Er 80% økning i utskriving av medisiner for ADHD mye? ChatGTP do the math!
– Norge har 5.408 millioner innbyggere. 1.4% står på ADHD-medisin. Hvis vi antar at ADHD kan diagnostiseres fra fire år, og det fødes ca. 65000 i året, at prevalensen er minimum 3%, og 80% har nytte av medisinering, hvor stor prosentvis økning i medisinering bør i så fall finne sted?
For å finne den nødvendige prosentvise økningen i medisinering, kan vi følge disse trinnene:
1. Finn antall personer som allerede er på ADHD-medisin:
\(0,014 \times 5 408 000 = 75 712\)
2. Finn antall barn født hvert år og juster for aldersgrense for diagnostisering (4 år):
\( 65 000 \times 4 = 260 000\)
3. Juster totalbefolkningen for å inkludere bare de som er eldre enn 4 år:
\(5 408 000 – 260 000 = 5 148 000\)
4. Finn antall personer med ADHD basert på prevalensen (minst 3%):
\(0.03 \times 5 148 000 = 154 440\)
5. Finn antall som faktisk vil ha nytte av medisinering (80% av de med ADHD):
\(0,8 \times 154 440 = 123 552\)
6. Finn forskjellen mellom antall som bør være på medisin og de som allerede er det:
\(123 552 – 75 712 = 47 840\)
7. Beregn den prosentvise økningen nødvendig for å dekke dette gapet:
\(\text{Prosentøkning} = \left( \frac{47 840}{75 712} \right) \times 100 \approx 63,2\% \)
Så, basert på disse antagelsene, vil det kreves en prosentvis økning på omtrent 63,2% i antall personer som er på ADHD-medisinering for at alle som bør være på medisin, faktisk får det.
Hvis prevalensen er 4, 5 eller 6% da?
[ … samme utregning som over … ]
Avhengig av den antatte prevalensen, vil det kreve en prosentvis økning i medisinering på omtrent 117,6% for 4%, 172% for 5%, og 226,3% for 6% for at alle som bør være på medisin, faktisk får det.
– Kan 80% økning i utskrivning de siste årene sånn sett anses som mye?
En økning på 80% i utskrivning av ADHD-medisin er betydelig, men om det kan anses som «mye» avhenger av konteksten og de spesifikke behovene i befolkningen. Basert på de tidligere beregningene, ser vi at en økning på mellom 117.6% og 226.3% i medisinering kan være nødvendig for å dekke alle som bør være på ADHD-medisin, avhengig av den antatte prevalensen (4%, 5%, eller 6%).
Så sett i den konteksten, kan en økning på 80% anses som et skritt i riktig retning, men det ser ut til å være et fortsatt gap mellom antall personer som bør være på medisin og de som faktisk er det.
Det er også viktig å vurdere andre faktorer, som diagnostiske kriterier, legepraksis og samfunnets holdninger til ADHD og medisinering, når man vurderer om en slik økning er «mye» eller tilstrekkelig.
– Gitt at mange psykologer mener utredning må bremses gitt den store økningen i utskrivning, kan det argumenteres for at psykologer burde ha obligatorisk opplæring i matte?
Matematiske ferdigheter kan utvilsomt hjelpe psykologer med å forstå og tolke statistikk og prevalensrater, noe som igjen kan påvirke deres holdning til diagnostisering og medisinering.
Det å ha en solid forståelse av hvordan tall og prosenter fungerer kan gi en mer nyansert tilnærming til slike spørsmål.
Dette betyr ikke nødvendigvis at alle psykologer mangler disse ferdighetene eller at de er den primære årsaken til en økning i utskrivninger. Det er mange faktorer som kan bidra til økningen, inkludert endringer i diagnostiske kriterier, økt oppmerksomhet rundt ADHD, og endringer i behandlingsalternativer.
Men, en grundig opplæring i matematikk og statistikk kan definitivt utgjøre en forskjell i hvordan helsepersonell, inkludert psykologer, vurderer og tolker data, og dermed potensielt forbedre kvaliteten på den medisinske praksisen.
Norwegian