opp­merk­som­hets­svikt (Lan­ge & al., 2010) som

The mor­bid alte­ra­tions to which atten­tion is sub­ject, may all be redu­ced under the two following heads:

First. The incapacity of atten­ding with a neces­sa­ry degree of con­stancy to any one object.

Second. A total sus­pen­sion of its effects on the brain.

The incapacity of atten­ding with a neces­sa­ry degree of con­stancy to any one object, almost always ari­ses from an unna­tu­ral or mor­bid sen­si­bi­li­ty of the ner­ves, by which means this facul­ty is inces­sant­ly wit­hdrawn from one impres­sion to anot­her. It may be eit­her born with a per­son, or it may be the effect of acci­den­tal dise­a­ses.

When born with a per­son it beco­mes evi­dent at a very ear­ly peri­od of life, and has a very bad effect, inas­much as it ren­ders him inca­pab­le of atten­ding with con­stancy to any one object of edu­ca­tion. But it sel­dom is in so great a degree as totally to impe­de all instruc­tion; and what is very for­tu­na­te, it is gene­ral­ly dimi­nis­hed with age. (Crich­ton, 1798, reprint p. 203

Sir Geor­ge Fre­de­ric Still reg­nes som grunn­leg­ger av bri­tisk pedia­tri. I 1902 holdt han en serie fore­les­nin­ger hvor han beskri­ver atferd som stem­mer med det som nå kal­les ADHD (Lan­ge & al., 2010).

Det som er gjen­nom­gå­en­de her er at det ser ut som en til­stand som gir bety­de­li­ge funk­sjons­vans­ker. Det er ikke noe det er lett å leve med. De som had­de lop­per i blo­det, dro til sjøs noen år, og så kom hjem som sin­di­ge­re men­nes­ker, had­de nep­pe ADHD. Se også ADHD er ikke det du tror det er.

Førs­te beskri­vel­se av medi­si­ne­ring av ADHD kom i 1937, da Char­les Brad­ley, som arbei­det på et syke­hus for barn med sto­re atferds­vans­ker, opp­da­get at halv­par­ten av tred­ve barn som fikk ben­zed­rin (opp­rin­ne­lig for å let­te hode­pine etter rygg­margs­prø­ve) ble flin­ke­re til å kon­sen­tre­re seg, og fikk bed­re karak­te­rer (Brad­ley, 1937). 

ADHD er ikke lop­per i blo­det. Det er en alvor­lig svikt i evnen til å hol­de på opp­merk­som­het, og gir bety­de­lig funk­sjons­ned­set­tel­se på en rek­ke områ­der. En sjø­mann med ADHD vil ha stor ris­ko for å ende opp som havne­boms.